Jeg flyttet inn i en «sosialbolig» på Lademoen. Nå må vi tenke nytt!

Når det flere steder i byen er hele kvartaler med kommunale boliger, risikerer vi at det forslummer områdene de ligger i. Her er mine tanker om hva som bør gjøres!

  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

  • En godt voksen mann fra Syria sitter på trappa utenfor huset han bor på Lademoen. Han har god utdanning men får ikke jobb i Norge.
  • En rusmisbruker dunker på døra fordi han er på jakt etter dop eller penger. I leiligheten for en flyktning med krigstraumer. Dunkingen fører til at han blir livredd og tror at han er tilbake i krigen.
  • På Lademoen har det vært ca 400 kommunale boliger. Det er mange i en liten bydel. Mange av beboerne har utfordringer med fattigdom, rus, psykisk sykdom, jobb eller annet. Drukner de i mengden når det er så mange?

For en tid siden ble jeg utfordret av en representant for velforeningen på Lademoen til å forsøke å bo en periode i en kommunal leilighet for å kjenne på kroppen hvordan det kan være. Jeg tok utfordringen. Et opphold på noen uker gir meg naturligvis ikke de samme erfaringene som en som bor permanent i en kommunal bolig, men som folkevalgt medlem av arbeids- og sosialkomiteen i bystyret har det gitt meg mye mer forståelse og kunnskap enn om jeg bare leste kommunale sakspapirer.

Oppgradering av fellesareal er noe Utne mener bør bli prioritert.   Foto: PRIVAT

LES OGSÅ: Trondheim trenger flere rimelige utleieboliger

Lademoen er en bydel med sosiale utfordringer. Innbyggerne tjener mindre, har lavere utdanning og mottar mer sosialhjelp enn innbyggerne i det fleste andre bydelene i Trondheim. Men det er også en bydel med ressurser. En aktiv velforening, frivilligsentralen, menigheten, Svartlamon, Rosendal Teater, barnehagene, Lilleby skole og flere andre. Med sin beliggenhet i utkanten av sentrum er Lademoen et attraktivt boområde for mange. Tenk bare på hva Bakklandet var for femti år siden, og hva det er blitt i dag.

LES OGSÅ: En grønn boligpolitikk - vi foreslår en tredje boligsektor

Et områdeløft på Lademoen krever en stor og langsiktig satsing i bydelen. Oppgradering av Innherredsveien som Miljøgate, en idé som lenge ble bekjempet av Arbeiderpartiet, vil bety mye. Men det er ikke nok. På Saupstad, hvor vi har hatt et områdeløft i mange år, bidrar nye skoler og ikke minst den nye idrettshallen til å løfte området. Folk reiser fra andre bydeler til Kolstad for å drive med eller se på idrett. Det styrker stoltheten over å bo i bydelen. Lilleby skole er under renovering, men vi trenger også andre nyinvesteringer, ikke minst idrettsanlegg. Tenk på hva en idrettshall kan bety for barn og unge i bydelen. Kanskje kunne den bygges på Buranbanen? Eller på grenseområdet mot Nyhavna?


LES OGSÅ: Boligmarkedet i byene har et problem vi ikke kan bygge oss ut av

Et områdeløft innebærer også at man lytter til befolkningen i området slik at det som gjøres av tiltak er basert på folks ønsker. Og de ressursene som allerede er i bydelen blir bedre koordinert. Mange aktører og ressurssterke enkeltmennesker gjør en fantastisk innsats på Lademoen, men det virker som om man har et stort potensiale i å samarbeide bedre.

Men hva med de kommunale boligene opp i dette. Den leiligheten jeg bodde i, var nyoppusset, slik alle kommunale boliger blir når nye leietagere kommer inn. Trappeoppgangen så derimot ikke ut til å være malt på flere tiår. Årsaken er sannsynligvis at hundrevis av kommunale boliger til en verdi på rundt en milliard kroner står tomme. Regningen for dette betales av leietagerne gjennom høyere husleie enn nødvendig og gjennom innsparing på vedlikeholdet av fellesarealer inne og ute. Det sier seg selv at det gjør boligene mindre attraktive både for de som bor der og for naboene.

Les også: Riv Svartlamoen, og bygg høyhus

Når det flere steder i byen er hele kvartaler med kommunale boliger, risikerer vi at det forslummer områdene de ligger i. De store leiegårdene med mange kommunale leiligheter bør selges til utbyggere som kan oppgradere både byggene og ikke minst omgivelsene. Pengene som frigjøres kan brukes til å kjøpe nye og mer egnede boliger rundt omkring i hele byen. I dag har kommunen for mange små boliger og for få større familieboliger.

Høyre har presset på for at kommunen skal selge flere av de tomme leilighetene. Det har gått for sakte. Ikke minst bør flere beboere i kommunale leiligheter hjelpes til å kjøpe leiligheten de bor i. Mange beboere som bor mer eller mindre kortsiktig i kommunale boliger bidrar til manglende følelse av eierskap med de konsekvenser det har for hvordan man tar vare på både boligen og ikke minst omgivelsene rundt. Når du bor et sted midlertidig, etablerer du ikke de samme relasjonene til naboene og du engasjerer deg ikke like mye i frivilligheten i bydelen. Du skal jo likevel flytte derfra

LES OGSÅ: Dette markedet er absurd

Jeg har et godt inntrykk av det arbeidet Trondheim Eiendom og deres ansatte gjør som forvaltere av de kommunale boligene. Det er vi som folkevalgte som må gi Trondheim Eiendom riktige rammebetingelser. Mye har skjedd gjennom vedtaket av ny boligpolitisk plan, men det trengs noen større grep for å omforme de områdene som har størst konsentrasjon av kommunale boliger.

De sosiale utfordringene som vi har på Lademoen og noen andre bydeler, må løses i form av bedre tjenester fra kommunen og bedre samarbeid mellom de forskjellige tjenestene. Hvis vi i tillegg legger til rette for byfornyelse, er jeg overbevist om at de som bor der selv greier å skape en attraktiv bydel hvor naboer hjelper naboer og folk får lyst til å flytte inn i bydelen.

LES OGSÅ: Trondheims tomme hus bør bli en ressurs, ikke en belastning

LES OGSÅ: 3000 underskrifter fra innbyggerne i Østbyen burde være nok til å få bli med i prosessen

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå