Vi bør tenke annerledes om barn og TikTok!

Mamma, kan vi se på TikTok i stedet for å lese bok i kveld?

Vi må anerkjenne at TikTok betyr noe for dem og spiller en rolle i hvordan de gjør sin verden forståelig, skriver kronikkforfatteren.   Foto: Jessica Hill

Saken oppdateres.

Tiåringen i huset hadde glatt valgt en halvtime med skrolling framfor en traust bok. I en evig strøm av korte videoer med memes, baking, danser og søte dyr med solbriller, er TikTok en kilde til latter, læring og underholdning. Barn kopierer, danser og leker, og resultatet deles med verden. TikTok har alt, og ungene digger det. Det finnes knapt et norsk barn som ikke forholder seg til TikTok på et eller annet nivå, mens vi voksne er litt mer ambivalente til all denne eksponeringen. Det er jo heller ikke uten grunn. Allikevel mener jeg at TikTok ikke kan reduseres til vurderinger av skade og nytte. Spørsmålet vi bør stille oss oftere er ikke hvorvidt TikTok er skadelig eller ikke, men hvordan barn selv opplever og erfarer TikTok.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Overvåker TikTok barna dine?

Eksplosiv popularitet. Noe er det altså. TikTok har blitt enormt populært og er nå en av verdens aller mest nedlastete apper. Hele 65 prosent av norske 9-18 åringer bruker TikTok ifølge Medietilsynet, og halvparten av norske niåringer har sosiale medier av en eller annen sort. Populariteten til TikTok har eksplodert. Mediet var så lite kjent at Medietilsynet ikke hadde den med som kategori i Barn- og medieundersøkelsen før i 2020. Det hele kom litt brått på.

Tiåringen i huset hadde glatt valgt en halvtime med skrolling framfor en traust bok, skriver kronikkforfatteren.   Foto: PRIVAT

TikTok som overhengende trussel. Men til slutt luktet vi voksne lunta og tok til tastaturet. I kronikk på kronikk får vi fortalt hvilken fare TikTok er: Et udyr som gjør deg avhengig, ødelegger selvtilliten, utnytter barn økonomisk, overvåker oss, viser selvmordsvideoer, inspirerer til farlige utfordringer, og bobler over av hatkommentarer.

Undervurderer vi barna? Med slike overskrifter er det ikke rart at det er skremmende at så mange barn bruker appen. Jeg lurer på om disse måtene å snakke om TikTok på, gjør at vi undervurderer barn og unges evner til å reflektere over og vise motstand til de dimensjonene vi voksne er redde for? Jeg har blitt veldig nysgjerrig på hvorfor TikTok appellerer til barn og hva TikTok faktisk er for dem. Barn er ikke passive mottakere for inntrykk, men driver aktivt med meningsskaping i sine møter med både teknologi og andre mennesker. Vi må anerkjenne at TikTok betyr noe for dem og spiller en rolle i hvordan de gjør sin verden forståelig. Gjennom skole, foreldre, media, erfaring og hverandre tilegner barn og unge seg kompetanse om nettvett og tilstedeværelse på sosiale medier. Så hvorfor handler kronikkene om TikTok så lite om hva barn og unge selv mener?

LES OGSÅ: Digital vold gir jenter munnkurv

TikTok er integrert i barns hverdagsliv. I mitt masterprosjekt har jeg gått rett til kilden og intervjuet barn om TikTok. I disse samtalene har jeg blitt overrasket over mye barna selv forstår om de tema våre bekymringer dreier seg om. Gjennom samtalene med barna fikk jeg innsikt i hvordan de gjør vennskap på TikTok, hvordan de bruker TikTok for å lære nye ting, for å utøve hobbyer, og kanskje mest sentralt av alt, for å ha det gøy og moro! I mine samtaler ser jeg at TikTok er integrert i barnas sosiale liv og leven. En jente lager en video hvor hun får kjefta fra seg en hendelse fra håndballbanen. En annen spiller Fortnite og deler på TikTok. En har en kanal hvor han legger ut tegningene sine. Til og med kjærestedrama tas inn i TikTok. TikTok veves tett sammen med andre sosiale sfærer i barnas liv. Det finnes ikke noe inne på TikTok og utenfor TikTok. De kan ikke lenger skilles fra hverandre. TikTok er en ny variant av håndballtreningen, av tegning, av å se på en film. TikTok er hverdagslig. TikTok er kultur. TikTok er blitt en del av måten de gjør livene og relasjonene sine på.

LES OGSÅ: Selvlært, selverklært og selvsikker

Vi må ikke ta for gitt at vi vet hva barn kan og ikke kan. Når jeg har snakket med barn om TikTok, ser jeg at barn har overraskende stor kunnskap om TikToks farer og gleder. De reflekterer rundt regler, tenker gjennom hva de legger ut og tar selvstendige valg. Ikke minst har de laget seg strategier for hvordan de best håndterer appen. Slik kjennskap om barns livsverden får vi ikke øye på om vi ikke lytter til barna. Vi snakker om TikTok som om det er noe barn blir utsatt for, mens i realiteten er det noe barn aktivt interagerer med.

Poof! Så var TikTok borte. TikTok kommer til å forsvinne. Vi forbruker apper som om de var engangsmunnbind på trikken. Vi plukker de opp og kaster til side til fordel for nye nytt og forlokkende. Det viser at utfordringene som oppstår i møter mellom barn og sosiale medier neppe kommer til å forsvinne med det første, de bare skifter arena. Så det viktigste nå er ikke å avgjøre en gang for alle om TikTok er skadelig eller ikke, det finnes det neppe et entydig svar på. Så kanskje skal vi heller bruke mer tid på å undersøke hva TikTok er for barna selv. Hva gir det dem? Hvordan resonnerer de? Hva er viktig for dem? Hva gjør barn egentlig på TikTok, og hvilken rolle spiller TikTok i barns liv? Hva er egentlig greia? Min forskning viser at barn bruker TikTok på en kompleks og rik måte, og at relasjoner oppstår, forsterkes og forvitrer på TikTok, slik de gjør i andre sosiale arenaer. Vi skal ikke ta for gitt at TikTok er det samme for barn som det er for oss. Vi har vokst opp i en annen verden, det som er sant for oss er ikke nødvendigvis sant for dem. Dette er deres verden. Vi må møte dem der de er og vi må henge med i svingene.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå