Ap og flertallet lurer seg unna

Ap, SV, Sp og MDG har hatt makten i Trondheim i snart 20 år. Men skylder konsekvent på andre når noe er galt. Enten er det kommunedirektøren, Stortinget, regjeringen, eller opposisjonen, som har skylda. 

Venstres Erling Moe (t.h.), Pensjonistpartiets Morten Kokaas, Høyres Ingrid Skjøtskift og Frps Elin Marie Andreassen da de la frem sitt alternative skolebudsjett. Nå svarer de rødgrønne på utspill de siste ukene.  Foto: Kim_Nygaard

Saken oppdateres.

Et innlegg fra Ap og flertallets gruppeledere 5. desember vitner om ansvarsfraskrivelse. I de 20 årene Ap med flere har hatt makten, har de gjort små endringer i kommunedirektørens budsjettforslag, og konsekvent unnlatt å ta noen større grep for å endre kurs. De feiger ut denne gangen også.

Isteden har de åpenbart lagt følgende strategi: «Snakk bare om inndekning, så slipper vi å få en bredere budsjettdebatt om skolene, sykehjemmene, bo- og aktivitetstilbudene». Ap og flertallet har fått kritikk for at de ikke forstår utfordringene i Trondheims-skolen. De svarer med tallmagi når de hevder at budsjettforslaget gir 231 millioner mer til skolen. Realiteten er at de foreslår omkring 20 millioner kroner til neste år, til drift, bemanning og spesialundervisning.

LES OGSÅ: - Det er opplagt at det drives rovdrift på skoleansatte nå

Hver skole kan med andre ord regne med å få rundt 300 000 kroner mer til å styrke bemanningen til neste år. Det er mindre enn de gir til ny rådgiver for varaordføreren. Rektorene mener skolene trenger 100 millioner kroner til å styrke driften, til flere lærere og mer spesialundervisning. Vi når heller ikke opp i det, men foreslår 50 millioner kroner for 2021, med økning til 70 millioner de neste tre årene. Og vi ønsker å gi skolene mer tillit og større frihet til å prioritere hvordan pengene blir brukt, fordi skolene også har noen ulike utfordringer. Det er godt mulig at vi bør ta et tverrpolitisk løft neste år, og øke skolebudsjettet enda mer. Vi vil utfordre flertallet til å bidra til et slikt skoleløft, et løft som handler både om penger og tillit.

Trondheim har en god skole. Dyktige lærere, rektorer og andre ansatte. Motiverte elever. Og gjennom mange år har et samlet bystyre stått bak bygging og opprusting av mange skoler. Likevel har skolen store utfordringer. Det er få søkere til rektorstillinger, og store utskiftinger. Rektorene har for lite økonomisk armslag. Lærerne er overarbeidet. Et samlet politisk miljø har ikke vært tøffe nok til å prioritere skolen. Men det overrasker oss at flertallet ikke har vært klar over utfordringene i skolen. Varslene har vært der, fra organisasjonene og de ansatte. Foreldreopprøret har satt det på spissen.

LES MER: Hyppige rektorbytter i Trondheim: - Det kan se heftig ut

Ap og flertallets budsjett er preget av mangel på nytenkning. Her skal alt gjøres som det er gjort i alle år. Ingen tanker om at også Trondheim kommune må omstille seg. Resultatet er at handlingsrommet blir mindre, og det blir vanskeligere å svare på nye behov. I budsjettforslaget til Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet og Venstre, dekker vi en del av de økte kostnadene ved å redusere sparingen. I stedet for å spare 1,7 milliarder kroner, sparer vi 1,3 milliarder kroner, regnet over fire år. Det er ansvarlig overfor fremtidige generasjoner. Og det er ansvarlig overfor skolene, sykehjemmene, bo- og aktivitetstilbudene, og de som trenger et løft.

Ap og flertallets avvisende holdning til private har en pris, som byens innbyggere taper på. Vi vet at innslag av private tilbud er bra for kvaliteten og bredden i tjenestene, og vi vet at det bidrar til innovasjon og nye måter å skape velferdstjenester på. De som sier tvert nei til at private skal få bidra, og erklærer dem uønsket, sier også nei til disse fordelene. I 20 år har Ap og flertallet stengt for at private skal bidra til kommunens tjenester. De sier nei til private som vil bygge skoler (som kommunen selvsagt skal drive), og de ønsker ikke private barnehager (som er helt nødvendig for full barnehagedekning) og sykehjem (med samme krav til drift som de kommunale).

LES OGSÅ: Trondheim kommune - how dare you!

Ap og flertallets ambisjon om at kommunen skal satse storstilt i eiendomsbransjen, og etablere et omfattende subsidiert og prisregulert boligtilbud, viser samme anti-privatholdning. Det kommer til å koste kommunen dyrt, og gå på bekostning av dem som trenger rimelige, kommunale boliger. Det sløses allerede bort titalls millioner årlig på den kommunale boligforvaltningen, derfor må det drives mer, ikke mindre effektivt.

Ap og flertallet avviser i sitt innlegg at det er mulig for kommunen å drive annerledes. Det utfordrer vi. Kommunens velferdstjenester skal, selvsagt, i all hovedsak være drevet av kommunen. Og det skal være samme krav til sykehjem enten de er drevet av kommunen, ideelle eller private. Men vi ser ingen grunn til at det overhodet ikke skal være noen alternativ til kommunal drift, og at de som trenger kommunale tjenester ikke skal ha noen form for valgfrihet. Ap i Trondheim har faktisk beveget seg i feil retning når det gjelder konkurranse. De har blitt stadig mer imot det. Det som forbauser oss er at Senterpartiet også har beveget seg i samme retning, og går for mer kommunalt monopol og imot konkurranse og private initiativ. I vårt budsjettforslag ønsker vi private velkommen til å bidra. Fordi det gir bedre tjenester og større valgfrihet.

Høyt sykefravær koster, både i kroner, kvalitet og produktivitet. Men Ap og flertallet har vært sørgelig passive. I budsjettet deres er det knapt nevnt. I vårt budsjett legger vi inn penger til nye tiltak, og setter et mål om at fraværet skal ned. Netto innsparing til neste år er tre millioner kroner. En liten sum, som angir retning. Flertallet raljerer over dette, og viser ingen ambisjoner om å få sykefraværet ned. I flertallets budsjett budsjetteres det fortsatt med ti prosent sykefravær neste år.

LES OGSÅ: Skoleforsker: Jeg har i mange år sett krisen i trondheimsskolen komme

Det totale driftsbudsjettet for Trondheim kommune er på 16 milliarder kroner i 2021. Selvsagt finnes det handlingsrom til å gjøre endringer. Det krever vilje til å tenke nytt, og til å gjøre tydelige prioriteringer. Og, kanskje først og fremst, krever det evne til å erkjenne hva slags ansvar man har, og ikke skylde på andre.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå