Skoleledelse og næringsliv

De aller fleste utdanningstilbud for skoleledere retter i svært liten grad oppmerksomheten mot skoleleders nøkkelrolle som samarbeidspartner med næringslivet. 

Debattanten er opptatt av hvordan den videregående skolen kan møte næringslivets kompetansebehov og trekker blant annet fram Guri Kunna vgs. på Frøya.  Foto: Trøndelag fylkeskommune

Saken oppdateres.

Hvis skolen skal kunne ivareta rollen som samfunnsutvikler på en formålstjenlig måte, er det viktig at skoleleder både har et perspektiv på, og en faglig forståelse for, nødvendigheten av et velfungerende partnerskap mellom skole og næringsliv. Det er derfor både nødvendig og riktig å gi kommende rektorer og andre skoleledere veiledning og nyttige verktøy for dette arbeidet gjennom den formelle utdanningen som tilbys innen skoleledelse og rektorutdanning.

Historien viser at det tar lang tid å endre den offentlige videregående skolen. Den viktigste kompetanseprodusenten av fagarbeidere til næringslivet har en tendens til å løpe etter utviklingen heller enn å være i forkant. Dette skyldes trolig flere faktorer. En vesentlig faktor kan være omstendige og tidkrevende prosesser i offentlig byråkrati frem mot en beslutning.

LES OGSÅ: Den gode videregående skolen i Trøndelag

En annen kan være at skoleeier og skolen selv ikke evner å utnytte det handlingsrommet som allerede ligger i styringsdokumenter og læreplaner, og her er skoleleders kompetanse og erfaring av avgjørende betydning. Rektor må være så tett på det næringslivet hans/hennes skole skal betjene at skolen og næringslivet sammen kan utnytte det faglige og pedagogiske handlingsrommet som ligger i læreplanene.

I en kronikk i Adresseavisen i 2014 skrev undertegnede under tittelen profilskoler blant annet om hvordan den videregående skolen kan møte næringslivets nåværende og fremtidige kompetansebehov på best mulig måte: Det kan skje gjennom at skolens faglige profil blir styrket blant annet gjennom opprettelse av kompetansesenter i tilknytning til skolen. Undertegnede pekte den gang på fordelene med, og viktigheten av, at større og sterkere fagmiljø vil være bedre i stand til å utnytte det handlingsrommet som ligger i sentrale læreplaner og følgelig spisse opplæringen inn mot ønsket kompetanse fra det enkelte fagmiljø.

LES OGSÅ: Behold nærskoleprinsippet

I denne forbindelse ble nevnt mindre, men likevel svært viktige fagområder. Kronikken om profilskoler utløste et ikke ubetydelig engasjement både for og imot en slik modell. Med henvisning til det utviklingsarbeidet og den kompetanseproduksjonen som skjer i tilknytning til Blått kompetansesenter og Guri Kunna videregående skole på Frøya, tillater jeg meg å mene at modellen står seg godt!

I sin produksjon av fremtidig kompetanse må den videregående skolen forholde seg til raske samfunnsendringer, utvikling av digital teknologi, endringer i arbeidsmarkedet og globalisering. Dette betyr at komplekse, fagovergripende og flerfaglige kompetanser blir stadig viktigere. I et slikt perspektiv vil rektor og skoleleder som ikke har tilstrekkelig forankring i næringslivet, trolig ha betydelige utfordringer med å svare opp bestillingene fra arbeids -og næringslivet.

For å møte nye og endrede kompetansebehov kan løsningen være at noen skoler utvikler sin kompetanseproduksjon gjennom enda tettere samarbeid og samhandling både med næringslivet og forsknings – og utviklingsmiljø. Dette støttes i dag av flere fagmiljøer som fremhever mer kvalitet og bedre kobling mellom utdanning, forskning og næringsliv som en av de viktigste suksessfaktorene for økt produktivitetsvekst og bedre konkurranseevne.

LES OGSÅ: Ingen jobb uten fagbrev eller høyere utdanning

Med bakgrunn i egne erfaringer som skoleleder både i ungdomsskole og videregående opplæring gjennom en mannsalder, er forpliktende partnerskap mellom offentlig og privat næringsliv og skole avgjørende for å produsere og rekruttere nødvendig og god kompetanse til riktig tid. Dette gir gjensidig nytte ved å øke kvalitet og relevans i opplæringen, og styrker næringslivets rekrutterings og kompetanseutvikling. Dette vil også sikre elevene tilgang på oppdatert utstyr og materiell i utstyrskrevende utdanningsprogrammer samtidig som det kan bidra til å bedre skolenes driftsøkonomi.

Universitetenes masterprogram innen skoleledelse samt dagens rektorutdanning er kvalitativt gode utdanningstilbud for nåværende og kommende skoleledere og rektorer. Selv om det gis muligheter for at man individuelt eller i par/gruppe kan gjøre valg for temaer knyttet til skole – næringsliv, vil jeg likevel mene at disse utdanningene ville stått seg bedre med et obligatorisk emne innen skoleledelse og næringsliv. Koblingen skole – næringsliv har tradisjonelt sett primært omfattet de såkalte yrkesfagene i videregående skole og vært knyttet til praktisk yrkesorientering (praksisuke/utplassering i arbeidslivet) i ungdomsskolen.

LES OGSÅ: Del 1 i serien «Trøndelag redder verden»: Slik skal Trøndelag brødfø verden

Selv om det har skjedd en positiv utvikling de senere årene, mener undertegnede det er på høy tid å forsterke arbeidet med å koble de klassiske teorifagene og studieforberedende utdanningsprogrammer tettere opp mot næringslivet. Dette vil representere nye og spennende utfordringer som følgelig også vil medføre behov for kompetanseutvikling og kompetansepåfyll innen skoleledelse.

For å videreutvikle allerede kvalitativt gode utdanningstilbud innen skoleledelse, kan det være aktuelt å etablere et ressursutvalg bestående av representanter både fra høyskole/universitet, næringslivsorganisasjoner, skoleeier og skoleledelse hvor man kan se nærmere på innhold og dimensjonering av skole – næringslivsperspektivet i skolelederutdanningen. Det kan kanskje være første steg på veien mot å gi et særdeles viktig tema en berettiget oppmerksomheten.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå