Vi trenger hverandre

Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Trondheim er 30 år. Da har vi 30 års god samarbeidserfaring med Trondheim kommune. Vi tror og håper dette har bidratt til en varmere by.

Utenfor Vår Frue Kirke har det blitt delt ut blant annet rømmegrøt og spekemat til «de minst ressurssterke». Det er et samarbeid mellom Tine, Nortura og Kirkens Bymisjon. - Det er vårt intense ønske at Trondheim skal stå frem som en inkluderende og hjertevarm by, skriver kronikkforfatterne.   Foto: THERESE ALICE SANNE

Saken oppdateres.

Kommunen har satt i gang arbeid med fremtidsvisjoner og prioriteringer for byen i et langtidsperspektiv. Vi er glade for at ideell sektor er utfordret til å bidra. Vi trenger hverandre.

«Samarbeid med andre organisasjoner kan bidra til økt innbyggerinvolvering», skriver kommunen. Kirkens Bymisjon har sendt sine første innspill til Trondheim kommune. Vi håper å komme nærmere vårt mål om at det skal være «Rom for alle». Både byrom og hjerterom.

Møteplasser og inkludering er gode felles stikkord for både kommunen og oss. I Bymisjonen har vi 20 av disse, hvorav en i Levanger og en i Orkanger.

LES OGSÅ: - Jeg er skikkelig bekymret for skolestarten etter nyttår

Mennesket i sentrum. Når vi skal formidle noen av de visjoner vi håper skal bli virkelighet for byen vår i et langtidsperspektiv, må mennesket i sentrum. Når fundamentale menneskelige behov blir ivaretatt, ikke bare for noen, er det et stort potensiale både for trivsel, trygghet og blomstring i byen.

Kommunen skriver at hovedmålet er «En bærekraftig samfunnsomstilling», og det vises til tre dimensjoner: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold». Når Bymisjonen jobber ekstra mye med sosial bærekraft, vet vi samtidig at alle tre dimensjoner henger sammen.

Bymisjonen har de siste årene jobbet mye med oppfølging og implementering av bærekraftmålene, som også er bakt inn i vår strategiplan. Her er våre pilarer: Bygge fellesskap, Styrke bærekraft og Skape bevegelse. Kunne passet godt for kommunen også?

Bærekraftarbeidet er meget viktig, stadig på den verbale dagsorden, men omfattende og radikalt arbeid for de som tar innhold og implementering på alvor. Så kanskje er det lurt i kommunens planlegging å gjøre som vi har god erfaring på; nemlig å satse ekstra på noen prioriterte bærekraftmål. Da kan man bruke mer kunnskap og energi til å definere og iverksette dette på hvert bruksområde.

Kirkens Bymisjon i Trondheim, som trolig snart vil hete Kirkens Bymisjon i Trøndelag, har valgt følgende tre prioriteringer av FNs bærekraftmål: Mål 1, 10 og 17:

Utrydde fattigdom. Mål 1 handler om å utrydde fattigdom. Her fikk Kirkens Bymisjon for et år siden gjort en nasjonal undersøkelse som blant annet viste at det har vært for lite fokus på barns langvarige skader ved å vokse opp i en fattig familie. Vi har også engasjert oss for et område som er viktig for fattigdomsforebygging og fattigdomsbekjempelse, nemlig byens boligpolitikk. Den kan i dag forsterke forskjeller ved at man lar markedstenkning overkjøre sosial bærekraft.

Mål 10 har et mål om manglende ulikhet. Men dette vil vi fokusere på at alle mennesker har samme verdi, må møtes med respekt, få samme muligheter tilpasset egne behov og at vi må være inkluderende, kjempe mot utenforskap, diskriminering, rasisme og mobbing - og gi rom for alle.

Mål 17 handler om «samarbeid for å nå målene». Dette er god timing både for oss og Trondheim kommune. Trondheim har vist tydelighet på en ambisjon på økt involvering både i forhold til innbyggerne generelt og positive signaler på et mer offensivt samspill med ideell sektor.

Samskaping gjøres blant annet fordi vi ser behovet for tettere kontakt. Om kommunen hadde en lett tilgjengelig digital og oppdatert plattform, hvor alle ideelle aktører var opplistet med en kort beskrivelse, ville det gitt grunnlag for å involvere flere mer enn i dag, og dermed utnytte kompetanse og erfaring bedre.

Felles prosjekter og samarbeid mellom Trondheim kommune og Kirkens Bymisjon utgjør i dag 11,6 prosent av våre tilskudd i 2020. Resten av vår finansiering må vi finne andre steder. Og gaver betyr mye for vårt handlingsrom. Men vil kan gjerne, i tillegg til våre faglige skolerte ansatte, betegne våre om lag 900 frivillige i Trøndelag som Bymisjonens gullbarer. Vi når dermed flere for hver krone.

Må gjøre en forskjell. Både prioritering av samarbeid med ideell sektor og prioriterte bærekraftmål må få følger for både budsjett-tekster og tall. På tilsvarende måte som arbeidet med miljøpakken, er det også viktig med synlighet på de prioriteringer som gjøres, og at man ser ambisjoner som åpenbart gjør en forskjell. Vi må gjøre noe vi ikke har gjort før, ha mot og være kritisk til status quo.

Det er viktig, som kommunen legger opp til, at etter at mål og verdier er satt ord på, så er grunnlaget kunnskapsbasert. Og jeg vil legge til erfaringsbasert. Her sitter ideell sektor med erfaringer og nærhet til grupper av innbyggere som kompletterer kommunens kunnskap og erfaringer.

Forutsigbarhet er ikke bare viktig for planlegging og satsingsambisjonene, men det hjelper også i forhold til å drive en anstendig ansettelsespolitikk, hvor faste hele stillinger bør være en tydelig ambisjon. Det betyr mer langsiktige avtaler.

Satsing på kultur og rom for tro kompletterer universelle behov. I skrivende stund får vi melding fra vår trebod på Torvet at den er utnevnt til «Årets utstiller i trebod». Begrunnelsen varmer, da den ikke bare håndterer profesjon, men også «hjertevarme».

Det er vårt intense ønske at Trondheim skal stå frem som en inkluderende og hjertevarm by. I vår salgsbod og vår bruktbutikk i Fjordgata selger vi ekstra mye av engler. Disse er laget av knust glass av folk hos oss som kjenner at livet har gått i knas på ulike måter. Når en håndtering av dette glasset blir til en flott engel, er dette også et sterkt bilde på at det som har gått i stykker kan bli til noe nytt og vakkert. Engelen er også en fin påminning om det vi alle kan bidra med; Håp. Det kunne være en fin målsetting for pilegrimsbyen. Da trenger vi hverandre.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå