Nå lages det regionale snøskuterløyper i verdifulle villmarksområder

Flere trønderske kommuner planlegger nå milevis med snøskuterløyper i Trondheims nærmeste villmark. Lokalpolitikerne sier de vil lage regionale nettverk av skuterløyper. Vi kaller det regionale motorveier i fjellet.

  Foto: Forum for natur og friluftsliv Trøndelag

Saken oppdateres.

Trondheims nærmeste villmark er truet. Området fra Flåmarka-Brungmarka i vest, via Rensfjellet og Kjølifjellet til Sylan landskapsvernområder er en strekning på over 70 km i luftlinje. Området domineres av store areal uten tyngre tekniske inngrep og binder sammen 13 verneområder. Her finnes det arter som er avhengige av stille og urørte leveområder. I dette fjellmassivet ønsker Selbu å utvide sitt nettverk av løyper, Holtålen har nettopp vedtatt ei ny løype fra Ålen til Riasten og Melhus kommune foreslår å etablere 11 nye løyper med mål om tilkobling til nabokommuner. Dette er en utvikling som bekymrer oss.

Nyttig verktøy. Snøskuterne er et viktig arbeidsredskap i landbruket, for reineiere, naturoppsyn, grunneiere, leiekjørere, idrettslag og de som har sine arbeidsplasser i utmarka. Flere av oss i organisasjonene bruker snøskuter til drift av hytter og løyper, men vi forsøker alltid å begrense bruken til det som er nødvendig for å løse oppgavene. Dette handler altså ikke om å være imot snøskuter, men om å advare mot en utvikling av lystkjøring vi ikke kjenner omfanget og konsekvensene av.

Lystkjøring. Rekreasjonsløypene er kommunale skuterveier for ren fornøyelseskjøring. Det er løyper som vil være åpne for alle som betaler løypeavgift. Løypene vil gjøre det mulig for du og jeg å kjøre snøskuter gjennom siste rest av bynær uberørte villmark og opp i snaufjellet – fordi vi har lyst til det. Ikke fordi det er til nytte for noe. Vi mener løyper som kommer i konflikt med natur og friluftsliv må vike og legges til andre steder som egner seg bedre for motorsport. Det er det mange grunner til.

LES OGSÅ: Snøskuteren har gitt meg helt nødvendig livskvalitet i en ellers vanskelig tid

Stillhet. Over to millioner nordmenn utsettes daglig for støy over anbefalt nivå ifølge FHI. Det å kunne gå ut i naturen og oppleve stillhet blir stadig viktigere for de 90 prosent av oss som utøver klassisk friluftsliv. Mange gjør det for mosjon og naturopplevelser, men for hele 26 prosent er opplevelsen av ro og stillhet hovedgrunnen til at vi går på tur (Natur- og miljøbarometeret 2017). Det er mye folkehelse i stillhet.

LES OGSÅ: Snøskuterkjøring på ville veier

Friluftslivet. Det paradoksale og brutale i lystkjøring med snøskuter i friluftsområder er at en snøskuter ødelegger opplevelsen for alle de som er ute for å oppleve kvalitetene slike urørte naturområder har. Miljødirektoratet anbefaler derfor at kommunale skuterløyper legges minst 450 meter utenfor viktige friluftslivsområder for å unngå støy over 40 dB i disse områdene (Veileder fra Miljødirektoratet 2018). På tross av dette har Melhus og Selbu kommune foreslått å etablere løyper midt i de viktigste friluftslivsområdene. Med tiden kan elektriske snøskutere redusere konflikten noe, men skuterne vil nok dessverre fremdeles forringe friluftsopplevelsen for de som oppsøker det urørte. Risiko for ulykker og følelsen av utrygghet vil også vedvare når løypene legges i viktige friluftslivsområder.

Dyrelivet. Snøskuterløyper bringer menneskelig aktivitet lengre inn i skogen og opp i fjellet. Artene her har tilpasset seg et liv uten forstyrrelser. Vintermørket med lange og kalde netter medfører at næringsbehovet for både pattedyr og fugler er stort. Forstyrrelser vil øke energiforbruket og redusere dyrenes tid til å få i seg næring. De kan også bli tvunget til å forlate sine foretrukne beiteområder og benytte områder med mindre mattilgang. En enkelt hendelse gir kanskje ingen målbar negativ effekt, men flere kan være fatale.

Sikkerhet og ansvar. Rekreasjonsløyper for snøskuter er en kommunal ferdselsåre. Til forskjell fra annen infrastruktur er det likevel ingen konkrete krav til utforming. Eksempelvis er det ingen føringer for hvordan en skutertrase skal utformes når den legges parallelt med ei skiløype. Kommunene foreslår forskrifter hvor «ferdsel i løypenettet skjer på eget ansvar», men kan egentlig kommunene frita seg selv for ansvar dersom det skjer en ulykke? Og hvem sørger faktisk for å håndheve restriksjonene i den kommunale forskriften? SNO har ikke myndighet til å kontrollere verken ruskjøring, fartsovertredelser eller hjelmbruk i rekreasjonsløypene. Det er det kun politiet, med sine begrensede ressurser, som kan gjøre. I praksis delegeres dermed mye av ansvaret med løypene til grunneierlag og skuterklubber uten slik kontrollhjemmel.

Samlet belastning og føre-var. Det er et vilkår i naturmangfoldloven at den samlede belastningen for naturmiljøet skal vurderes. Dersom politikerne er usikre på hvordan den samlede belastningen blir, skal tvilen komme miljøet til gode og tiltaket ikke vedtas. Dette kalles «føre-var-prinsippet» og er lovfestet i naturmangfoldlovens §9. Den nyeste rapporten om snøskuterløyper konkluderer med at dette ikke nødvendigvis blir ivaretatt; løyper blir utredet hver for seg og det mangler kunnskap om effekter på dyreliv. (NINA Rapport nr 1887).

I vindkraftsaken har trønderne på forbilledlig vis stått opp for de kvalitetene dette området innehar. Vi erkjenner at det er vanskelig å forutse den samlede belastningen av nye skuterløyper og mener av den grunn at vi må trå varsomt og ikke legge løyper i dette viktige natur- og friluftsområdet. Vi må nå slå ring om våre sammenhengende villmarksområder. Vi som søker stillhet og natur kan ikke lengre være stille - hverken på vår egen eller naturens vegne.

Les også: Satte inn småfly, to helikoptre og bakkemannskap for å kontrollere skuterkjøring

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå