Trøndelagsmøtet 2021: Ingen pakker til korona-barna?

Koronakrisen har vært en forskjellsmaskin. For mange av de som nå har mistet jobben eller står midlertidig uten arbeid, vil familien deres merke konsekvensene i mange juler fremover.

Regjeringen kan ikke satse på at julenissen alene skal sikre neste års julepakker til korona-barna, skriver kronikkforfatterne.   Foto: Berit Roald/NTB

Saken oppdateres.

«Trøndelagsmøtet 2021»: Årets Trøndelagsmøte er heldigitalt og går av stabelen torsdag denne uka. Tema er veien videre etter koronaen - for Norge og Trøndelag. Frem mot møtet publiserer Adresseavisen debattinnlegg og kronikker om aktuelle tema.

Det er et nytt år. De fleste av oss har tross alt hatt et fint 2020, selv med masker, avstand og reisestopp. Noen har måttet tåle og frykte mye mer. Ikke alle barn fikk tryggheten og de pakkene de ønsket seg av julenissen i 2020, og det ser mørkere ut for jula 2021 og fremover. Koronakrisen rammer særlig økonomien til grupper som har løs tilknytning til arbeidslivet, unge og husholdninger med lav til middels inntekt.

Den samme gruppen har også i liten grad merket fordelene av lave renter og høy boligprisvekst – rett og slett fordi det meste av boligformuen er eid av grupper med solid økonomi og trygge jobber. Mange av familiene som er utenfor boligmarkedet har også mindre buffer å tære på.

LES OGSÅ: Slik vil de redde en knestående servicebransje

Koronakrisen har vært en forskjellsmaskin. Det er bred støtte i internasjonal forskning for at virkningene av arbeidsledighet på privatøkonomien dessverre ofte er varig, og også påvirker barna til de langtidsledige. Vi kan regne med at deres familier vil merke konsekvensene i mange juler fremover.

Et typisk eksempel er Sigurd og Marie. De leier leilighet, og har to barn, Martin på skole og Hedda i barnehage. Marie har deltidsjobb i barnehagen, og Sigurd hadde inntil nylig jobb som servitør på et utested, og det gikk såvidt rundt. Så ble Sigurd permittert, og utestedet er nå gått konkurs. Dagpengene til Sigurd gjør at han har mistet 40 prosent av en allerede lav inntekt.

Dette får konsekvenser for hele familien. Det som kuttes først er trening og ferier, så går aktivitetsskolen til eldstemann Martin. Når vaksinen kommer kan de se langt etter deltakelse på skoleturer, kinobesøk og annen «luksus».

LES OGSÅ: – Det siste vi ønsker er full nedstenging

Det ser ut som det kan ta lang tid før utelivet kommer på beina igjen, så Sigurd kan godt tenke seg å studere for å øke kompetansen, men det har familien rett og slett ikke råd til. De er avhengig av dagpengene til Sigurd, og stipend og studielån er ikke i nærheten av å dekke familiens grunnbehov.

Vi trenger mer enn krisepakker for å sikre bedrifter i bransjene som er hardest rammet av Koronakrisen. Krisepakkene som lappes på er bra for bedriftene, men er ikke nok for den enkelte ansatte. Et tapt år med usikkerhet kan når landet reiser seg og børster av støvet resultere i langsiktig bortfall av mange typer jobber. Vi har blitt mer digitale, vi har endret kjøps- og reisevaner, og tilbake står dyktige og engasjerte ansatte som ikke lenger vet hva fremtiden vil gi.

LES MER: Kompensasjonsordningen for næringslivet utvides ut april

Koronakrisen har vært en krise som har rammet smalt. Mange har opplevd betydelig stress knyttet til endringer og omstilling, men har jobbtrygghet og fast inntekt, og til og med mer å rutte med siden de har reist mindre og brukt mindre ute på byen. Det kan ikke sammenlignes med utfordringene som har møtt ansatte i reiseliv og servicebransjer, med reell frykt for arbeidsplassen, økonomien og konsekvensene for egne barn. Kanskje har vi feiret alle hverdagsheltene som har stått på under krisen lenge nok, og kan flytte fokus til de som virkelig sitter igjen med ettervirkningene?

Vi andre med trygge jobber kan klappe oss selv på skulderen for i større eller mindre grad å ha vært gode på koronadugnaden, og gå videre inn i et 2021 som for de fleste nordmenn ser ut til å bli en forbruksfest. Gjøres det ingenting for Sigurd og Marie, er det en stor sjanse for at de må på sosialhjelp i flere år fremover. De har større sjanse for å få psykiske problemer og dårligere fysisk helse, og barna Martin og Hedda vil har større risiko for å henge etter på skolen og falle utenfor sosialt.

Arbeidsledighet som oppstår i en krise blir fort langvarig. Vi mener det trengs målrettede støttetiltak som motvirker de langsiktige konsekvensene for de arbeidsløse som er berørt av krisen, og omstillingstiltak for å sikre at denne krisen ikke bidrar til å skape langsiktige negative konsekvenser.

Regjeringen kan ikke satse på at julenissen alene skal sikre neste års julepakker til korona-barna.

Lese mer om dette temaet?

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå