Foreldre i Trondheim: Tre bud for tryggere trafikk rundt skolene våre

Før jul gjennomførte foreldre ved to av de seks skolene nær Singsakerringen sin årlige trafikkaksjon. Vi så dessverre mye uvettig adferd i løpet av en liten time i morgenrushet.

I Trondheim trenger man ikke lete lenge for å observere hensynsløs adferd i trafikken, skriver tre foreldre fra henholdsvis Bispehaugen, Singsaker og Berg skole, som står bak denne kronikken.  

Saken oppdateres.

Vi er godt inne i årstiden som er mørk, våt og glatt. Tre faktorer som hver for seg, og i enda større grad sammen, reduserer sikkerheten for alle som ferdes i byens gater. Trafikkbildet blir straks mer uoversiktlig med dårlig belysning, regn og sludd på bilruta, fotgjengere og syklister som brått dukker opp som mørkkledde, spøkelsesaktige skygger bare skrittlengder fra hverandre. Kjenner du igjen den ubehagelige følelsen av at «dét var nære på»?

De yngste trafikantene, skolebarna, har minst erfaring og er mest sårbare når høst og vinter faller på. Men i tillegg til årstid og klima, lurer flere farer for de små: dårlige veianlegg, høy fart og hensynsløs voksenadferd i trafikken gjør sitt til at foreldre er engstelige for å slippe barna alene ut på skoleveien.

Bildet er fra fjorårets trafikkaksjon.   Foto: PRIVAT

LES OGSÅ: Sju reaksjoner etter kontroll ved skole: Rakk ikke å stoppe alle fartssynderne

Før jul gjennomførte foreldre ved to av de seks skolene nær Singsakerringen sin årlige trafikkaksjon. Vi så dessverre mye uvettig adferd i løpet av en liten time i morgenrushet. Områdene rundt skolene utgjør imidlertid bare siste etappe av det som for mange barn kan være en lang, kronglete og utrygg skolevei.

FNs bærekraftsmål nummer 3.6. postulerer at antall dødsfall og skader forårsaket av trafikkulykker skal halveres innen 2020. Det er et mål Trondheim dessverre ikke er i nærheten av å oppfylle. I perioden 2008 til 2017 har antallet hardt skadde og drepte i trafikken i Norge gått ned med 40 prosent. Men Trondheim er et pinlig unntak: her er det ingen nedgang i antall drepte og hardt skadde i tiårsperioden.

Vi kan så mye bedre enn dette, Trondheim. La oss bli enige om tre virkemidler for å gjøre skoleveien trygg for alle.

1. Senk farten til 30

Lavere fart reduserer ulykkesrisikoen dramatisk. Ikke bare det: forskning viser at risikoen for alvorlig skade for en fotgjenger ved påkjørsel i 30km/t, er om lag ti prosent sammenlignet med om farten var 50 km/t. Hovedveier i nærhet til byens skoler bør reguleres til 30-soner så snart som mulig. Gledelig nok er forslaget om 30-soner som Singsaker trafikkutvalg leverte som høringsinnspill til kommunens Trafikksikkerhetsplan 2020-2024 i juni i fjor, nylig vedtatt av Formannskapet og sendt på ny høring. Men det finnes skjær i sjøen: noen veier er kommunale, andre er fylkets veier. Et eksempel på fylkesveg er Singsakerringen, som går fra Studentersamfundet og Klostergata, opp Christian Frederiks gate forbi NTNU, før den skifter navn til Eidsvolds Gate, Festningsgata og til slutt Stadsingeniør Dahls gate før den munner ut i Innherredsveien ved Rosendal. Seks skoler og en rekke barnehager ligger nær denne tungt trafikkerte slyngen rundt sentrum. Vi er bekymret for at innføring av 30-soner vil treneres av uenighet mellom kommunen og fylkeskommunen som vegeiere med ulike agendaer. Det vil vi advare sterkt mot. 30-soner på skoleveiene er det mest virkningsfulle tiltaket for økt trafikksikkerhet for skolebarn i hele kommunen.

LES OGSÅ: UP stilte seg opp på sin vante plass - likevel måtte de skrive ut 23 bøter til fartssyndere

2. Endre adferd

I Trondheim trenger man ikke lete lenge for å observere hensynsløs adferd i trafikken. Syklister, el-sparkesyklister og fotgjengere er ikke alltid dydsmønstre når de møter rødt lys eller andre hindringer på sin ferd. Men når bilisten inni sitt aluminiumsskrog på halvannet tonn bryter Vegtrafikkloven, kan konsekvensene bli svært mye større. Adferdsendring trengs for både myke og harde trafikanter. Men de harde må sanksjoneres hardest. Adferd kan endres ved bedre opplæring, smartere utforming av anlegg, fysiske fartsregulerende tiltak som humper og raster i vegbanen, blinkende lys ved fotgjengeroverganger, hyppigere politikontroller, bøter og prikker. Mye av dette kan heldigvis automatiseres. Myke trafikanter har også et ansvar for å endre adferd, de må blant annet synes bedre. Bruk lyse klær, refleksvest, lys med eller uten blink. Og bruk sykkelveier og fortau. Ta hensyn til hverandre.

3. Bruk teknologi

Trondheim har fire årstider. Det medfører utfordringer også i varierende lysforhold. God gatebelysning er en viktig kilde til trygghet, men oppleves som mangelfull og lite driftssikker flere steder i byen. Forsterket belysning ved fotgjengeroverganger finnes knapt. Her ligger et stort potensial for forbedring.

Vi kaller oss teknologihovedstaden, men når det gjelder å bruke teknologi for bedre trafikksikkerhet, ligger Trondheim etter utviklingen i mange andre land.

Bilene våre får stadig mer teknologi som skal styrke trafikksikkerheten, men det kan også skape en falsk trygghet. Teknologien i kjøretøyene virker ikke godt nok til å forhindre at mennesket bak rattet eller styret kan overstyre systemene. En bilist i tidsnød kan bryte fartsgrensen grovt, med relativt liten risiko for egen helse – og sertifikat. Teknologien hindrer ikke bussen som skyter fart og dundrer over krysset på rødt lys ved Studentersamfundet i rushtrafikken.

Det finnes mye teknologi for økt trafikksikkerhet også utenfor kjøretøyet. Automatiske fartsmålere og blinkende lys ved skoler vil gi en påminnelse til sjåfører om å senke farten og endre adferd.

Et annet kraftfullt verktøy er rødt lyskamera – en fotoboks som tar bilde av kjøretøy som kjører på rødt lys. Bøter og prikker går automatisk til eieren av kjøretøyet som passerer gjennom krysset etter at lyset har skiftet farge til rødt. Rødt lyskamera har vært i bruk siden 1960-tallet. Rundt år 2000 ble teknologien forbedret med digitalkameraer, og slike systemer benyttes nå i 75 land over hele verden. Til tross for stor utbredelse og nytte i land som Tyskland, Frankrike og England, er rødt lyskamera aldri blitt satset på i Norge etter en kort testfase sent på 1990-tallet. Kanskje er tiden moden for at Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen i samarbeid med byens forskningsmiljøer og teknologibedrifter setter seg sammen og ser nærmere på hvordan de kan bruke teknologi til å skape tryggere trafikk i Trondheim.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå