Tapte muligheter for en bedre by

Tida er nok over for konditorer og slaktere på hvert et hjørne. Men det er noe fantasiløst og lite fremtidsrettet ved å la næringslokaler forsvinne over en lav sko, slik som skjer nå.

En måned etter at frisørsalongen som lå her, ble nedlagt, søkte huseier om å få endre lokalet fra næring til bolig, skriver kronikkforfatteren. Ola P. Tangvik/Odin Fauskevåg

Saken oppdateres.

Området rundt Bakklandstorget er byens mest populære byrom, ikke bare fordi det er vakkert, men også fordi det skjer noe der. Næringsliv spiller en viktig rolle i å bringe folk sammen, skape tilhørighet og et godt sted å bo. Kafeer, barer, butikker og verksteder fungerer som møteplasser for mennesker. Tar man sykkelen ut av sentrum er det akutt mangel på næringsliv og møteplasser. Muligheten for å utvikle gode byrom utenfor sentrum forsvinner fordi næringslokaler omgjøres til boliger.

En måned etter at frisørsalongen som lå her, ble nedlagt, søkte huseier om å få endre lokalet fra næring til bolig.   Foto: Ola P. Tangvik

Harry Sollie holdt det gående som frisør i 45 år i Singsakerbakken fram til han døde i 2018. Det var et sjarmerende næringslokale perfekt for en liten kafé, platebutikk eller en liten «Harrys bar». En måned etter at salongen ble nedlagt, søkte huseier om å få endre lokalet fra næring til bolig. Huseier hadde i løpet av snaut tredve dager i juli ikke funnet en ny leietaker og fant situasjonen besværlig. Lokalet ble i 2018 godkjent endret fra næring til bolig og vil vanskelig kunne omgjøres til næringslokale igjen. En tapt mulighet for en bedre by.

LES OGSÅ: Har bare holdt stengt to uker på 46 år

På hjørnet mellom Klæbuveien og Abels gate, i Klæbuveien 47 drev konditormester og førstetenor Konrad Johnsen Conrad's konditori. 

På hjørnet mellom Klæbuveien og Abels gate, i Klæbuveien 47 drev konditormester og førstetenor Konrad Johnsen Conrad's konditori. Johnsen som var utdannet konditor i Sveits og Tyskland og drev forretningen fra starten av femtitallet til ut på åttitallet. På nittitallet var det en kiosk i lokalene. I 1997 ble lokalet omsøkt fra næring til bolig og fikk innvilget dette midlertidig fra 1997. I 2008 ble lokalet permanent endret til bolig. En tapt mulighet for en bedre by.

Klæbuveien 53: Bygården ble kjøpt opp i 1999 og i 2005 ble næringslokalet søkt omgjort til bolig og fasaden endret.  

Noen få meter lenger opp, i Klæbuveien 53, drev i mange år Leif Slettahjell kolonial. Slettahjell la ned driften i 1973. Fra 1973 fram til 1999 holdt Willys trafikkskole til i første etasje. Bygården ble kjøpt opp i 1999 og i 2005 ble næringslokalet søkt omgjort til bolig og fasaden endret. En tapt mulighet for en bedre by.

Femti meter fra Klæbuveien 47 og 53 ligger hjørnegården Elgeseter gate 47. Her drev familien Wold en kolonial i første etasje mot Abels gate. Wold drev helt fram til starten av 1980 tallet. Senere overtok en kiosk lokalene. I samme bygård, ut mot Elgeseter gate, var det et gammelt melkeutsalg som senere ble omgjort til en blomsterbutikk. Bygården ble kjøpt opp på starten av nittitallet. Fasaden ble endret og hjørnelokalet omgjort til bolig i 1995, med unntak av et lite kontor bak inngangsdøra som fortsatt holder stand som næringsareal. Det gjenværende næringsarealet er stadig vekk truet av flyktige eiendomsbaroners tørst etter penger.

Hjørnegården Elgeseter gate 47: Her drev familien Wold en kolonial i første etasje mot Abels gate. Wold drev helt fram til starten av 1980 tallet. Senere overtok en kiosk lokalene. 

Bjørns kiosk og video flyttet tidlig på 1990-tallet inn i Sparebankens gamle lokaler i Elgeseter gate 38 vegg i vegg med Elgeseter hårdesign. Kiosken ble senere omgjort til et solarium. I 2015 ble lokalet søkt omgjort fra næring til bolig. Enda en tapt mulighet for en bedre by.

Bjørns kiosk og video, senere et solarium, var det her i Elgeseter gate 38, vegg i vegg med Elgeseter hårdesign. I 2015 ble lokalet søkt omgjort fra næring til bolig. 

Tvers over gata ligger Elgeseter gate nr. 39. Man kan fortsatt se spor etter et tidligere butikklokale i fasaden. Bygården ble kjøpt opp på slutten av 1970-tallet og butikklokalet ble søkt og godkjent omgjort til bolig i 1990.

Rett over gata for Volds kolonial lå bygårdene Elgeseter gate 44 og 46. I første etasje var det en herrefrisør og Christiansen drev P. Christiansen frukt og tobakk som hadde et rikt utvalg av godteri. Bygårdene ble revet i 1990.

Elgeseter gate 44 og 46: I første etasje var det en herrefrisør og Christiansen drev P. Christiansen frukt og tobakk som hadde et rikt utvalg av godteri. Bygårdene ble revet i 1990.  Foto: Birgit Piene/Trondheim byarkiv

200 meter lenger opp i Klæbuveien, i første etasje på Gløshaugveien 1 drev Osvald Ødegård i mange år sin kolonial. Etterhvert tok familien Paulsen over butikken og drev det som Mathjørnet fram til slutten av nittitallet. Lokalet omgjort til bolig på starten av totusentallet.

I en radius på 200 meter fra Conrad's gamle lokaler i Klæbuveien er det forsvunnet ni næringslokaler siden 1990, fire av disse siden år 2000. Den samme historien gjelder for mange andre områder i byen. Er det en villet politikk at næringslokaler forsvinner? Hvis ikke, hvem er det som tillater disse omgjøringene? Omgjøringene er åpenbart uten omtanke for de urbane kvaliteter som ligger i små næringslokaler. Alt kommunen er opptatt av i omgjøringssakene er at det er nok parkeringsplasser for de nye boenhetene. Hvordan skal Elgeseter kunne bli en levende bydel med «urbane kvaliteter», som politikerne har vedtatt, hvis lokalene som kan huse noe annet enn dagligvarekjeder omgjøres til bolig, og nye lokaler er alt for store for små aktører?

Hver og en av disse tilfellene av omgjøring var sikkert berettiget. Det var ikke mulig å lykkes med næring, lokalet var for lite, kundegrunnlaget fantes ikke, ingen ville drive, sentrum var et sted langt unna. Omgjøring til bolig sikret sikkert «lys i husan», men muligheter for byutvikling gikk tapt for fremtiden.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Tida er nok over for kolonialforretninger, konditorer og slaktere på hvert hjørne. Det er mange næringslokaler som står tomme over hele Trondheim. Små næringslokaler er likevel viktige for å skape en god by fordi de sørger for mangfold. Det er noe fantasiløst og lite fremtidsrettet ved å la de forsvinne. Det er mulig både for kommunen og næringsaktørene som eier noen av bygårdene å tenke annerledes og å gjøre noen grep som sikrer lys i de tallrike lokalene som står tomme.

Alt er selvfølgelig ikke tapt. Det finnes fortsatt noen verdifulle små næringsarealer på Elgeseter, ikke minst i de nå vedtatt bevarte bygårdene i Elgeseter gate. Antonio Arenas holder fortsatt koken, det samme gjør Elgeseter hårdesign, Lille Thailand og Brechan rør, sistnevnte med tildekkede vinduer. Kafékjeden Dromedar har etablert seg med kafé på tvers overfor Samfundet, i P.A Hoff sin gamle bilbutikk. Byen kommer sakte, men sikkert krypende over brua.

Noen nye lokaler kommer også til i nybygg. Kafeen Slabberas i Teknobyen er et flott tilskudd. I Teknobyen studentboliger i Klæbuveien 52 er det to næringslokaler i første etasje. SIT har riktignok i sin visjonære kraft som byutvikler skjenket oss en kjøreskole og et eiendomsmeglerkontor. Dødere blir det ikke etter klokken fire. En ikke godt utnyttet mulighet for en bedre by, av en aktør som burde kunne bedre.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå