Nytt senter vil bli en gjøkunge i Høgskolebakken

Fortidsminneforeningen er bekymret for en stor utbygging i et sårbart kulturmiljø.

Ifølge nye signaler fra NTNU, vil en prøve å unngå å rive trehusbebyggelsen, men heller flytte noen av trehusene til andre deler av området. Dette er bra! Fortidsminneforeningen er imidlertid bekymret for det store volumet som utbyggingen innebærer i det sårbare kulturmiljøet, heter det i denne kronikken.   Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Reguleringsarbeidet for NTNU campussamling er igangsatt. Utbyggingen berører et av byens meget sårbare kulturmiljøer: Høgskolebakken, Studentersamfundet, det gamle Statsarkivet, Vollan gård og trehusmiljøet Grensen. Fortidsminneforeningen mener nøkkelen til suksess i prosjektet ligger i mest mulig bevaring og meget skånsom utbygging. Dette vil også bidra til at prosjektet når sine egne bærekraftmål.

I august 2017 vedtok regjeringen at NTNU campus Dragvoll skulle flyttes og samlokaliseres med Gløshaugen. Etter en lang prosess ble planprogrammet for en samlokalisert campus godkjent av Trondheim bystyre. Kommunen presiserte imidlertid at planarbeidet må vise aktsomhet med hensyn til kulturminnene og kulturmiljøene, og vise til reelle alternativer til bygging i grøntområder og riving av verneverdige bygg.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Det er senter for Kunst, arkitektur, musikk og design (KAMD+) som skal bygges i det sårbare kulturmiljøet i Høgskolebakken. Ideen om et samlokalisert KAM-senter (Kunst, arkitektur og musikk), i tilknytning til Studentersamfundet stammer fra NTNUs campusprosess i 2005-2006. En viktig begrunnelse for utbygging i Høgskolebakken er å realisere en «bycampus», knytte NTNU nærmere til byen og binde Gløshaugen nærmere universitetsområdene på Kalvskinnet og Øya. Trondheim kommune har imidlertid vist til ledige arealer på Kalvskinnet. Siden har senteret vokst i omfang. NTNU sin fusjon med HiST, og senere omorganisering har ført til en betydelig økning i arealbehovet. Dessuten har NRK meldt sin interesse og Studentsamskipnaden skal også ha plass til sine funksjoner. KAMD+ er blitt en gjøkunge som er i ferd med å vokse ut av reiret i Høgskolebakken.

Utbyggingsområdet i Høgskolebakken berører flere verneverdige bygninger. Den særegne beliggenheten av Grensen, tronende på en bergknaus, skaper dessuten en spesiell landskapsvirkning, samtidig som den lave bebyggelsen gir gode siktforhold fra Høgskoleplatået mot Nidarosdomen, Midtbyen og fjorden. En utbygging i dette området må derfor ikke bare ta hensyn til verneverdige bygninger, men også vise aktsomhet til det sårbare kulturmiljøer med sine siktlinjer, skala og høydebegrensinger.

LES OGSÅ: Strålende nyhet, men gamle trehus kan gå tapt

I planarbeidet utredes tre utbyggingsalternativer med et arealbehov på henholdsvis 29 500, 36 400 og 38 900 m2. Det minste alternativet tilsvarer arealbehovet for kjernevirksomheten til NTNU / KAMD+. NTNU ønsker også samlokalisering med NRK, sambruk med Studentersamfundet og rom for framtidig vekst. I planarbeidet blir det derfor argumentert sterkt for det mest omfattende alternativet som ville innebære at deler av trehusbebyggelsen i Grensen må rives. Ifølge nye signaler fra NTNU, vil en prøve å unngå å rive trehusbebyggelsen, men heller flytte noen av trehusene til andre deler av området. Dette er bra!

Fortidsminneforeningen er imidlertid bekymret for det store volumet som denne utbyggingen innebærer i det sårbare kulturmiljøet. Det vesle trehusmiljøet vil bli omgitt av massive bygningsvolumer på 4-5 etasjer som sperrer siktlinjer og utsikt fra Høgskoleplatået. Vi mener at det er kritisk å ta vare på siktlinjer, særlig siktlinjen mellom Hovedbygningen på Gløshaugen og Nidarosdomen / Midtbyen. Den nye bebyggelsen vil også bli meget synlig og påvirke opplevelsen av landskapet fra Festningen og Gamle bybro. Samspillet mellom den verneverdige bebyggelsen og den nye bebyggelsen blir utfordrende når den nye bygningsmassen blir så omfattende. Det gjelder også forholdet til det gamle Statsarkivet og Vollan gård. Fortidsminneforeningen vil derfor oppfordre NTNU til å revurdere programmet for KAMD+ utbyggingen med tanke på en mer skånsom utbygging i Høgskolebakken.

Det er vedtatt at klimagassutslippene i kommunen skal reduseres med 80 prosent fra 1991-nivå innen 2030. For å nå dette målet må vi tenke gjenbruk og mindre nybygg. SINTEF har laget en omfattende sammenstilling av nasjonal og internasjonal forskning om miljøpåvirkningen av rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger. Rapporten viser at rehabilitering nesten halverer klimabelastningen sammenlignet med å rive og bygge nytt. Riksantikvaren mener derfor at «de grønneste bygningene allerede er bygget».

En annen måte å kutte klimagassutslipp, er å redusere omfanget av det som bygges. Klimakrisen tilsier at man må tenke mer nøkternt om byggeprosjekter som dette og ikke planlegge med ekstra areal for fremtidig vekst slik det legges opp til i NTNUs campusprosjekt.

Fortidsminneforeningen ser positivt på at NTNU vil ta i bruk trehusmiljøet på Grensen til universitetsformål i tråd med prinsippet om vern gjennom bruk. Med en skånsom transformasjon av trehusmiljøet på Grensen har NTNU en unik mulighet til å skape et moderne universitetsmiljø med tradisjoner i Trondheims viktigste bygningsarv, byens enestående trehusbebyggelse. En skånsom transformasjon og gjenbruk vil være gunstig for campus-prosjektets bærekraftmål og ikke minst for å kunne bygge en læringsarena innen kunst, arkitektur, musikk og design med røtter i byens kulturmiljø. Det forutsetter at den nye bebyggelsen spiller på lag med den eksisterende.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå