Er ett museum bedre enn to?

Ta på alvor de kvalitetene som ligger i de to eksisterende byggene, og behold kunstindustrimuseet i Munkegaten og kunstmuseet i Bispegaten.

Vi tror at null-alternativet må bli veien videre, skriver de to kronikkforfatterne.   Foto: Adresseavisen

Saken oppdateres.

Så er Nordenfjeldske kunstindustrimuseum lukket for mange år framover. Det siste kunstindustrimuseet i Norge. Ingen avgjørelse er tatt når det gjelder husets og samlingens videre skjebne. Men heldigvis er det planlagt mindre presentasjoner fra samlingen andre steder mens man venter på hva som skal skje.

Samtidig som dette skjer nå, pågår det et utredningsarbeid med tanke på fysisk å slå sammen Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og Trondheim kunstmuseum til ett felles bygg. Og som så ofte, blir fokuset gjerne på hvor skal dette bygget ligge, og i mindre grad hva skal et slik felles bygg og museum være, for alle som bor her eller kommer hit på besøk. Et fokus på å sikre seg en optimal tomt er naturligvis forståelig, da det kan være flere aktører som er på jakt etter gode tomter å bygge på. Men samtidig er det vel neppe særlig klokt å bruke for mange ressurser og energi på å utrede ulike tomtealternativer før en har helt klare mål og visjoner med hva et sammenslått museum for kunst og kunstindustri skal være, med mindre det da ikke allerede er på plass?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Argumentene for et fellesbygg er godt kjent: Kunstindustrimuseets fysiske tilstand gjør at det ikke lenger er forsvarlig å oppbevare gjenstander der, og Kunstmuseet har også i en årrekke hatt store utfordringer, selv om noe er kommer på plass som tett tak o.a. Tilstanden for begge museer er gradvis blitt forverret over flere år, uten at man har vært i stand til å gjøre noe med det. I henhold til de krav som blir stilt til et museumsbygg i dag, har begge byggene store svakheter, bl.a. knyttet til klima og sikring.

Ingen av byggene er egnet for lagring av de samlingene som ikke er på utstilling, og som det må det finnes en løsning på. At alle museumsbygg skal ha areal for samtlige av museets funksjoner, er nok en gammeldags tanke og ressurskrevende modell rent driftsmessig. Det som kan samles i felles anlegg for flere museumsavdelinger og museer i en geografisk region, bør samles. Vil ikke det mest hensiktsmessige være at museene går sammen om felles lager (magasin) med alle bevaringsfunksjoner for de samlingene som ikke er på utstilling eller brukes i annen formidlingssammenheng? Det tror vi vil gi bedre bevaring og ikke minst bedre tilgang til samlingene for oss alle, noe vi har krav på.

LES OGSÅ: Tre eksempler på elendige grønne valg

LES OGSÅ: Svarer Daniel Johansen: Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen

Byggene til Kunstindustrimuseet og Kunstmuseet er begge ikoniske, høyst bevaringsverdige bygninger som hver for seg er enestående representanter for sin tid. Begge er satt opp spesielt for hvert sitt formål, og har sin sterke identitet knyttet til sine samlinger. Daværende direktør for Kunstindustrimuseet, Thorvald Krohn-Hansen, forsto Hannah Ryggens internasjonale betydning og fikk innlemmet et eget areal for hennes tepper – Hannah Ryggen-salen i bygget fra 1968. Begge byggene har optimale plasseringer i Trondheim historiske sentrum, i Munkegaten og Bispegaten med kort avstand fra hverandre. Det er iallfall ingen tvil om at begge har gode samlinger, og Kunstindustrimuseets aller siste utstilling «Ta deg TID» viste hvilken ufattelig rik og variert samling som finnes der.

Nå finnes det mange museer som har felles bygg for både kunsthistorie og kunstindustri (eks. Nasjonalmuseet i Oslo), og flere har også i sine utstillinger slått sammen begge fagfeltene, så det vil ikke være noe nytt. Likevel må en stille seg spørsmål om det er riktig å føre disse to spesielle samlingene sammen i ett bygg. Hva vil fordelen være, og hva taper man på en slik løsning?

LES OGSÅ: Trenger alt å være så optimalt hele tiden?

Ønsket og behovet for større plass er et helt relevant og forståelig argument. Det har tidligere vært gjennomført studier i utvidelse av både Kunstindustrimuseet og Kunstmuseet, der byggene ligger i dag. Spørsmålet vårt er om dette er studert på nytt og vurdert? Det vil være det samme som utredning av et null-alternativ, det vil si av dagens situasjon og forventet videre utvikling dersom ingen andre alternativer blir gjennomført. Null-alternativet vil bety videre bruk av de to byggene til hhv Kunstindustrimuseet og Kunstmuseet. Et slikt alternativ skal representere en forsvarlig videreføring av dagens situasjon og utformes slik at forventet utvikling blir ivaretatt og det vil være mulig med tilfredsstillende drift. Dette er nok godt kjent både i stat, fylkeskommune og kommune, som alle er store byggherrer. Derom en samtidig får realisert et eksternt gjenstandslager (magasin), vil det kunne frigjøre arealer til mer plass for utstillinger og formidlingsvirksomhet.

LES OGSÅ: Museumsdirektør svarer: Vi er ikke «besatte av å bygge nytt og grønt»

Vi tror at null-alternativet må bli veien videre. Ta på alvor de kvalitetene som ligger i de to eksisterende byggene, og behold kunstindustrimuseet i Munkegaten og kunstmuseet i Bispegaten. Frigjør areal i begge byggene som beskrevet ovenfor, til utstillinger og ulike aktiviteter for hele aldersspennet av vår befolkning.

Om kronikkforfatterne: Petter Søholt er tidligere plan- og utviklingssjef i Museene i Sør-Trøndelag (Mist). Han ledet arbeidet med mulighetsstudien som la fram de første forslagene om ett samlet museum. Peter Andreas Kjeldsberg er tidligere direktør ved Ringve Musikkmuseum.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå