22. juli og undervisning: Vi må snakke om både den høyreekstreme ideologien og det nasjonale traumet

Vi er glade for initiativet fra Sofie Rosten Løvdahl, og håper hun kan oppleve å stå mindre alene om å rette oppmerksomhet mot terrorangrepene 22. juli.

Selv om kritikken av den ekstreme ideologien ikke er fraværende i den offentlige samtalen, kan det godt være at den bør komme tydeligere fram i undervisning om 22. juli, skriver de tre kronikkforfatterne.   Foto: Heiko Junge/NTB

Saken oppdateres.

Vi som var voksne i 2011, har ikke glemt terroren, men mange som nå går på skolen har ikke noe minne om angrepene. Derfor er det særlig viktig at en ny generasjon får kunnskap om angrepene, ideologien som lå til grunn, den landsomfattende sorgen, rosetog og spontane minnesteder – og den utilstrekkelige beredskapen. Det er derfor all grunn til å takke Sofie Rosten Løvdahl, Gjermund Bungum Gorset og politikerne i bystyret for at dere foreslo og vedtok at det skal lages en plan for 10-årsmarkeringen til sommeren og en lokal veileder for formidling om 22. juli! Både bystyret og Rosten Løvdahl peker spesielt på skolens rolle i denne sammenheng.

LES SOFIE ROSTEN LØVDAHL: Har vi glemt 22. juli?

LES SVARET FRA GEIRMUND LYKKE: 22. juli - et angrep på mine verdier

Rosten Løvdahl opplever at hun som overlevende bærer et tungt ansvar for å holde samtalen om 22. juli levende, og etterlyser et større fokus på angrepenes ideologiske utspring. Hun tror vedtaket vil bidra til at elever i trondheimsskolen kan få større forståelse for farene knyttet til det høyreekstreme tankegodset som lå bak angrepet. Hennes ønske er i samsvar med den nye læreplanen: «Samfunnsfag skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og forbygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011 skal inngå i opplæringa om dette.»

Noen ganger etterlyses større oppmerksomhet om terroristens ideologiske grunnlag – ikke minst fordi fokus i tiden rett etter angrepene var det nasjonale fellesskapet, sorgen og ønsket om mer demokrati. Og selv om kritikken av den ekstreme ideologien ikke er fraværende i den offentlige samtalen kan det godt være at den bør komme tydeligere fram i undervisning om 22. juli. I et pedagogisk perspektiv er det grunn til å tematisere både det nasjonale traumet og den høyreekstreme ideologien.

Å undervise om 22. juli er krevende. Vi vet at både lærere og foresatte – og kanskje også kommunedirektøren – kan være usikre på hvordan dette skal gjøres i praksis. Hvordan og på hvilket klassetrinn er det riktig å fortelle elevene at en voksen person sprengte regjeringskvartalet og skjøt og drepte ungdom og voksne i over en time før han ble pågrepet?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Gjennom arbeid med å utvikle lærings- og refleksjonsressurser (Læringsressurser - NOR The European Wergeland Centre (theewc.org) er vi blitt trygge på at det er liten grunn til å bekymre seg for å snakke med selv de yngste elevene om terror: det er terroren som skremmer – ikke samtalen om terror. Men språk og fokus må tilpasses elevenes alder: i minnematerialet som ble lagt ned på de spontane minnestedene – og som (i utvalg) er gjort digitalt tilgjengelig av riksarkivet (Minnemateriale - NOR The European Wergeland Centre (theewc.org)) – er det mange eksempler på tegninger og tekster laget av barn både i og under skolealder. Tegningene viser uttrykk for sorg, medfølelse, samhold og vilje til å trøste på måter som vil være gjenkjennelige og lette å relatere til også for de yngste elevene. Interpellasjonen løfter fram minnestedet etter 22. juli (Minnested etter 22. juli - Trondheim kommune) som en viktig ressurs for undervisning – og minnekultur. Her i Trøndelag har også Hommelvik i Malvik kommune et minnesmerke. Nå under pandemien er begge disse minnestedene egnede – utendørs – ekskursjonsmål, men det kan hende kommunene bør legge til rette for at elevgrupper kan planlegge sine besøk, uten å risikere trengsel, fordi minnestedet allerede er fullt av andre elever?

Nettressursen på Wergelandsenterets sider viser at 22. juli kan tematiseres på alle trinn i grunnskolen, og i alle fag (om enn ikke alle fag på alle trinn) – samtidig som undervisningen ivaretar fagenes kompetansemål.

Vi er altså glade for initiativet fra Rosten Løvdahl, og håper hun kan oppleve å stå mindre alene om å rette oppmerksomhet mot terrorangrepene 22. juli gjennom året som vil omfatte tiårsdagen for angrepene. Vi håper videre at både kommunedirektøren og lærere kan finne støtte til sitt arbeid i Læringsressursene – om det gjelder å legge planer for formidlingsarbeid i Trondheim eller å informere foresatte til elever på 1. trinn om hvordan 10-årsmarkeringen av terroren 22. juli skal markeres med elevene.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå