Det var en tabbe av oss å etablere Nav. Nå må vi snu!

Jeg var selv delvis med på å skape Nav i sin tid. Nå må vi innse: Nav ble ikke det som vi håpet på. Vi må snu, og det må ikke gå politisk prestisje i dette.

Det å etablere en stor og tung byråkratisk etat vil lett bli lite omstillingsdyktig når det gjelder politiske beslutninger og et arbeidsmarked som krever raske omstillinger, skriver Kjell Helland.   Foto: GORM KALLESTAD

Saken oppdateres.

For snart 15 år siden ble Nav (felles Arbeids- og velferdsforvaltning) etablert. Her ble A-etat, Trygdeetat og kommunenes sosialkontor samordnet i en etat. Da Nav ble etablert, ble det sagt at dette er en av de største sosiale reformene i norsk velferdshistorie. En statlig etat med ca 19 000 ansatte, hvorav 5000 er tilsatt i kommunene, og hvor de forvalter en tredjedel av statsbudsjettet.

Selv deltok jeg i et prøveprosjekt forut for etableringen av Nav. Bakgrunnen for dette prosjektet var at vi i de større byene opplevde at unge mennesker kunne være brukere av både arbeidskontor, trygdekontor og sosialkontor, men uten at dette i særlig grad stimulerte disse ungdommene til arbeid og deltakelse. Vi mente derfor at det ville være en fordel om disse etatene samarbeidet, og at unge brukere kun hadde en felles dør å henvende seg til. Dermed kunne vi hjelpe ungdommene over i en mer aktiv fase i livet. Dessverre ble dette prosjektet lagt i en skuff, og vi fikk isteden et Nav som favner alle disse tre etatene i en felles etat for hele landet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Det var heller ikke enighet i Stortinget når det gjaldt en slik sammenslåing av disse tre etatene. Dette gikk på at ut fra et brukersynspunkt var ikke en slik sammenslåing nødvendig. Faktiske tall den gang viste at enetatsbrukerne var i klart flertall, mens 10 prosent var felles og 30 prosent forholdt seg til to etater. Like interessant var det at Rattsø-utvalget ikke gikk inn for noen sammenslåing av de tre etatene. Ved siden av en fornuftig reorganisering Aetat og Trygdeetat ønsket utvalget at det ble etablert en førstelinje som fjerner «kasteballer» og sørger for at brukerne ikke blir gående lenge på passive stønader. På tross av disse faglige vurderingene besluttet allikevel Stortinget dagens Nav-modell.

I løpet av disse årene har det med jevne mellomrom stormet rundt Nav. Toppledere har kommet og gått. Brukere som har vært misfornøyd, og komplekse datasystemer som ikke har fungert tilfredsstillende. For en del år siden var Arbeidstilsynet nødt til å gå tungt inn i etaten for å sjekke forholdene. For ikke lenge siden viste det seg at Nav hadde praktisert reglene for å ta med seg trygdeytelser til EU- og EØS-land feil. Noe som førte til unødvendig stort ekstraarbeid for etaten. På dagsrevyen forleden ble vi kjent med at det har vært en kraftig økning i unge uføretrygdede. Hva gjør NAV for å snu denne negative utviklingen. Mangler de kompetanse, eller får de ikke nok ressurser til å følge opp denne for samfunnet viktige oppgaven. I det siste året har samfunnet blitt rammet av Covid-19. Noe som for mange har ført til både permitteringer og arbeidsledighet. Det er i dag nær 200 000 personer som så langt er berørt. Dette har igjen ført til en kraftig økning i dagpengesøknader som fører til at andre oppgaver blir nedprioritert. Vi registrerer da at brukerne er svært misfornøyde med den servicen de rettmessig har krav på. De ser seg også nødt til å klage på vedtak som er gjort.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Når de så får svar så opplever mange som svar at det er vanskelig å anslå saksbehandlingstiden når det gjelder klagesaker dagpenger. Noe som kan få store konsekvenser for mange familier. Det kan virke som om Forvaltningslovens §11a «En klage skal behandles og avgjøres uten opphold. Hvis det ikke er mulig, skal de snarest mulig gi et foreløpig svar.» er lagt til side. Ifølge media er det enkelte brukere som føler seg som kriminelle når de tar kontakt med Nav. Slik skal det selvsagt ikke være. Samtidig som mange opplever Nav som en lukket etat. Dette er selvsagt ikke de ansattes feil. Jeg er overbevist om at både ledere og ansatte gjør så godt de kan. Vi må ikke glemme at på tross av de mangfoldige oppgavene som Nav er satt til å utføre, så har også etaten vært utsatt for regjeringens ostehøvelkutt. Bare siden 2015 har Nav fått kuttet budsjettet sitt med 489 millioner kroner. Det er klart at slike kutt også påvirker etatens muligheter til å få utført en fullverdig jobb. Dette erkjennes jo også langt på vei av regjeringen i sin st.meld. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet. Her slåes det fast at det er en presset ressurssituasjon ved Nav-kontorene.

Med et slikt bakteppe reiser spørsmålet seg om ikke det tidligere systemet med egne arbeids-, trygde- og sosialkontor ville taklet dagens situasjon på en bedre måte. Det å etablere en stor og tung byråkratisk etat vil lett bli lite omstillingsdyktig når det gjelder politiske beslutninger og et arbeidsmarked som krever raske omstillinger. I tillegg er det jo kommunene som styrer sosialkontorene med ansatte og økonomiske midler. Det kan ikke være enkelt for Nav-direktørene i de enkelte fylker å ha en reell styring på etaten, når også kommunene skal ha et ord med i laget. Selv om intensjonene sikkert var gode, er det likevel spørsmål om ikke organisasjonen har blitt for kompleks i forhold til de oppgavene de skal utføre. Det bør derfor nå reises spørsmål om det ikke er på høy tid å se på hvorledes Nav bør organiseres i fremtiden. Nav har nå vært igjennom en «prøvetid på 15 år», som ikke har gitt det resultat vi burde forvente. La oss lytte til de faglige vurderingene. La kommunene igjen få hovedansvaret for sosialkontorene. Gjennomfør en fornuftig reorganisering av Aetat og Trygdeetat som det nye Nav hvor det er brukeren som står i sentrum og ikke systemet. I tillegg til at Storting og regjering til enhver tid sørger for at Nav har det nødvendige økonomiske grunnlaget slik at de blir det som var tenkt, nemlig vår sentrale utøver av arbeids- og velferdspolitikken.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå