Når skal vi anerkjenne at det finnes mennesker som ikke er kvinner eller menn?

Mens debatten raser om hvem som skal få lov å være kvinner eller menn, overser vi en tredjedel av alle transpersoner.

En av kronikkforfatterne, Luca Dalen Espseth, deltok i en debatt på Litteraturhuset i Trondheim i forrige uke, sammen med politisk redaktør i Adresseavisen, Siv Sandvik, og Klassekampens journalist Jo Skårderud.   Foto: Skjermdump fra møtet

Saken oppdateres.

Transpersoner deler seg grovt sett i tre grupper: Kvinner, menn og ikke-binære. Ikke-binære er de av oss som ikke er enten kvinne eller mann. Ikke-binære blir usynliggjort i debatten om trans og kjønn.

Forrige uke stemte Stortinget over et forslag som blant annet inkluderer å innføre et tredje juridisk kjønnsalternativ for de av oss som er ikke-binære. Dette forslaget har blitt fremmet flere ganger før. Også denne gangen velger Stortinget aktivt å ikke gi noen juridisk annerkjennelse til ikke-binære transpersoner.

Når skal vi anerkjenne at det finnes mennesker som ikke er kvinner eller menn?

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Det er ikke bare juridisk annerkjennelse denne gruppen mangler, de får heller ikke tilgang til kjønnsbekreftende behandling i Norge.

NBTK står for nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens. De har nylig byttet navn i tråd med endringer i måten vi diagnostiserer mennesker med behov for kjønnsbekreftende behandling. Navneendringen skal speile den nye diagnosen, men det navnet er ikke mye verdt om ikke NBTK faktisk lever opp til det!

LES GJERMUND GORSET: Amerikanske tilstander i kjønnsdebatten

I ICD-11 (international classification of disease) står det at diagnosen kjønnsinkongruens skal brukes når mennesker som opplever et manglende samsvar mellom kjønn tildelt ved fødsel og sin kjønnsidentitet, har behov for helsehjelp. Det er en diagnose som helt eksplisitt inkluderer ikke-binære mennesker. Altså mennesker som er et annet kjønn enn kvinne eller mann.

Da blir det nesten latterlig å lese i NRK sin artikkel at ledere ved NBTK, Kim Alexander Tønseth sier han er skeptisk til å gi behandling til dem som opplever at de er begge kjønn. For det første viser han på fremragende vis at han faktisk ikke aner hva ikke-binær betyr. For det andre viser han at han på ingen måte forholder seg til diagnosen kjønnsinkongruens. Og for det tredje så viser det at han ikke er villig til å lytte til andre kompetente leger som har kompetanse med behandling av ikke-binære, som for eksempel Esben Esther Pirelli Benestad.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Ikke-binære mennesker er helt eksplisitt inkludert i den nye diagnosen, og det er inkludert fordi verdens helseorganisasjon (WHO) mener det er nok faglig grunnlag og nok forsking utført til å inkludere denne gruppen. Det betyr at det er faglig konsensus om at også ikke-binære mennesker kan ha utbytte av kjønnsbekreftende behandling. Og det stemmer at vi ikke har mye forskning, men den forskningen vi har viser helt entydig at kjønnsbekreftende behandling fungerer for både binære (transkvinner og transmenn) og ikke-binære transpersoner.

Tønseth går så langt som å si at han tror det vil være livsfarlig å gi denne gruppa helsehjelp: «Jeg vil tvert imot si at det er livsfarlig å igangsette den typen tiltak når det kan vise seg at man etter ett til to år må gjøre om behandlingen og reversere kirurgien som er gjort,» sier Tønseth til NRK. Samtidig sier han at det er svært viktig at transpersoner får kjønnsbekreftende behandling. Dette viser jo at Tønseth kun mener det er binære transpersoner som er trans nok og «fortjener» behandling. Om en seriøs leder av en nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens skal komme med en slik påstand, må han vise til forskning. Kan NBTK fremlegge dokumentasjon på at det er «livsfarlig» å gi behandling til ikke-binære?

LES OGSÅ: Hvem skaper polariseringen om kjønn?

August er ikke-binær og har måtte gå privat for å kunne få tilgang på kjønnsbekreftende behandling. De har til og med dratt til utlandet for å operere. Det er tre år siden, og situasjonen for ikke-binære som har behov for behandling, har ikke endret seg. Hvis du Tønseth, eller noen andre lurer, så angrer ikke August på å ha gått privat. Det har faktisk gitt de økt livskvalitet og et mye bedre liv.

Luca og August har hatt like stort behov for kjønnsbekreftende behandling og like stort utbytte av denne behandlingen. Men der Luca har fått sin behandling dekket av staten, har August måttet dekke alt selv. Forskjellen på oss er at Luca er binær transperson, mens August er ikke-binær.

Vi kan ikke ha en nasjonal behandlingstjeneste som ikke innehar selv den mest elementære kunnskap om en tredjedel av alle transpersoner som finnes! Vi kan ikke la en tredjedel av alle transpersoner leve et liv uten juridisk annerkjennelse! FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold lanserer i disse dagen en kampanje for å få et tredje juridisk kjønn.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

Hei! Vi har stengt kommentarfeltet under denne saken. Send oss gjerne et debattinnlegg til debatt@adresseavisen.no dersom du ønsker å svare på denne kronikken. Vh, debattredaksjonen

På forsiden nå