Ny kommunaldirektør om tiden fremover: Nå kan vi løfte blikket og snakke om ambisjoner igjen!

Vi jobber hardt for at teknologihovedstaden skal leve opp til sitt navn. I samarbeid med næringsliv, akademia, forskningsinstitusjoner og andre møter vi fremtiden med nye bærekraftige løsninger fra Trondheim.

Dersom Trondheim kommune, og andre kommuner, skal nå vedtatte klimamål, er det avgjørende at kommunene gis handlingsrom til å stille klimakrav i reguleringsbestemmelser, skriver Kristian Dahlberg Hauge.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Etter et langt år hvor hverdagen er blitt snudd på hodet for innbyggere og næringsliv, er det igjen anledning til å rette blikket fremover. Vi ser nå starten på slutten for pandemien, og forhåpentligvis kan en normal hverdag også innebære at vi igjen tør å snakke om ambisjoner og store og små skritt mot fremtidssamfunnet.

Trondheim kommune har fra februar i år fått et nytt virksomhetsområde i sin organisasjon. Næring, samferdsel, klima og miljø er koblet sterkere sammen med tanke på å få økt kraft bak kommunens innsats på området. Trondheim kommune har som motto å være åpen, kompetent og modig. Da er det også både riktig og viktig at man samtidig har ambisjoner om å gjøre ting på nye måter fordi fremtidens utfordringer krever det av oss.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!


FNs bærekraftsmål nummer 17 handler om samarbeid for å nå målene. Trondheim kommune har stor tro på at vi i samarbeid med andre kan bidra til en mer bærekraftig fremtid. Sannsynligvis er samarbeid selve nøkkelen til å lykkes. En del av nøkkelen handler om å få med næringslivet. Kommunens rolle som en av regionens største innkjøpere gir en innkjøpsmakt som er usedvanlig viktig om den brukes riktig. Vi vet at krav styrer markedet, og om offentlig sektor bestiller nye, grønne og innovative løsninger så vil også markedet levere dette.

LES OGSÅ: Han blir ny direktør i Trondheim kommune

LES OGSÅ: Ivar Koteng om kommunaldirektør Ola By Rise: - Han er 99 prosent kultursjef og 1 prosent næringssjef

Selv har jeg en bakgrunn i byggenæringen som gjør at jeg kjenner denne godt. Dette er en næring som kan tjene som et godt eksempel på hvor viktig samspillet er mellom offentlig sektor og næringslivet for å skape nye løsninger. Som store leverandører til det offentlige er miljøkrav i offentlige anskaffelser et kraftfullt verktøy for omstilling. Bedriftene ønsker å bli møtt med strenge innkjøpskrav som understøtter innovasjon og nye miljøløsninger. De ønsker å kunne konkurrere på å være best på å levere mer enn bare pris. Da er det viktig at vi i offentlig sektor bruker vår innkjøpsmakt til å få bedriftene til å levere nye løsninger som tar oss i en mer bærekraftig retning. Vi må rett og slett sørge for at bærekraft og lønnsomhet gå hånd i hånd!

Trondheim fikk i 2018 status som smartby. Dette betyr kort og godt at Trondheim skal finne løsninger som skal gjør verdens fremtid mer bærekraftig. Det kan høres både svulstig og temmelig ambisiøst ut, men arbeidet er godt i gang og har allerede gitt resultater. Sammen med utvalgte partnere skal kommunen komme frem til og prøve ut nye måter å få ned energiforbruket vårt på. Dette er hva Positive CityxChange handler om. Først skal Trondheim gå i pluss og bli plussbyen Trondheim, så skal andre byer komme etter.

I 2050 vil 80 prosent av verdens befolkning bo i byer. Derfor er det viktig at foregangsbyene kommer frem til løsninger som revolusjonerer måten vi produserer og bruker energi på. Løsningene skal brukes i hele Europa og målet er et energipositivt kontinent. Det betyr at det brukes mindre strøm enn det produseres.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

I dag står bygg for 40 prosent av verdens samlede energiforbruk. I fremtiden vil det lønne seg å bygge bygg som kan produsere mer energi enn hva som brukes gjennom byggets livsfase. Slike bygninger bygges allerede rundt oss i Trondheim! Dette er bygg som kan produsere og levere strøm videre til nabobyggene og med det kunne bidra til å skape energipositive bydeler. Men for å få til dette trengs det endringer i nasjonalt og internasjonalt lovverk. I dag har ikke bedrifter og privatpersoner uten såkalt omsetningskonsesjon lov til å selge egenprodusert strøm videre til naboer og andre bedrifter gjennom strømnettet. Derfor jobber Trondheim kommune sammen med andre for å påvirke både nasjonale myndigheter og EU-kommisjonen for å få endret regelverket som bestemmer hvordan strøm distribueres. Vi står på terskelen til å kunne skape energipositive byer og bydeler. Da bør også lovverket gi oss denne muligheten til å skape verdensledende løsninger fra Trondheim!

Trondheim kommune har vedtatt ambisiøse målsettinger for kutt i klimagassutslipp. I 2030 skal de direkte klimagassutslippene være redusert med 80 prosent i forhold til referanseåret 2009. Ett av kommunens viktigste virkemidler for å kunne lykkes med dette er arealplanleggingen i kommunen. Gjennom arealplanleggingen kan kommunen legge opp til en mest mulig bærekraftig utvikling og forvaltning av arealressursene.

Dersom Trondheim kommune, og andre kommuner, skal nå vedtatte klimamål, er det avgjørende at kommunene gis handlingsrom til å stille klimakrav i reguleringsbestemmelser.

En konsekvens av videreføring av dagens lovverk kan bli økende klimagassutslipp som følge av en bygge- og anleggssektor som følger dagens standarder, med fossile anleggsmaskiner og material- og teknologivalg som medfører høye utslipp. Eksempelvis så kommer omtrent 20 prosent av Trondheim kommunes direkte klimagassutslipp fra «annen mobil forbrenning», det vil si anleggsmaskiner, og kun 15 prosent av dette kan tilskrives kommunal virksomhet. Dersom klimagassutslippene skal ned, er det derfor behov for å stille klimakrav som omfatter flere enn kommunens egne byggeplasser. Trondheimspolitikerne har vedtatt at dette er noe man ønsker å gjøre, men dette er krav kommunen i dag ikke har hjemmel for å sette. Også her trengs det endringer for at Trondheim skal kunne gå foran og vise vei mot en mer bærekraftig og miljøvennlig fremtid.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå