«The big why» – et nytt museum skal løfte samlingene!

Diskusjonen om et nytt museum for kunst og design i Trondheim har hittil handlet nåværende bygninger og kunsthåndverkets posisjon i et mulig sammenslått museum. Hva et nytt museum kan bli, som et faglig tyngdepunkt i Trondheim, i regionen og nasjonalt, har fått mindre oppmerksomhet.

Vanessa Baird «I don’t want to be anywhere, but here I am» (2015, utsnitt). Trondheim kunstmuseum.   Foto: Anders Solberg

Saken oppdateres.

La oss begynne med innholdet. Så kommer vi tilbake til bygningene.

Museenes fundament er samlingene, kunnskapen om gjenstandene og formidlingen til publikum.

NKIM er ett av tre museer i landet med et dedikert fokus på kunsthåndverk og design. Museet har en sentral posisjon nasjonalt, og er en viktig institusjon for dette fagfeltet med sin unike samling. Utover å ha et nasjonalt ansvar, har museet også en viktig rolle i det regionale fagmiljøet som både møtested og innholdsprodusent. Samlingen er basert på et internasjonalt felt, med unike verk og gjenstander som kun finnes her.

Sammen med TKM utgjør NKIM byens mest sentrale kunstinstitusjon og et midtpunkt i byens kulturfelt. Begge museene har en framtredende rolle i å forvalte den kulturelle arven og gjennom sine samlinger å være kompetansesentre for regionen. Begge viser de aller siste strømningene innen de visuelle kunstfeltene både nasjonalt og internasjonalt.

LES OGSÅ: Er ett museum bedre enn to?

TKM har i sin samling noen av de mest fremtredende kunstverkene i norsk kunsthistorie. Samtidig har museet en lang historie som byens kunstforening og spiller en viktig rolle i byens rike kunstliv. Dette er et ansvar vi ser på som en styrke, og som vi fortsatt ønsker å forvalte i det nye museet; å være et sentralt nav i byens kulturliv.

Avgjørende for innholdet i et samlet museum, er de eksisterende museenes rom for å kunne utføre sine oppdrag. Det er med utgangspunkt i museenes nåværende mandat: «å samle, forvalte og formidle kunsthåndverk og design» og «å skape interesse og øke kunnskap om billedkunst og andre visuelle uttrykksformer» at et samlet museum formuleres.

I et nytt museum for kunst og design, vil samlingenes egenart både framheves og gå i dialog, i feltet mellom kunst, design og kunsthåndverk. I en tid der sjangrene er i bevegelse og grensene mellom faste og temporære utstillinger er i endring, vil et nytt museum ta modige og uventede grep i utstillinger og formidling, være aktivistisk skapende og en pådriver i den demokratiske samfunnsutviklingen.

LES OGSÅ: Tre eksempler på elendige grønne valg

LES OGSÅ: Svarer Daniel Johansen: Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen

Disse oppdragene er viktigere enn noen gang. «Fagfornyelsen – nye læreplaner 2020» har relevans, refleksjon, kritisk tenkning og dybdelæring som nøkkelbegreper, men kunsthistorie har lenge vært nesten fraværende i skolen. Fagene overlates i økende grad til museene. Samtidig får norsk billedkunst, design, kunsthåndverk, mote, TV og film økende oppmerksomhet internasjonalt. Vi lever i virtuelle og visuelle miljøer og i konstant forbruk av visuelle uttrykk, ofte med underliggende kommersielle og politiske budskap. Å forstå hvordan disse fysiske og digitale miljøene, objektene og budskapene formes, og hvordan de kommuniserer, blir stadig viktigere for vår evne til å skape mening i hverdagen, og fungere som bevisste borgere i et demokrati. Det er et spørsmål om hvordan Norge skal se ut, både billedlig og bokstavelig, fremover.

Alt dette ligger i et fremtidsrettet museums oppdrag i dag.

LES OGSÅ: Museumsdirektør svarer: Vi er ikke «besatte av å bygge nytt og grønt»

Kravene til et nytenkende, fleksibelt og ambisiøst museum møter hindringer i dagens bygg, i forhold museenes mandat, utstillingsrom og program, og målene om å nå flere og brede publikumsgrupper, og tilby relevante publikumstilbud lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Begge museene er i dag forhindret fra å stille ut store verk og gjenstander som krever volum og takhøyde. Flere verk er i behov av mer egnede og permanente utstillingssaler, som f.eks NKIMs unike samling av Hannah Ryggens arbeider og Vanessa Bairds installasjon «I don’t want to be anywhere, but here I am», innkjøpt av TKM i 2017. Det er også et uttalt ønske om å vise større deler av museenes samlinger enn det som er mulig i dag. NKIM forvalter f.eks. en omfattende samling kirkekunst som er lagret på magasin pga. manglende utstillingsplass.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Dette leder oss til diskusjonen om bygningene.

NKIM og TKM ligger i dag sentralt i byrommet med en symbolsk viktig plassering ved siden av henholdsvis rådhuset og Nidarosdomen. Dagens bygninger er en viktig del av institusjonenes historie, men de trenger omfattende og delvis radikale endringer for å tilpasse seg moderne og fremtidig museumsdrift.

Begge museene har over tid slitt med bygningsmessige utfordringer. Slik de nå framstår, oppfyller ingen i tilstrekkelig grad de funksjoner som er forventet av et fremtidsrettet og velfungerende museumsbygg. For NKIMs vedkommende er situasjonen så alvorlig at museet måtte stenge bygget i Munkegaten i februar 2021. Samlingene skal flyttes til magasin og alternative visningsarenaer før en rehabilitering av bygget er mulig.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Det er et stort engasjement rundt de to museumsbygningene. Det gjelder både i forhold til byggenes arkitektoniske kvaliteter, trenden å renovere gamle bygg i stedet for å bygge nye, og diskusjonen om etterbruk av forlatte bygninger.

For MiST er de museumsfaglige kjerneoppgavene (forvaltning, formidling, forskning og fornying) og samfunnsoppdraget viktigere kriterier for valg av løsning, enn en ensidig orientering mot bygg og byutvikling.

Nå skal fem alternativ for lokalisering av et (mulig) framtidig museum for kunst og design utredes, vedtatt i formannskapet i Trondheim kommune i 2019: Dora II; Leütenhaven; Linjegodstomta på Nyhavna; Ladejarlen videregående skole; 0+alternativet med utgangspunkt i dagens eksisterende bygningsmasse. All tomter skal behandles analytisk og på same måte, både når det gjelder beskrivelse og kvalitativ vurdering. Sluttrapport med MiSTs anbefaling, oversendes Trondheim kommune for politisk behandling i desember 2021.

En utvikling av 0+alternativet og behovet for større volum, vil avhenge av mulighetsrommet i kvartalene rundt de nåværende museumsbyggene. Det krever også politisk handling og vilje til gode løsninger.

Trondheims kunstfagmiljø er i endring og hele kunstfeltet er i en spennende og blomstrende utvikling, ikke minst gjennom tilvekster som Kunsthall Trondheim, K.U.K Kjøpmannsgata Ung Kunst og nå senest, lanseringen av Posten Kunstmuseum. Et felles styrket museum for kunst, kunsthåndverk og design ønsker å ta en ledende posisjon i denne utviklingen. Våre felles samlinger og spesifikke kompetanser vil gi Trondheim tyngde og kraft regionalt og nasjonalt.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

Hannah Ryggen: «En fri» (1948). Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.  
        
            (Foto: Anders Solberg )

Hannah Ryggen: «En fri» (1948). Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.   Foto: Anders Solberg

På forsiden nå