Nav-direktøren svarer: Vi må ikke snu, vi må se framover

Vi kan alle ønske oss et mer perfekt system. Men svaret på framtidens utfordringer ligger neppe i fortidens løsninger.

Vi erkjenner at vi ikke er feilfrie. EØS-saken, som Helland nevner, er et godt kjent eksempel. Nylig ble det oppdaget personvernbrudd i CV-basen vår på arbeidsplassen.no, og av og til gjør vi beklageligvis feil i enkeltsaker. Dette tar vi ansvar for, og vi jobber med å rydde opp i dette. Samtidig bruker vi kunnskapen til å utvikle organisasjonen og våre verktøy videre, skriver Bente Wold Wigum.   Foto: Tore Meek

Saken oppdateres.

I en kronikk i Adresseavisen 19. februar tar tidligere stortingspolitiker og fylkesarbeidssjef i Sør-Trøndelag, Kjell Helland, til orde for å reorganisere Nav. Han mener Nav ikke ble som håpet, og spør om ikke den gamle løsningen med egne arbeids-, trygde- og sosialkontor ville taklet dagens situasjon bedre. Hvordan Nav og det offentlige organiseres er først og fremst et politisk spørsmål. Men til diskusjonen om hvordan Nav skal utvikle seg videre, blir det viktig å si noe om hvordan Nav jobber i dag og hvilke utfordringer vi står overfor i framtiden. Det må være avgjørende for videre retning og valg.

LES KRONIKKEN: Det var en tabbe av oss å etablere Nav

Det er nå ett år siden koronapandemien nærmest over natten førte oss fra svært lav arbeidsledighet, til den høyeste registrerte ledigheten siden 1930-tallet. Over 400 000 nordmenn ble arbeidssøkere og like mange dagpengesøknader skulle behandles. Stortinget vedtok regelendringer på løpende bånd, og Nav utviklet på rekordtid nye it-løsninger, som blant annet sikret de ledige penger å leve for. Innad i Nav ble hundrevis av ansatte omdisponert fra Nav-kontor og andre enheter, til behandling av dagpengesøknader og til å besvare alle henvendelser som kom inn på telefon og e-post. Samtidig jobbet markedsrådgivere landet over for å skaffe til veie arbeidskraft til samfunnskritiske funksjoner. Nav er en stor organisasjon, men i denne krisen fikk vi virkelig teste evnen til å hive oss rundt og sette inn ressursene der de trengtes mest. Den viste at omstillingsevnen ikke handler om virksomhets størrelse, men hvordan oppdraget blir koordinert og utført. En helt avgjørende bit for Nav var at vi var satt opp med moderne IKT-systemer, som har gjort oss i stand til å kommunisere effektivt på tvers av fagområder og enheter. Fra hjemmekontor rundt om i landet samhandlet og saksbehandlet vi på tvers – fysisk plassering var uvesentlig, men kompetansen, organiseringen og samarbeidet avgjørende.

Bente Wold Wigum er fylkesdirektør Nav Trøndelag.   Foto: Espen Bakken

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Men, en slik omdisponering av ressurser har dessverre også, slik Helland påpeker, ført til nedprioritering av andre oppgaver. Svartiden på klagesaker og en del andre områder har økt. Og i perioden hvor samfunnet i stor grad var stengt ned, ble mye av oppfølgingsarbeidet, som er sentralt i Nav-kontorene, redusert og satt på vent. I dag løser vi også dette, men gjerne med ny metodikk og med økt bruk av digitale verktøy. Behandlingstiden på klager og andre områder er på vei ned. Men pandemien og stor pågang av søknader om dagpenger, gir oss fortsatt utfordringer.

Likevel, er det én ting pandemien har vist oss, er det hvor viktig det er å kunne tilpasse seg og raskt finne løsninger, etter hvert som utfordringer oppstår. Nav må endre seg i takt med samfunnsutviklingen og vi må se framover for å kunne møte de utfordringene som kommer. Navs omverdensanalyse, som kom i en oppdatert versjon i januar, viser at det er spesielt tre trender som vil påvirke arbeids- og velferdsforvaltningen i de neste femten årene: For det første vil økt omstillingstakt i arbeidslivet skape mange nye jobber, med andre kompetansekrav enn i dag. Vi vil få sterkere sentralisering og en økende andel eldre i befolkningen. Og for det tredje vil digitaliseringen gjøre at folk får større forventninger til mer koordinerte tjenester fra Nav og andre aktører.

En viktig oppgave for Nav blir å lette omstillingen både for enkeltpersoner og for bedriftene. Vi må i større grad tilegne oss spisskompetanse om arbeidsmarkedet og arbeidsinkludering. Samspillet med andre sektorer må bli bedre, og vi må finne bedre modeller for samarbeid med næringslivet. Samtidig må vi fortsette å utvikle datadrevne koordinerte tjenester, som tar innover seg den enkeltes situasjon og behov. Oppgavene er mange og komplekse, og for å løse dem må vi samhandle tett, ikke bare mellom ulike fagområder internt i Nav og kommunene. For å hindre utenforskap og få flere unge og andre i arbeid og aktivitet, handler det ofte også om et godt samspill med andre aktører, som fylkeskommune, helsesektoren og arbeidsgivere.

Vi erkjenner at vi ikke er feilfrie. EØS-saken, som Helland nevner, er et godt kjent eksempel. Nylig ble det oppdaget personvernbrudd i CV-basen vår på arbeidsplassen.no, og av og til gjør vi beklageligvis feil i enkeltsaker. Dette tar vi ansvar for, og vi jobber med å rydde opp i dette. Samtidig bruker vi kunnskapen til å utvikle organisasjonen og våre verktøy videre.

Vi kan alle ønske oss et mer perfekt system. Nav er en kompleks organisasjon, som skal løse komplekse oppgaver. Dette krever en helhetlig tilnærming. I hvilken grad vi lykkes, både kan og skal diskuteres. Men svaret på framtidens utfordringer ligger neppe i fortidens løsninger.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå