Kunnskap i kampen mot nettovergrep

Overgrep mot barn på nett er et av vårt samfunns største utfordringer. Klarer vi ikke å beskytte barna våre, svikter vi som samfunn. For å sørge for mer kunnskap innen feltet, tildeler regjeringen nå 8,5 millioner kroner til tre forskningsprosjekter.

I gjennomsnitt mottar Kripos informasjon om 1500 norske IP-adresser hver måned som kan knyttes til overgrepsmateriale, skriver statsminister Erna Solberg. Her er hun sammen med politidirektør Benedicte Bjørnland og Kripossjef Kristin Kvigne i fjor i forbindelse med presentasjonen av ny stortingsmelding om politiet.   Foto: Fredrik Hagen

Saken oppdateres.

Altfor mange barn utsettes for nettovergrep.

Under koronapandemien er det grunn til å tro at det har økt i omfang.

Internett gir oss alle grenseløse muligheter til informasjon, læring og til å holde kontakt og bli kjent med andre, men den gjør oss også mer sårbare. På sosiale medier kan også barn lettere nås og manipuleres.

Overgripere har fått en større arena til både å komme i kontakt med barn og til å utveksle overgrepsmateriale. Og det utvikler seg raskt.

Regjeringen legger denne våren frem en strategi mot internettrelaterte overgrep som oppfølging av behovet og for å kunne møte den alvorlige utviklingen.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Forebyggende kunnskap og kompetanse skal prioriteres høyt. Barn og unge skal være trygge på internett og ha kunnskap om digital trygghet. Foreldre og andre voksne må ta ansvar og vite hvordan risiko på nett bør håndteres. Vi snakke med barna og ungdommen våre blant annet om konsekvensene av å dele bilder på internett; De strafferettslige, men mer viktig er de sosiale og psykiske konsekvensene. De må også få høre at hvis de blir utsatt eller selv har utsatt andre for ubehageligheter, må de varsle en voksen. Problemer løses ikke best i ensomhet. De løses best i fellesskap.

Økningen i anmeldte seksuallovbrudd knyttes både til en reell økning i overgrep på internett og at politiet avdekker flere saker. I gjennomsnitt mottar Kripos informasjon om 1500 norske IP-adresser hver måned som kan knyttes til overgrepsmateriale.

I store sakskomplekser har vi sett at én gjerningsperson kan utsette flere hundre barn for overgrep. I en politioperasjon ble gjerningspersonen dømt til 16 års fengsel etter å ha begått 473 straffbare forhold over en tre års periode mot 270 fornærmede i alderen 9-15 år.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

I «Operasjon Dark Room» i Vest politidistrikt jobbet opptil 20 politifolk med sakene. I prosjektets første år vokste prosjektet fra 50 til 100 saker og gjaldt seksuelt misbruk av minst 300 barn.

I 2019 kom 48 personer i søkelyset gjennom Sør-Vest politidistrikts «Operasjon Spiderweb». Etter halvannet år var én million overgrepsbilder og flere tusen videoer gjennomgått.

Politiet har en helt sentral rolle i arbeidet med å forebygge og bekjempe overgrep på nett. Politireformen har gitt oss større politidistrikter, slik at politiet kan samle ressurser og skape sterkere fagmiljøer lokalt, også innen digital kriminalitet.

Vi har opprettet et eget Nasjonalt cyberkrimsenter som skal være en spydspiss i bekjempelsen av kriminalitet og trusler i det digitale rom. I tillegg har politidistriktene har fått på plass flere nettpatruljer, som gir råd knyttet til kriminalitetsforebygging på nett.

Mye er gjort for å forhindre internettrelaterte overgrep mot barn, men under et besøk til Stjørdal i 2019 snakket jeg med politifolk som har stått bak opprullingen av en rekke store overgrepssaker. De pekte på mange av de overnevnte tiltakene, men også på manglende forskning på feltet.

Derfor vil regjeringen nå tildele 8,5 millioner til ny forskning.

Vi vet i dag lite om hvem disse personene som begår overgrep på nett er. Hva får dem til å begå slike alvorlige lovbrudd? Finnes det likheter som gjør at det kan bli enklere å identifisere overgriperne?

Vi vet også lite om hvordan de benytter seg av nye teknologiske løsninger, samt mulighetene ny teknologi gir til å avdekke og forhindre overgrep.

Vi trenger forskning som skal bidra til at vi i større grad og mer effektivt kan bekjempe denne alvorlig kriminaliteten. Med god kunnskap kan vi målrette ressursene og forhindre overgrep. Derfor inngås nå kontrakt med tre ulike leverandører, for å fremskaffe ny og relevant forskning:

Det første prosjektet er en kunnskapsoversikt om forskning som kan forklare seksuelle overgrep mot barn. Det er Sintef som er tiltenkt kontrakt på dette prosjektet, som vil gi oss et nyttig kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling fremover.

Det andre prosjektet består av tre ulike analyser av gjerningspersoner og barn og unge utsatt for overgrep, primært over internett. Her er det et samarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) og OsloMet ved Nova. Kunnskapen vil gi oss bedre forebygging, mer effektiv etterforskning og mer adekvat hjelp etter overgrep.

Det dukker stadig opp nye arenaer, som fort tas i bruk til deling av overgrepsmateriale og muliggjør kontakt mellom gjerningspersoner. Derfor ønsker regjeringen også å tildele midler til en kartlegging av arenaer som brukes nå, og en analyse av fremtidige teknologitrender. Et bredt sammensatt forskningsmiljø fra NTNU, samt Oslo- og Trøndelag politidistrikt er tiltenkt denne kontrakten.

Når noe er galt og barn trenger hjelp er det viktig at de ulike arenaene hvor barn ferdes ses i sammenheng. Da må ulike tiltak sees i sammenheng og innsatsen må organiseres effektivt.

Hele samfunnet må bidra for at vi skal å lykkes i arbeidet med å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep mot barn.

Mer kunnskap og felles innsats gir bedre forebygging og oppfølging. Slik beskytter og hjelper vi barna våre.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå