Skolen trenger ny mobbeparagraf!

Det kan være forskjell på å oppleve seg mobbet og faktisk være det. Her må loven bli tydeligere.

  Foto: PRIVAT

Saken oppdateres.

Vi som jobber i skolen, har nulltoleranse for mobbing. 5,8 prosent, 26 650 av elevene som svarte på Elevundersøkelsen 2020, oppgir at de blir mobbet på skolen av elever, lærere/voksne eller digitalt to til tre ganger i måneden eller oftere.

Mobbing er at en person gjentatte ganger og over lengre tid blir utsatt for negativ behandling. For å motvirke dette, har skolene blitt bedre på systemer, rutiner og lagring av informasjon. Fra høsten 2018 fikk alle fylker Mobbeombud, ulike kompetansegivende tiltak, nettressurser, osv. Likevel oppleves mange mobbesaker som svært vanskelige og komplekse, og de kan være enormt ressurskrevende. En registrerer også at terskelen har blitt lavere for å ta kontakt med Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen).


Opplæringsloven § 9a ble styrket i 2017: «Skulane har plikt til snarast å undersøkje saka ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. Når ein elev seier at skulemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skulen så langt det finst eigna tiltak sørge for at eleven får eit trygt og godt skulemiljø.» I den såkalte «krenkeparagrafen» står det at hvis det finnes mistanke om at en voksen ved skolen har skyld i at eleven opplever et utrygt miljø, skal dette meldes til rektor.

Har man virkelig krenket noen, må man gjøre opp for seg og ta konsekvensene. Det er aldri mobbeofferet som skal fjernes fra gruppen og miste sitt sosiale nettverk. Den som har blitt krenket skal få en uforbeholden unnskyldning, og de som krenker må kanskje flyttes på. Kommunene holder hemmelig hvor store erstatningssummer som årlig utbetales til mobbeofrene.

Men det et kan være forskjell på å oppleve seg mobbet og faktisk være det. Her må loven bli tydeligere! Mange elever sliter psykisk, tolker utsagn feil og gir ytringene et helt annet negativt innhold enn det som var avsenders intensjon. Kunnskapsdepartementet har fått laget en rapport om praktiseringa av §9 fra firmaet Deloitte. De fant at praktiseringa er svært ulik hos Statsforvalterne, og både Sivilombudsmannen, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet vakler i sin lovtolkning.

Når en vet at de aller fleste spesialskoler er nedlagt og elever med mange ulike diagnoser kan være samlet under ett tak uten at nødvendige ressurser følger, skjønner man at det lett kan oppstå trøbbel. Få lærere har spesialpedagogisk kompetanse, og det er heller ikke prioritert i etterutdanningen for lærere. For å best mulig imøtekomme god inkludering, trengs det økt kunnskap om spesialpedagogikk i den ordinære skolen.

Etter innskjerpinga av §9a svarte 57 prosent av de tillitsvalgte på arbeidsplassene at lærernes rettssikkerhet er svekka. 91 prosent av rektorene har behandlet saker etter 9a siden 2017. Hele 789 9a-saker ble ferdigbehandlet hos Statsforvalteren første halvår av 2019, og 448 av de fikk konklusjonen at skolens aktivitetsplikt var brutt.

Statsforvalteren har kun opplæringsloven og elevens opplevelse av skolehverdagen som sitt oppdrag, ikke forvaltningsloven som stiller krav til saksbehandling og arbeidsmiljøloven som skal sikre arbeidstakernes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. De tre lovene er imidlertid likeverdige.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Opplæringsloven understreker at læreren skal høres om eleven klager på ham/henne. Stygge overtramp viser at §9a bør justeres og sikre lærerne kontradiksjon, noe regjeringen er i gang med. Barn, som voksne, forteller ikke alltid den hele og fulle sannheten. Noen elever har også vært ute etter å straffe læreren sin. En av sakene som ble undersøkt, dreide seg om en lærer som ble anklaget for å slå en elev. Etter nøyere undersøkelser kom det fram at det var et nært familiemedlem som slo, ikke læreren. Skolene har en undersøkelsesplikt, men ikke alle rektorer gjør arbeidet like grundig. Slik kan man risikere at lærerne blir frarøvet retten til kontradiksjon, de blir verken sett eller hørt og mangler innsyn i saken. Rett handling er som kjent betinget av rett innsikt. Alle som får alvorlige beskyldninger mot seg har i en rettsstat rett til å høre innholdet i klagen og få fortelle sin versjon av hva som skal ha skjedd.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

I tillegg til å sørge for god læring av fagstoff, har lærerne en viktig oppgave med å sette grenser for barn og korrigere oppførsel. De skal vurdere og veilede elevenes arbeid, påpeke hva som er bra, samt rette feil/mangler. Særlig sårbare elever kan få en dårlig opplevelse av dette. Elevene kan føle seg krenket og tro at læreren misliker dem, særlig hvis de får en dårlig karakter.

De unge skal lære å regulere seg, ta hensyn og vise omsorg. Med fagfornyelsen har livsmestring fått stort fokus. Elevene skal være rustet til å håndtere oppturer og nedturer i sine liv. De lærer om sammenhengen mellom følelser, tanker og handling, og vil dermed bedre kunne forstå egne og andres verdier, holdninger og oppfatninger. Skolen skal f.eks. forebygge at elevene utsettes for rasisme. Innvandrere blir utsatt for hets fordi mange tror at alle muslimer driver med kvinneundertrykking, kjønnslemlestelser, tvangsekteskap, påtvungen hijab, osv. Sannheten er at undersøkelser viser at bare et par prosent av innvandrerne har denne negative kulturen.

Foreldre er eksperter på sitt barn og setter det gjerne i sentrum, mens skolen er ekspert på barn i gruppe. Elever kan oppføre seg forskjellig- alt etter hvem de er sammen med. Derfor er dialog, delt ansvar og godt samarbeid så viktig for god identitetsutvikling og danning for alle.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå