Lille Norge kan bli stor på teknologi for grønt landbruk

Presisjonsjordbruk. Datadeling. Metanfangst i fjøset. En fersk innovasjonsbølge i norsk landbruk kan gi oss grønnere matproduksjon og nye industribedrifter om den stimuleres.

Stjerneeksemplet på hva som kan oppnås med kunnskap og kreativitet innenfor landbruksteknologi, er selskapet Nofence. Ved hjelp av prisbelønt GPS-basert teknologi har gründerbedriften i Møre og Romsdal gjort milevis av gjerder overflødig, skriver kronikkforfatterne.   Foto: faksimile fra nettsiden til Nofence

Saken oppdateres.

Hos alle drøvtyggere avgir fordøyelsen metan. Når kyr står inne, stiger den opp under fjøstaket. Norske forskere jobber nå for å kunne samle opp denne gassen. Lykkes de, kan det gi Norge en klimagevinst som tilsvarer varig parkering av 140 000 dieselbiler.

Eksemplet er ett av mange som viser at et slags kinderegg er innen rekkevidde i norsk jordbruk. Flere teknologier som er på fremmarsj, kan nemlig brukes til å høste en trippelgevinst i jordbruket.

De kan gi store kutt i primærnæringenes klimagassutslipp. De kan styrke norske leverandørbedrifters muligheter på eksportmarkedet. Og de kan gi oss nye og bærekraftige teknologibaserte løsninger som passer spesielt for jordbruk under norske forhold.

Dette vil kreve målrettet satsing. Og ja, slikt arbeid koster.

Men gevinstmulighetene viser at kloke investeringer fra samfunnets side på dette feltet vil være verdt innsatsen.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Ny bruk av biologiske ressurser fra land og hav er en av hovedveiene til et utslippsfritt samfunn. Med kompetanse og kunnskap som er utviklet på tvers av faggrenser, er det faktisk mulig for lille Norge å innta en lederrolle i denne utviklingen.

Nylig fremmet regjeringen klimameldingen. Den peker på interessante løsninger innenfor primærnæringene – og det er bra. Men den mangler virkemidler og økonomiske insentiver som kan stimulere til en nasjonal satsing på norsk landbruksteknologi.

Men noen enkeltmiljøer er i ferd med å vise vei. Disse pløyer ny mark ved å utnytte kompetanse de har bygd opp for andre næringer. Mange av satsingene utnytter mulighetene som ny digital teknologi har åpnet for.

Presisjonsjordbruk er ett eksempel på dette. Altså bruk av automatisert datainnsamling, kunstig intelligens og avansert mekanikk til å redusere ressursbruk, øke avlinger og forbedre matkvalitet.

Digitaliseringsbølgen åpner også for storstilt datadeling fra alle ledd i dyrebasert matproduksjon.

Data høstes i dag om alt fra fôring i fjøset til forbrukeratferd. Smart deling/bruk av slike data kan minske metanutslipp fra drøvtyggere, forbedre sporing og mattrygghet samt koble produksjon og kundepreferanser på måter som reduserer matsvinnet.

Alt i alt en resept som kan gjøre norsk mat mer klimavennlig og mer konkurransedyktig på en gang.

Nyskaping av denne typen krever investeringer som er så store at de ikke kommer av seg selv. Derfor bør myndighetene trø til med stimulanser til de som vil satse på dette feltet.

Innovasjonsbølgen vi nå ser starten på i norsk landbruk, handler om mer enn digitalisering.

I grøntsektoren, for eksempel, har nyvinninger fra flere teknologidisipliner dukket opp: Bruk av vanndamp til å erstatte sprøytemidler ved grønnsakdyrking. Utnyttelse av varmepumper og varmelagring ved drift av veksthus. Pluss riktigere dimensjonering og styring av kjøleanlegg i grøntlagre – en vei til økt holdbarhetstid for frukt og grønnsaker.

Stjerneeksemplet på hva som kan oppnås med kunnskap og kreativitet innenfor landbruksteknologi, er selskapet Nofence. Ved hjelp av prisbelønt GPS-basert teknologi har gründerbedriften i Møre og Romsdal gjort milevis av gjerder overflødig.

Grunnene til at Norge bør satse mer på å utvikle grønn landbruksteknologi, er mange og gode.

Det handler ikke bare om å stimulere til klimavennlig matproduksjon her i landet. Eller om å utvikle jorda, skogen og bioressursene som viktige pilarer i et mer bærekraftig Norge. Det handler også om å ta en lederrolle internasjonalt. Om å utvikle konkurransedyktige teknologier og tjenester med et marked utenfor våre egne grenser.

Vi ser store muligheter for å koble biologiske prosesser sammen med digitale løsninger på helt nye måter. Slik kan vi utvikle ny teknologi som automatiserer prosesser og bruker bioressursene mer effektivt og på nye områder. Det vil gi kunnskapsutveksling på tvers av sektorer. Landbruket har mye å lære, men også mye å gi.

Vi oppfordrer derfor myndighetene til å gi Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Enova og Garantiinstituttet for eksportkreditt i oppdrag å legge til rette for innovativt landbruk og ny grønn landbruksteknologi, for bruk både i Norge og internasjonalt.

Bruk klimamålene til å lage rammebetingelser som oppmuntrer til forskning, utvikling, markedsintroduksjon, implementering og eksportsatsing på dette feltet. Slik kan vi få det grønne skiftet til å gi økt konkurransekraft og vekst også i de sektorene som er basert på naturen selv.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå