Nå er det opprør i den lille bygda der jeg kommer fra

Hovin i Melhus kommune er stedet jeg tok sjansen på å flytte tilbake til etter endte studier. Nå er bygda mi dessverre blitt mest kjent for Nye Veier sitt angrep på verdier som jeg holder høyt.

Saken oppdateres.

Vi står med begge beina godt planta i en gryende natur- og klimakrise. Mange fylker og kommuner rundt om har gjort politiske vedtak der man erklærer at disse krisene er et faktum. Selv tok jeg initiativet til at dette ble gjort i Melhus kommune, der jeg er folkevalgt. I tillegg vedtar vi planer for miljø og naturmangfold, klima og energiplaner, vi snakker så fint om jordvern og landskapsvern, om bevaring av kulturminner og bokvalitet. Vi snakker om støyforurensning og om lysforurensning, om luftkvalitet og barns oppvekstmiljø og læringsmiljø. Vi snakker og snakker og snakker.

Les debattinnlegget til Julie Slørdahl (19) på Hovin: Ubesluttsomme veiplaner og hytteeiernes fallhøyde

Gang på gang må jeg derimot være vitne til at det bygges ned matjord, litt etter litt etter litt. Iblant tas det til og med riktig store jafs når man først er i gang. Matjorda er viktig for de fleste den, helt til det kommer noe annet som kan bygges på den. Også er det naturtap. Arter som forsvinner en etter en. Livsmiljø som forbrukes. Som må gi tapt for alt fra hyttebygging til vindturbiner og veibygging. Og alle verdiene som er så viktige, blir ikke like viktige når det kommer en verdi som kan måles i enhetene kroner og øre. Det vil alltid være noen som ikke har plass til alle disse abstrakte og immaterielle verdiene i sitt tankerom. Men man skulle tro at vi som samfunn hadde rom for dem, også i praksis.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Nå er det opprør i den lille bygda der jeg kommer fra, og som jeg tok sjansen på å flytte tilbake til etter endte studier. Bygda er Hovin i Melhus kommune, den som nå er blitt mest kjent for Nye Veier (NV) sitt angrep på alle disse verdiene som jeg har nevnt. NV nøyer seg ikke med den reguleringsplanen som ble vedtatt så sent som i 2016, som gjorde at bygdene her i Melhus ble mange dekar dyrkajord fattigere, mange måtte flytte fra hus og hjem, grender ble rasert med et pennestrøk, det varig vernede vassdraget Gaula var plutselig ikke så mye vernet lengre, og mange natur- og kulturverdier ble satt i spill. Nå skal planene optimaliseres.

Optimaliseres i retning enda større tap av de samme tingene. Bare for at vi skal få kjøre litt fortere, og regnskapet til NV se litt penere ut. For meg som bruker masse tid på å lese alle disse plandokumentene og gang på gang prøver å holde motet og optimismen oppe på vegne av etterkommere og framtida, så blir det enda et slag i trynet. Eller det føles mer som det ikoniske bildet fra 1989, der en ukjent mann stiller seg opp foran en konvoi med tanks på Den himmelske freds plass i Beijing, etter at militæret hadde drept tusenvis av demonstranter. Bare at tanksen i mitt bilde ikke stopper, den bare bremser halvhjertet svakt og dundrer videre. Og istedenfor mennesker, så drepes det livsmiljø og fremtidig livsgrunnlag. Og ikke minst håpet om at vi skal klare å få ting på rett kjøl igjen og nå både Parisavtalen og oppfylle bærekraftmålene. Nå kan vi som hegner om disse immaterielle og ikke-prissatte verdiene bare håpe på tilstrekkelig ryggrad i lokaldemokratiet og/eller instansene med innsigelsesmyndighet.

LES OGSÅ: Respektløst og vinglete av Nye Veier

I E6-saken hadde vi i Melhus i 2012 en reell mulighet til å legge hele veitraseen ut av dalbotnen og oppi (mye inni) fjell. Da hadde man spart lokalmiljøene for det aller meste av de tapene vi har måttet tåle. Men det ble ikke engang vurdert av de som hadde hånda på rattet. Nå står i stedet slaget om pest eller kolera, og et lokalsamfunn som splittes mellom å ta vare på det som er igjen eller å få en ny vei innen rimelig tid. For det er det som gang på gang skjer med NV: «Gjør som vi ønsker, eller bli nedprioritert». Hva slags demokrati er det? Et AS som har full råderett til å drive utpressing av lokaldemokratier.

Etter alt jeg har observert i løpet av mine 37 år på kloden, så spør jeg meg mer og mer om verdispråket vi bruker når vi diskuterer og tar avgjørelser i areal- og plansaker. Det later til å være minimalt samsvar mellom ord og handling, og det fra øverste til nederste forvaltningsnivå. Når man utfordrer statsråder og regjeringsapparat, så blir man avspist med svada-svar (jfr. «svaret» fra samferdselsminister Hareide til stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Kirsti Leirtrø). De løfter ikke på øyelokket en gang, men gjemmer seg bak fordums Frp-politikk. «Regjeringen har klare mål om å få mer for pengene samtidig som klima og miljøpåvirkningen skal ned, noe som også er tydeliggjort i NTP for perioden 2022-2031. Nye Veier AS gjennomgår derfor alle gamle planer for å kunne bygge ut prosjektene til en lavere kostnad og med reduserte miljøulemper». Jaggu sa jeg reduserte miljøulemper. Og hva med alle andre ulempene? Men mer for pengene, det stemmer nok. Det er bare at alle andre kostnader enn penger ikke er med i det regnestykket.

Julie (19) fra Hovin: Innlegget dedikeres til Nye Veier Trøndelag. Respekt er et fint ord

Hvor mange er klar over vektingen av de ulike prestasjonsmålene som er modellen til Nye Veier? Her får dere et utdrag, basert på en presentasjon som Nye Veier holdt for de nye berørte grunneierne:

  1. Nettonytte per budsjettkrone og samfunnsøkonomisk lønnsomhet: 40 prosent
  2. Klimagassutslipp og øvrige belastninger på ytre miljø: 25 prosent
  3. Midlertidig og permanent beslag av jordbruksareal: 15 prosent

Matfatet til alle våre etterkommere betyr altså hele 15 prosent (!). Mens mye ikke en gang kommer i betraktning. Mest av alt betyr kortsiktig belastning på statsbudsjettet, og at vi kan kjøre i 110 km/t til hvor det måtte være. Imens må vi bare i det stille pleie vår øko-sorg etter beste evne. Men man kan jo gruble litt på: Hvor mye utgifter er spart på tilgangen på natur? I form av fysisk og psykisk folkehelse? Det er også et regnestykke, på at språk som selv de verdispråkløse måtte skjønne.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå