Blå vekst – til begeistring eller besvær?

Protester rundt planene for Ocean Space Centre minner oss om at arealbruk alltid er en kilde til konflikt. Kamp om plassen på Tyholt er forståelig – men havet er vel så uendelig stort at arealkonflikter må kunne unngås? Ikke nødvendigvis, selv havrommet har sine begrensninger.

Ocean Space Centre er selve lokomotivet i den regionale satsingen på blå innovasjon, og er tiltenkt en nasjonal rolle som kunnskapssenter for havromsteknologi, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser statsminister Erna Solberg og daværende utenriksminister Børge Brende på besøk hos Marintek.   Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Ocean Week, arrangeres for sjette gang i Trondheim 3.-5.mai.

Å legge til rette for hav- og fjordbasert innovasjon og næringsutvikling er viktig for å sikre sysselsetting og bærekraftig utvikling i vår region. Samtidig vet vi av erfaring, både fra havbruk og vindkraftutbygging på land, at nyetablering og vekst sjelden kommer uten kostnader i form av miljøpåvirkning og rivalisering om areal- og ressursbruk. Hvordan skal vi unngå at fjorden og havområdene rundt oss blir til et hav av konflikter?

Til alle tider har vi mennesker hentet ut ressurser fra havet, men omfanget, intensiteten og variasjonen som vi ser i dag er noe helt nytt. Blå aksellerasjon har blitt brukt som betegnelse på det økte presset mot våre havområder (Jouffreau et al. (2020). The blue acceleration: the trajectory of human expansion into the ocean. One Earth, 2(1), 43-54.). Det handler om en faktisk økning i aktivitet, men like mye om aspirasjoner, håp og ønsker om økt aktivitet på områder som havbruk, fornybar energi, mineralutvinning og bioprospektering.

LES OGSÅ: Slik vil Ocean Space Center ruve på Tyholt

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Årsaken til økningen er todelt: For det første gjør teknologisk fremgang det mulig å utnytte ressurser som tidligere var utilgjengelige for oss – vår rekkevidde når lenger ut og dypere ned i havet. For det andre er vår bruk av landressurser i ferd med å nå sine grenser – både når det handler om matproduksjon, energiproduksjon, og mineralutvinning. Globalt har vi fortsatt befolkningsvekst, og de oppvoksende generasjonene trenger mat, klær og energi.

Vi har store bærekraftsutfordringer som må løses, og mange peker på at løsningene finnes i havet. Det handler ikke minst om å kunne produsere mat og energi med lavere karbonavtrykk, men for å få til dette trenger vi ny kunnskap og kompetanse. NTNU og SINTEF står i bresjen for en rekke forsknings- og innovasjonsprosjekter som sikter mot å gi viktige bidrag til denne utviklingen. I disse dager arrangeres Ocean Week for sjette gang her i Trondheim, og da setter vi søkelys på noen av disse prosjektene. I år er Ocean Week digital og gratis, så alle som er interesserte kan melde seg på og logge seg inn 3.-5. mai.

LES OGSÅ: Fire handlekraftige kvinner kan få lagt Ocean Space Centre der det bør ligge: Ved sjøen!

LES OGSÅ: Statsbygg vil lytte til naboprotester

Ocean Space Centre er selve lokomotivet i den regionale satsingen på blå innovasjon, og er tiltenkt en nasjonal rolle som kunnskapssenter for havromsteknologi. På Ocean Week får du innblikk i de ambisiøse planene og omfattende offentlige investeringene i marin infrastruktur, både i form av de 49.000 kvadratmeterne med laboratorier, undervisnings-, kontor- og møtelokaler på Tyholt, digitale verktøy i verdensklasse, og fullskala feltlaboratorier ute i selve hav- og fjordområdene våre. Denne infrastrukturen skal konsentreres rundt tre «hubber» –Trondheimsfjorden, Hitra/Frøya og Ålesund, som vil instrumenteres med sensorer og annen e-infrastruktur for å kunne teste ut hvordan ny teknologi fungerer under reelle forhold og se hvordan det marine miljøet påvirkes over tid.

I tillegg presenteres en rekke andre store forsknings- og innovasjonssatsinger som ledes fra NTNU og SINTEF, blant annet sentre som skal bidra til utvikling av autonome skip, flytende strukturer for vind- og solenergi, og høsting og foredling av nye biomarine ressurser. Vi har invitert myndigheter, næringslivsledere, entreprenører og forskere til debatt om hvordan vi kan sikre at disse enorme offentlige investeringene i blå infrastruktur og innovasjon bidrar til en god utvikling for Trøndelag, for Norge og for verden.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Statsminister Erna Solberg åpner konferansen. Regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019, Blå Muligheter, slår fast at havnæringene er en sentral del av norsk økonomi, og at det er stort potensiale for videre vekst i årene fremover. Samtidig understrekes det at dette ikke kan skje uten en ansvarlig havforvaltning: «For at vi skal kunne skape og høste mer fra havet i fremtiden, må vi ta vare på det. Generelt er tilstanden i norske havområder god, men havet er utsatt for forurensing, forsøpling, klimaendringer, tap av naturmangfold og overutnyttelse av ressursene.» Solberg leder det såkalte Høynivåpanelet for Bærekraftig Havøkonomi, som består av statsledere fra 14 kyststater. Formålet er å bygge internasjonal enighet om hvordan vi kan sikre sunne og rene hav for verdens befolkning i årene fremover. Havstrømmene anerkjenner ingen nasjonale grenser, så det er avgjørende å komme frem til overnasjonale reguleringer og løsninger.

Vi mangler ikke eksempler på hva vettløs bruk av havarealer kan føre til. NRK har i flere saker vist frem konsekvensene av forurensing og overfiske – ikke bare i havområder i andre deler av verden, men også i Oslofjorden. Har du et Netflix-abonnement er det sannsynlig at du har blitt oppfordret til å se Seaspiricy, en dokumentar som handler om hvordan kommersielt fiske ødelegger havet. Dokumentaren er for tiden blant strømmetjenestens mest sette programmer verden over, og munner ut i et enkelt budskap: Vi må slutte å spise fisk for å redde havet. Seaspiricy har blitt møtt med massiv kritikk fra vitenskapelig hold, og med god grunn – filmen inneholder en rekke faktafeil og henvisninger til utdatert forskning. Samtidig er den ikke uten gode poenger. Villfiskressursene beskattes altfor hardt, og per i dag er det svært vanskelig å regulere overfiske i internasjonalt farvann.

Hvordan går dette budskapet sammen med målet om blå vekst ved hjelp av ny teknologi? Vel, håpet er at innovasjon skal bidra til å løse noen av problemene – eksempelvis ved å muliggjøre en havbasert matproduksjon som ikke utarmer og forurenser, eller ved å muliggjøre mer effektiv regulering av overfiske og forsøpling ved hjelp av nye former for overvåkning.

Ny teknologi kan løse noen av problemene som industrialisering av havet har skapt. Men den kan samtidig skape nye problemer ved å legge til rette for mer effektiv ressursutnyttelse og dermed ytterligere press mot våre sårbare hav- og kystområder. Hånd i hånd med teknologiutviklingen må vi utvikle vår kunnskap og forståelse av hvordan vi kan jobbe sammen, på tvers av fagområder, sektorer og landegrenser, for å sikre bærekraftige hav. Bli med på samtalen om hvordan vi skal få det til – på Ocean Week!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå