Kan hijab være mer enn et hodeplagg?

Til dere kvinner her i Norge og som velger hijab, vil jeg løfte fram stemmen til den afghanske politikeren. Hør stemmen hennes: «Du behøver jo ikke, kan du la være for oss?», skriver debattanten. Bildet er fra en hijab-butikk i Malaysia.  Foto: LIM HUEY TENG/AP/NTB

Saken oppdateres.

Ja, frigjorte kvinner kommer i alle former, Fatima Almanea! Men kan hijab være mer enn et hodeplagg, og hvordan skal vi kjempe for jentene som ikke velger hijab selv?

Unge jenter tvangsgiftes i Norge, inn i Norge og ut av Norge. Noen gutter også. Andelen gutter ligger rundt 15-20 prosent. Det er et betydelig antall gutter som ikke skal glemmes, men for dem er konsekvensene ofte veldig annerledes. For på måten som veier fører til nye veier, fører tvangsekteskap for unge jenter inn på en vei av smerte, når de som elsker henne mest, bestemmer for henne, over henne, på tross av henne.

Martha Nussbaum er blant verdens fremste intellektuelle når det handler om likestilling, utvikling og likeverd. Nussbaum er opptatt av betingelser for mulighet. Betingelser for mulighet handler om at den faktiske muligheten er viktigere enn den faktiske rettigheten.

LES FATIMA ALMANEA: Frigjorte kvinner kommer i alle former

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!


En venninne av meg jobbet som diplomat i Afghanistan. Hun hadde brukt sjal av respekt. Etter noe tid hadde de kvinnelige politikerne spurt henne om hun kunne la være: «Du behøver jo ikke, kan du la være for oss?».
De norske kvinnelige diplomatene hadde betingelsene for mulighet selv i Afghanistan. De afghanske kvinnelige politikerne hadde det ikke. Hijab er ikke lovpålagt i Afghanistan.

Jeg vet at unge jenter tvangsgiftes over hele verden. Er hijaben en del av dette sammensatte problemet? Tvangsekteskap i den ene enden og hijab i den andre? For Nussbaum er individets rett til å bruke hijab i et fremmed land like sterkt som retten til å ta den av i et annet.

LES OGSÅ: Barnehijab-forbud: Det er viktig å forstå konteksten for forslaget

Arbeidet mot negativ sosial kontroll, krysspress og tvangsekteskap er noe av de mest komplekse sosialfaglige utfordringene vi ser i Norge i dag. De enorme kontrastene vi finner mellom sør og nord, akkumulerer i minoriteters liv og skaper utfordringer vi med majoritetsbakgrunn ikke kan forestille oss. Kreftene som er i spill, er større enn far, større enn mor, søster eller bror. Den er større enn familien. Unge jenters fundamentale rettigheter blir gradvis visket vekk av felleskapets vage behov.

Det er i felleskapet at kreftene slipper løs og hvor kreftene vokser ut av kontroll. På samme måte som regn skyller vekk jorden blomster står i, kommer press som regndråper inn i unge jenters liv. Fra mor, far, tante, onkel, beilers familie, felles venner og felles slekt. Fra imam eller prest, fra venninner og søstre. Sakte skylles betingelsen for et fritt liv vekk for jenter i Norge, Sverige, Afghanistan, Sudan. Sakte skylles grunnen de står på vekk.

Å kalle det arrangert og ikke tvang, er ikke en dråpe, men en løgn. Men en løgn ingen ser, da tvangen gjemmer seg i felleskapets utøvelse.

Hijab er ikke et radikalt plagg. For noen uttrykker hijaben kanskje like mye som den undertrykker for andre.
Men hijab radikaliserer. Ikke unge muslimske kvinner, men debatten. Den radikaliserer stemmene til de som langt på vei ønsker det samme. Den radikaliserer og polariserer fra venstre til høyre. Fra nord til sør. Samtidig skylles grunnen jentene står på, sakte bort.

I fem år har jeg jobbet med æreskultur, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, arrangert ekteskap og barnekteskap. Alt dette opptrer på tvers av land, region og religion.

Jeg vet at unge jenter tvangsgiftes i Norge, inn i Norge og ut av Norge. Hijaben har jeg alltid sett på som en kuriositet. Noen tar den av, noen få tar den også på i løpet av et bekjentskap.

Det finnes et handlingsrom i denne vanskelige samtalen. Til alle som representerer majoriteten: Dette er våre søstre, våre døtre og våre jenter. La oss møte dem slik, og ikke med lover og makt som ikke rammer oss selv.

Til dere kvinner her i Norge og som velger hijab, vil jeg løfte fram stemmen til den afghanske politikeren. Hør stemmen hennes: «Du behøver jo ikke, kan du la være for oss?».

For dere kvinner som velger hijab her i Norge kan også velge å ta den av, ikke hver dag, men en symbolsk dag. Kunne «hands of my hijab» bli «a day without hijab»? Dere kan allerede ta av hijaben for mann, far og bror. Kan dere ta den av bare én dag, fordi dere kan, for deres søstre som ikke kan?

Søster til søster er et voldsforebyggende prosjekt utviklet og drevet av Kirkens bymisjon i Trondheim rettet mot minoritetsmiljøene. Prosjektet har fokus på vold i nære relasjoner, vold mot kvinner, vold mot menn, krysspress, ekteskap under press og kjønnslemlestelse.

Hei!
Dette er et tema som vekker sterke følelser. Husk å følge våre debattregler dersom du skal delta i kommentarfeltet under. Du kan også sende oss ditt debattinnlegg til debatt@adresseavisen.no, dersom du ønsker å svare på denne teksten.
Vh, debattredaksjonen

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå