#minvalgkampsak: Barselomsorg

Vi jordmødre er bekymret for dagens barselomsorg

I gamle skrifter kan vi lese om at jordmødrene «sa ifra». Det vil vi fortsatt gjøre.

Det rapporteres om økende forekomst av nedstemthet og barseldepresjoner, samt at ammefrekvensen går ned. Jordmødre slites mellom fagetikk og praksis som ikke holder mål. Det er på høy tid at politikere og oss som samfunn tar tak i dette i respekt for dagens gravide og deres partnere, skriver kronikkforfatter.   Foto: Lise Åserud

Saken oppdateres.


#min valg kamp sak

Politikerne har sine valgkampsaker. Hva er din? Send innlegg til debatt@adresseavisen.no.


#minvalgkampsak: Barselomsorg

Jordmødre verden over er nær kvinner og får innsikt i deres hverdag og kultur. Vi har en etisk forpliktelse til å si ifra når vi ser at utviklingen går feil vei. Den generelle tidlige barselomsorgen er blitt kuttet og det går ut over kvinner og partnere i deres mest sårbare tid. Negative hendelser i svangerskap, fødsel og barseltid kan påvirke kvinners psykiske helse og deres relasjon til barnet for resten av livet.

LES OGSÅ: Som nybakt bestemor stiller jeg meg helhjerta bak barsel-opprøret!

Gunn Hauan Tronsen representerer Den norske jordmorforening Trondheim og Omegn lokallag  Foto: PRIVAT

Barselkvinnen. Barselkvinnen behandles ikke lengre som pasient. Men hun er i en annerledes tilstand etter svangerskap og fødsel. Det tar tid å «lande» de store endringene, noe vi i vårt friske samfunn har underkommunisert i senere år. Barselkvinner behøver ro, omsorg, skjerming og god ernæring. Disse trekkene er kjent i flere kulturer.

Det er vanlig å være sliten, kanskje litt nedstemt. For noen som har en ekstra vanskelig bagasje kan det nesten bli for mye å bære hvis ikke veiledning og støtte er god. Det er viktig å avdekke årsak og forstå hvordan tidligere traumer eller lidelser påvirker tankene rundt fødsel og barseltid.

For oss jordmødre, både i sykehus og i kommunen, handler det om å bidra til at mor kommer styrket ut gjennom denne fasen.

LES OGSÅ: Jeg er med i barselopprøret!

Dagens omsorg. Etter to døgns liggetid reiser friske mødre og barn ut fra barsel. Det er ofte den dagen der sårbarheten er størst, tårene sitter løst og melkesprengen kommer. Keisersnittforløste reiser ut etter tre dager. Jordmødre og barnepleiere i barsel gjør hva de kan for å yte omsorg og overføre kunnskap den korte tiden de har til rådighet.

Deretter, uavhengig av årstid, vær og føre, farter lydige, slitne, nybakte mødre med melkespreng, renselse og suturer nedentil rundt med de nyfødte til ammepoliklinikk og helsestasjon for å bidra til barnets ve og vel. Hvilke krav er det vi setter til våre barselkvinner og partnere i 2021?

Jordmor hjem. Noen reiser hjem etter ett døgn og får god oppfølging fra «Jordmor hjem», det vil si besøk av sykehusjordmor første dag etter utreise og ved behov neste dag. Dette er kanskje den beste oppfølgingen som tilbys barselkvinnene i dag fordi mor får være i hjemmet, i fred og ro. Denne modellen praktiseres i flere europeiske land, der jordmor kommer hjem inntil mor kjenner seg trygg.

Tidlig barselomsorg i kommunen. Kommunen skal ta over der sykehuset slipper, men kommunenes tidlige barselomsorg preges også av ressursknapphet. Noen bydeler/kommuner har ikke ressurser til å sende jordmor ut, besøket må skje på helsestasjonen. I bydeler der hjemmebesøk foregår, må en stadig prioritere. Det ser ut som om små kommuner har fått til et bedre tilbud med hjemmebesøk av jordmor.

Vi skulle over alt bygd opp om kvinnens egen styrke i hjemmet der hun er trygg og det naturlige oxytocin utsondres.

Helsesykepleiere tar over når jordmor avslutter sin kontakt, ofte overlapper vi hverandre.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Hvorfor så lav prioritet? Innsatsstyrt finansiering via DRG- systemet står for en betydelig andel av finansieringen av helseforetakene. Omsorg og samhandling er ikke blant variablene i DRG, dermed bidrar ikke friske inneliggende kvinner, som likevel har et stort omsorgsbehov, til penger i kassa.

Helsedirektoratet må se på denne refusjonsordningen som kun belønner sykdom. Frisk, men sårbar foran den største overgangen i livet er blitt salderingspost. Tidlig utskriving bidrar til mye tilbakevending til ammepoliklinikken og også reinnleggelser på barsel. Det er etter dette systemet lønnsomt.

Hvorfor kan ikke kvinnen være i ro på barsel, eller ha en trygg oppfølging hjemme til ernæringen er på plass, og mor litt sterkere? At det ikke står på om jordmødre har tid til å dra ut, men at alle kvinner og partnere skal få det de behøver for å trygges i overgangen til foreldreskapet.

Vi utfordrer til en kvinnekamp med et bredere fokus enn det vi har sett seinere år. 53 000 kvinner fødte et barn i 2020. Hver en av disse har en historie de vil huske fra denne fasen for resten av livet.

Det er for mange uverdige erfaringer fra føde- og barselkvinner nasjonalt.

Det rapporteres om økende forekomst av nedstemthet og barseldepresjoner, samt at ammefrekvensen går ned. Jordmødre slites mellom fagetikk og praksis som ikke holder mål.

Det er på høy tid at politikere og oss som samfunn tar tak i dette i respekt for dagens gravide og deres partnere.

Det er fullt mulig å løfte føde/barseltilbudet til et nytt og verdig nivå.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå