Norge kan bidra til å gjøre Europa klimanøytralt

Hadde det ikke vært for at en pandemi kom og satte alt annet i skyggen, ville jeg husket 2020 for én ting: Det var det året Stortinget besluttet å investere i Norges første reelle anlegg for CO2-håndtering.

Saken oppdateres.

Nylig kom en rapport som tydelig viser sammenhengen mellom EUs klimamål og det norske prosjektet Langskip. Norsk teknologi for håndtering av CO2 er en vesentlig faktor for at EU greier å skaffe tilveie nok klimanøytralt hydrogen. At vi nå bygger ut CO2-lagring er en gamechanger, selv om tallene svært så effektivt minner oss på at dette prosjektet bare er en start.

Investeringsbeslutningen for Langskip-prosjektet gir grunn til optimisme. Det er en god start for å gjøre oss i stand til å ta unna de CO2-utslippene vi sitter igjen med også etter at oljesektorens utslipp er fjernet gjennom fornybarsatsinger som vind og sol, og etter vi har realisert alt som er mulig av energieffektivisering. Langskips første fase skal lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år. Sammen med europeiske partnere har vi nylig lansert rapporten Hydrogen4EU. Her oppsummeres en studie som viser at Europa trenger å lagre 1400 millioner tonn CO2 i året for å nå sine klimamål mest mulig kostnadseffektivt innen 2050. Det er nesten 1000 ganger mer enn kapasiteten i fase 1 av Langskip. Dette kan fremstå som skremmende tall. Den gode nyheten er at det absolutt er mulig å få til den nødvendige oppskaleringen.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Norge vant den store lottogevinsten da vi fant olje i 1969. Nå kan vi utnytte en annen naturgitt forutsetning for næringsutvikling på norsk sokkel, denne gang med et positivt klimafortegn. Flere tusen meter under havbunnen i Nordsjøen ligger sandstein som kan suge til seg og holde på CO2 fordi den er dekket av tykke lag med hard skifer. Der ligger også våre tomme oljereservoarer. Det er slike steder CO2 kan lagres. Det betyr at særlig Storbritannia og Norge har mulighet til å satse stort på den positive siden av utslippsregnskapet. Vi har mer enn nok lagerkapasitet på sokkelen til å lagre CO2. Med vår maritime tradisjon og petroleumsnæringens brede kompetanse, har Norge det som trengs for å sette opp en infrastruktur for frakt av CO2 på tankskip og i rør, hele veien ut og ned til steder hvor den kan lagres. Svært mange land mangler denne muligheten, og Norge kan og bør ta et særlig ansvar. Det vil gi klimagevinst og verdiskapning i form av ny industri og nye, grønne arbeidsplasser.

EU lener seg tungt på hydrogen i sin plan for å bli klimanøytralt. Hydrogen4EU viser at Europa trenger 100 millioner tonn hydrogen per år innen 2050 og at man er avhengig av at produksjonen skjer med minimale CO2-utslipp. Tradisjonelt sett har hydrogen som er dannet ved elektrolyse, med vann og kraft som innsatsfaktorer, blitt sett på som ren (grønn), mens hydrogen fra reformert naturgass, har blitt betraktet som skitten (blå) fordi prosessen skaper CO2-utslipp. Rapporten viser at det blir galt å snakke om ren og skitten hydrogen når det er mulig å fange og lagre disse utslippene. Selv med enorme utbygginger av fornybar energi, er det krevende å dekke behovet for kraft til elektrolyse raskt nok. Europa vil trenge alt de kan få av hydrogen, både blå og grønn. Vi kan og bør gjøre de investeringene som trengs for å sørge for at det skjer klimanøytralt.

EUs skattepolitikk skal sørge for at det blir økonomisk lønnsomt å bidra til oppnåelse av de politiske målene om klimanøytralitet. At Norge nå bygger ut fangst og lagring av CO2, og kan ta dette inn i vårt klimaregnskap, gir oss et konkurransefortrinn. Mange utslipp kan og må fjernes, men en rekke produksjonsprosesser har CO2-utslipp knyttet til de kjemiske reaksjonene som lager produktet, for eksempel sement. Dette er utslipp vi ikke blir kvitt. Andre, som metallindustrien, bruker karbon i prosessen fra råstoff til metall. Da er CO2 i røykgassen ikke til å unngå. Under søppelforbrenning, blir karbon i søppelet frigjort som CO2 når det har reagert med forbrenningsluften. Om vi greier å fange og lagre CO2-en som frigjøres her, kan produksjonen bli klimanøytral - vel og merke hvis vi har bygd ut tilstrekkelig kapasitet for CO2-transport og lagring.

Vil det koste? Ja, enorme summer. Uansett hvordan vi i vår del av verden velger å angripe utfordringene klimakrisa gir oss, vil det kreve investeringer i tusen-milliarders-klassen fram mot 2050 – i euro. Så ja, det blir dyrt, men det blir enda dyrere å la være.

Tiden for å sette miljøløsninger opp mot hverandre er over. Takket være de mulighetene som ligger i ny teknologi som spiller på lag med naturen, har vi gode forutsetninger for å lykkes, men vi må slutte å skape et inntrykk av at vi kan velge det ene eller det andre, at det er en motsetning mellom å satse på fornybar energi eller CO2-lagring, blå eller grønn hydrogen. Vi må ha alt, og vi må ha det nå.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå