Trondheim trenger flere kvinner på sokkel!

Vi har åpenbart noe å lære av bergenserne. Vi trenger tydelig politisk handlekraft for å rette opp i skjevhetene.

Vaskekona, Cissi Klein og Torgkona er tre kvinner på sokkel i Trondheim. Vi trenger flere, skriver Marion G. Stavsøien, styremedlem i Kvinnegruppa Ottar Trøndelag og nestleder på Feministhuset i Trondheim.   Foto: Stein Arne Sæther og PRIVAT

Saken oppdateres.

Bergen kommune har vedtatt tiårssatsinga Kvinner på sokkel som har et tidsperspektiv på ti år. Det innebærer at det skal reises fem statuer eller skulpturer av betydningsfulle bergenskvinner. Første ute er byen med å hedre pioneren Kim Friele. Trondheim kommune er også kjent for manglende kvinner i bybildet, noe flere har pekt på den siste tida.

LES OGSÅ: Bare drepte kvinner støpes i bronse

I en kommentar i Adresseavisen 15. mai peker Trygve Lundemo på at statuer av kvinner i Trondheim viser kvinner i tradisjonelle roller som mødre, kjærester og torgkoner. I tillegg kan vi observere noen litterære karakterer, som Ibsens Nora som danser tarantella, en flott skulptur formgitt av Nina Sundbye. Det gir dessverre en viss bismak at hun er plassert på plenen foran herreklubben Harmonien, så Nora kan danse sin evige ville dans for de beskuende menn. Vi kunne ønske oss henne i en mer frigjørende kontekst. Sjølsagt er det av betydning hvor Nora står, ikke bare at hun står. Tenk om hun kunne stå foran Feministhuset! Det hadde vært et signal! Men kanskje er det et metapoeng at hun står nettopp i gresset og danser for nåtidas herreselskap. Sannsynligheten for at Nora noensinne ble fri etter at hun vandret ut døren av det helmerske hjem er jo forsvinnende liten. Vi kan i hvert fall konkludere med at plassering ikke er likegyldig når vi tolker omgivelsene, det må vi derfor alltid diskutere. Det har betydning.

«Wall of feminism» utenfor Olavskvartalet viser 30 kvinner, portrettert av Trond Rømo.  Foto: Mariann Dybdahl

LES OGSÅ: Skal hun på sokkel? Nei, da blir det bare krangel

Kan vi for eksempel få en engasjert statue av Elise «Ottar» Ottesen Jensen utafor Kondomeriet i Thomas Angells gate? Eller kanskje ved Kvinne-barn-senteret på St. Olavs? Ja, takk! Hvorfor det? Fordi hun grunnla RFSU og var medstifter av Planned Parenthood. Hun tilpasset pessarer på arbeiderkvinner som ikke hadde noen ting å hjelpe seg med. Hun hjalp kvinner til å kontrollere sin kropp og sin seksualitet. Kan vi få ei Elsa Laula Renberg i entusiastisk tale på nydøpte Elsa Laula Renbergs plass mellom Metodistkirka og Kjøpmannsgata? Ja, takk! Hvorfor det? Renberg grunnla den første nordiske samiske forening, Lapparnas Centralförbund og ledet arbeidet med det første samemøtet som forente samer i Norden i Trondheim 1917. Det er denne samlinga vi markerer når vi feirer samenes nasjonaldag 6. februar. Kan vi få Liv Ullmann utenfor verdensteateret og Ingrid Lorentzen ved Olavshallen? Og endelig: Kan vi bytte ut Studenten i den Gamle Stad med Ingrid Kristiansen på seierspallen?

LES OGSÅ: Skolen er en motgift til ekstremisme

Studenten kan flyttes til for eksempel nevnte herreklubben Harmoniens hage og utsmykkes med en stor plakett i lignende ordlyd som den Trygve Lundemo formulerer: Her står Studenten i den gamle stad som ble gitt i gave til Trondheim i 1996. Den dyrker en kjønnsrolleoppfatning som gikk ut på dato på 70-tallet. Vi har derfor fjernet den fra en framskutt posisjon, men har plassert den her så vi ikke glemmer å diskutere og kritisere verdiene den står for. Så tar vi Nora i bytte sjølsagt, og frigjør henne endelig.

I Berit Rusten og Halldis Nergård sin kronikk i Adresseavisen 28. mai settes det søkelys på at de få navngitte historiske kvinnene som er støpt i bronse i byen er drepte kvinner. Det må med andre ord stor dramatikk til for å bli kjent verdig en statue i Trondheim om du er av kvinnekjønn. Dette er to monumenter som framhever historiske skyggesider. Vi skal aldri glemme hva Lisbeth Nypan og Cissi Klein ble utsatt for. Det er imidlertid ikke nok. Byen er full av monumenter av kjente og ukjente mannsskikkelser med større og mindre prestasjoner på sin CV. Vi trenger et mer kjønnsbalansert uttrykk som også framhever kvinners rolle i kunsten, vitenskapen og rettighetskampen.

LES OGSÅ: Derfor har Hjallis og kong Sverre fått rosa skjørt

I Trondheim kan vi ikke lenger snakke om synliggjøring av kvinner uten å nevne Wall of Feminism, et initiativ utvikla av Berit Rusten og Halldis Nergård ved Feministhuset i Trondheim, utforma av illustratør Trond Rømo og designer Roger Aasegg. I Olavskvartalet henger veggutsmykkinga med tretti portretter av kvinner fra fortid og nåtid som har tilknytning til og betydning for byen vår.

Vi kan imidlertid ikke tenke at Wall of Feminism skal bli stående som høydepunktet når det gjelder synliggjøring av kvinner i det offentlige rom i Trondheim. Vi må heller tenke på det som en invitasjon til å beskue historie og samtid med blikk for kjønnsmaktstrukturer, og som en begynnelse på ei gjenreising som skal føre med seg store konsekvenser for kulturliv, byrom og likeverd i byen vår. Framstillinga av kvinner i samfunnet har betydning for hvordan den oppvoksende generasjon tenker om kvinner. La derfor denne lista være til inspirasjon for kommune, kunstnere og foredragsholdere når kvinner skal synliggjøres i Trondheim.

Vi trenger et mangfold i framstillinga av kvinner i bybildet gjennom billedkunst, litteratur, musikk, foredrag, gateskilt og figurativ kunst. Når Lundemo framhever at de mest vellykkede skulpturene er de kommunen sjøl har tatt initiativ til, er det kanskje på tide å spille ballen over til politikerne våre: Hvem er den neste kvinnen som skal få en statue i Trondheim? Kan vi få et politisk vedtak på synliggjøring av kvinner i det offentlige rom i 2021? Det er på høy tid.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå