Horg Bygdatun som landskapshistorisk senter for Melhus

Det er et ekstraordinært geologisk-historisk miljø på Hovin. Horg Bygdatun på Foss kan utvikles til å bli et unikt sted for kompetanseutvikling, kulturbygging og kunnskapsformidling.

Funn av gravrøys på Sandbrauta 2017. Her fant arkeologene også bunnrestene av en ovnskonstruksjon, brukt til smelting og støpning av bronse øst i utgravingsfeltet. Man fant flere smelteperler av bronse, samt fragmenter av smeltedigel og støpeformer av leire og en støpeform av kleber.   Foto: Ronald Nygård.

Saken oppdateres.

Planene for ny E6 på Hovin i Melhus har skapt mye debatt og stort engasjement. Ikke overraskende. På Hovin finner vi nemlig ekstraordinære geologisk-historiske lokaliteter som Nordtømmesterrassene og ikke minst Gaulfossen. Ikoniske landskapstrekk som vektlegges i flere offentlige høringsuttalelser om dette området. Pluss en lang rekke automatisk fredede kulturminner som utgjør et stort arkeologisk spenn representert gjennom faste og synlige kulturminner som bygdeborger, hulveger, jernvinneanlegg, bautasteinlokaliteter, gravhauger, kullgroper og fangstanlegg. I tillegg kommer en omfattende samling av helleristninger. I forbindelse med den opprinnelig vedtatte vegtraseen E6 Gyllan-Røskaft har arkeologer gjort en rekke svært uvanlige funn.

Til sammen dekker de kjente kultursporene i bygd og utmark alle perioder fra bronsealder til og med middelalder, og de representerer således en unik kilde til vår kunnskap om Gauldalen i forhistorisk tid. Horg Bygdatun på Foss kan derfor etter vår mening utvikles til å bli et unikt sted for kompetanseutvikling, kulturbygging og kunnskapsformidling.

Horg Bygdatun som historisk senter for Melhus. Opp gjennom årene er det lansert flere planer og utredninger for et historisk senter i Melhus kommune. De fleste planene har strandet. Mer eller mindre høytflyvende ideer om et vikingsenter som kan formidle kommunens spennende sagatid er lagt i skuffen. Men et senter for formidling av kommunens spennende historie og geologi hadde vært på sin plass, - og vi trenger ikke å begynne på bar bakke; Hovinsområdet peker seg ut. Her er det allerede investert store beløp i et innholdsrikt bygdetun og en fint opparbeidet og spennende kultursti! Fossgrenda regnes som et område med høy tetthet av kulturminner – sågar et kulturmiljø i bergkunstsammenheng.

På Foss er det allerede lagt godt til rette for formidling av kulturhistorie og geologi. Hvorfor bygge nytt når vi allerede har et så flott historisk senter hvor det er lagt ned så mye innsats og penger? Foss representerer et rikt kulturmiljø i Melhus, med en svært høy tetthet av kulturminner fra både forhistorisk og nyere tid. Friluftsmuseet, som tar utgangspunkt i et gammelt småbruk ervervet av kommunen i 1984, er tilført mange mindre bygninger og et forsamlingslokale. Her har vi allerede en stor samling av gjenstander og redskaper, skomakerverksted, urmakerverksted og smie og setervoll med bu, fjøs og løe. Her kan en ta til seg historie og impulser fra en svunnen tid med seterdrift, hushold, produksjon av verktøy i smia, rokker og skoreparasjoner. I Tingstua får man kunnskap om rettsoppgjøret etter karolinerne og general Armfelts hærtog gjennom Trøndelag.

Tilknyttet anlegget er en ca. 5 km. lang natur- og kultursti hvor du blant annet finner tallrike helleristningsfelt, en høvdinggrav, et gammelt sagbruk og en husmannsplass, konglomeratvegg og isskuringsstriper, rasteplass med bord, benker og bålplass. I tillegg har anlegget en egen barnekultursti.

I flere hundre år satt mektige høvdinger i Horg og kontrollerte trafikken gjennom Gauldalen. De har etterlatt synlige spor av gravhauger, bautasteiner og rike funn som danner grunnlaget for gripende historiefortellinger og arrangement. På vollene og i det naturlige amfiet på bygdetunet arrangeres det år om annet spennende tablåer og friluftsteater som gir både små og store et underholdende og lærerikt innblikk i Melhushistorien.

Horg – et unikt bergkunstlandskap. Melhus er unik med sin omfattende og stadig voksende samling av helleristninger eller bergkunst. Bergkunsten i Horg omfatter bilder som kan assosieres både med jordbruk, fangst og fiske, og bergbildene representerer en kontinuitet gjennom nærmere 2000 år. Landskapet kan ha blitt betraktet som særlig hellig i bronsealderen og eldste jernalder. De karakteristiske landskapsformasjonene med Gaulfossen nederst og de markante terrassene på begge sider av dalføret kan ha bidratt til dette. Med over 50 kjente bergkunstfelt innenfor et avgrenset geografisk område, framstår Foss som et sentralt bosetnings- og aktivitetsområde i bronsealder og eldste jernalder. De seneste observasjoner på Foss, forteller oss at mange av helleristningene og gravminnene fra bronsealder i dette landskapet kan knyttes til gamle stier og ferdselsårer som vi fortsatt kan gå i. På denne måten viser bergkunsten veg i forståelsen av det forhistoriske kulturlandskapet omkring oss. Bergkunsten gir oss innblikk i menneskenes tankeverden og ritualer, sosial organisering, teknologi og ressursutnyttelse. Kanskje vil skal bygge opp et landskapssenter for å ta vare på og formidle den rike bergkunsten i kommunen? Et sted for forskning, formidling og forvaltning?

Sandbrauta – et norsk «Pompeii». Ikke langt unna Foss har arkeologer funnet oppsiktsvekkende spor fra bronsealderen. Funn på Sandbrauta tyder på at det her har foregått produksjon av gjenstander i bronsealderen – noe som i liten grad er funnet andre steder i Norge. Undersøkelsene på Sandbrauta fant sted i 2017 og 2018. Under mektige lag med rasmasser fra det forhistoriske «Bredli-raset», fant man et eldre dyrkingslag som ble datert til første del av yngre bronsealder (1100-900 f.Kr.). Dyrkingslagets utbredelse viser til en omfattende aktivitet i bronsealderen. Det ble funnet fem gravanlegg og én ovnskonstruksjon. Flere av disse funnene er typer som tidligere ikke er funnet i særlig grad her til lands. Til sammen sju steiner med helleristninger fra undersøkelsesområdet bidrar til tolkninga av Sandbrauta som et sentralt kultsted i yngre bronsealder. I skrivende stund forskes det aktivt på den fascinerende forbindelsen i religiøse forestillinger, tid og rom mellom miljøet på Sandbrauta og den unike bergkunstlokaliteten i Gaulfossen like ved.

I 2020 ble det funnet en flott skafthulløks på den store øra i Krogstadvaldet sørøst for Hovin. Dette er bare et steinkast fra det kjente utgravningsområdet i Gyllkleva der det så sent som i juni 2019 ble funnet en øks av samme type. Dermed blir det enda mer tydelig for oss at jordbruksbosetninga i Horg i alle fall strekker seg tilbake til sen yngre steinalder.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Høvdinggrava på Fosshaugan avdekket en statusgrav fra sen romertid (ca. 350 e.Kr.). Inne i gravmonumentet ble det blant annet funnet gullringer og et tveegget sverd tilhørende en dobbeltbegravelse av en kvinne og en mann. Gravminnet representerer en klassisk lokalitet i norsk arkeologi. I alt fem synlige gravfelt fra bronse- og jernalder på Foss-terrassene indikerer nærhet til en viktig kommunikasjonslinje i dalføret og at jordbruksbosetninga var godt etablert allerede i overgangen yngre bronsealder/førromersk jernalder.

Fosstunet I forbindelse med veitraseen for ny E6 gjennom Fossgrenda, gjorde mannskapet fra NTNU Vitenskapsmuseet et svært uvanlig funn. Arkeologer finner vanligvis stolpehull etter hus som er eldre enn vikingtid, men denne gangen ble det avdekket hustufter som viste spor etter en laftet bygning, - et av de ytterst få eksemplene på laftede bygninger fra vikingtid og tidlig middelalder i Midt-Norge utenfor middelalderbyen. Prosjektleder Merete Moe Henriksen mener det kan ha vært kontinuerlig gardsbosetning i området fra 600-tallet e.Kr. Under utgravningene på Foss i 2018 ble det også gjort et spektakulært funn av et lite grophus, en bygning der gulvet har vært gravd et stykke ned i bakken. Grophuset dateres til overgangen 700/800-tallet. Inne i huset ble det funnet en rekke vevlodd av stein som har tilhørt en såkalt oppstadved.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har påvist middelalderkirkestedet på Foss som ble avviklet omkring 1670. Grunnmuren etter en sakral bygning fra tidlig kristen tid representerer overgangen fra vikingtid til tidlig middelalder. Dette framstår i dag som et spennende kapittel over bosetningshistorien på Foss. Gardstunet som ble avdekket vis-à-vis kirkestedet i 2018, ser ut til å ha hatt en blomstringstid i tidlig middelalder. Vår viten om en romlig sammenheng mellom kirka og en samtidig gardsbosetning, gir en unik mulighet til å formidle sider ved bosetningsstruktur og status i tida like etter religionsskiftet. Ifølge sagalitteraturen næret mektige høvdinger i Gauldalen sterk skepsis til innføringen av kristendommen, men det er grunn til å tro at den historiske virkeligheten var mer sammensatt.

Gauldalsraset er den største naturkatastrofen i Norge i historisk tid. Raset demte opp Gaula og dannet en innsjø som strakte seg 14 km. opp i dalen til Bones i Midtre Gauldal. Oppover dalen ble 25 gårder oversvømt og helt ødelagt. Til slutt brast demningen, som må ha vært mellom 30 m og 40 m. høy, og store mengder løsmasser og vann oversvømte dalen. Over 50 gårder og sju kirker, - deriblant Fosskirka, - skal ha blitt ødelagt av raset og oversvømmelsen. Over 500 mennesker omkom.

Tømmessletta og Nordtømmesterrassene vest for Gaula og nord for Hovin sentrum er lett synlig fra jernbanen og E6. De sju terrassene er en klassisk kvartærgeologisk lokalitet. Terrassene ligger i tilknytning til en glasiomarin randavsetning og gir et tydelig og instruktivt bilde av elvas erosjon i avsetningen. Dannelsen av terrassene har tilknytning til hevelsen av landet i postglasial tid. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har erklært Nordtømmesterrassene som et geosted, - en betegnelse som understreker verdien av dette landskapselementet.

Bygg videre på kunnskap og opplevelser. Et tverrsnitt gjennom den stadig voksende kunnskapsbanken om området som omslutter friluftsmuseet Horg Bygdatun i Melhus gir et tydelig bilde av et ekstraordinært geologisk-historisk miljø som vi mener det er nødvendig å satse enda mer på i tida framover. Fra selve kultursenteret i dette uvanlig godt dokumenterte landskapet går det essensielle nervetråder i alle retninger; til det varig vernede vassdraget Gaula, til geosteder som Gaulfossen, konglomeratveggen og elveterrassene, til tallrike kultsteder som representerer unike arkeologiske og religionshistoriske tidskapsler, til gamle og intrikate nettverk av historiske stier og veifar i dalsidene og spredte spor etter fast jordbruksbosetning siden slutten av steinalderen og gjennom de påfølgende perioder fram til våre dagers sterke og fornyede interesse for landskapets og menneskenes saga. Sett under ett tegner det seg et bilde av et bygdetun med potensial til å bli enda mer relevant i undervisningsøyemed, som arena for levende kunnskapsformidling og helsefremmende natur- og kulturopplevelser. Med Horg Bygdatun som et landskapshistorisk senter kan Melhus bidra til større historisk bevissthet hos innbyggerne, samt gjøre seg bemerket i den regionale satsingen på bærekraftig reiseliv og lokal verdiskaping. Behovet og etterspørselen etter slike autentiske kunnskapstempler er tiltakende.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå