Vind- og vannkraften kan gjøre Norge 100 prosent fornybar

Når vi bruker strøm som oppvarming, kjører elektrisk drevet kollektivtransport, og elbil, så tenker mange av oss at forbruket vårt kommer fra 100 prosent fornybar energi. Dessverre, det er ikke slik!

Saken oppdateres.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var energiforbruket i Norge 214 TWh i 2019, mens energiproduksjon fra fornybar energi ligger normalt på ca. 150 TWh. Da mangler det 64 TWh før Norge er en 100 prosent fornybar energinasjon.

Norges fornybare energi kommer i hovedsak fra vannkraft, og noe fra vind. Vi er så heldig at vi har mer enn nok energi til å dekke Norges behov med vann-, vind- og bølgekraft dersom vi utnytter energipotensialet som finnes. I dag er det vann- og vindkraft som er billigst å bygge ut, så la oss se nærmere på offshore vindkraft i kombinasjon med vannkraft.

LES OGSÅ: Ny vekst i Trøndelag

LES OGSÅ: Havvind er mer enn et blaff

Energidebatten i dag slurver så mye med forskjellen mellom effekt og energi at vi mener det er riktig å benytte en analogi for å forklare dette. En bil har en bensintank på 50 liter og en motor som har 30 hestekrefter. Bensintanken er tilgjengelig energi og motoren representerer effekten til bilen. Se for deg en familie på fem som skal på ferie med denne bilen og en campingvogn på slep. Bensintanken er full, men motoren er for svak og kan ikke opprettholde den farten som ønskes. Her har vi et tilfelle der vi har nok energi, men for lite effekt. I et vannkraftverk vil vannreservoaret inneholde energi og turbinen representerer effekten som er tilgjengelig.

Dersom vi skal erstatte hele energibehovet på 64 TWh fra offshore vind, har vi behov for at vannkraften skal være tilgjengelig når det ikke blåser. Hvis dette skal gjennomføres, må Norge øke effekten i vannkraftverkene og utnytte vannreservoarene på en annen måte enn i dag. Dette blir omtalt som fleksibiliteten til vannkraften.

Les også: Staten må få vann på havmølla nå

Området som er nødvendig for å dekke energibehovet på 214 TWh fra offshore vindkraft er mindre enn to prosent av arealet av Nordsjøen. En fin måte å motivere studentene på, er å starte forelesningen om vindturbiner med å spørre hvor stort areal i Nordsjøen vi må benytte for å kunne forsyne Norge med 214 TWh fra offshore vindkraft. Svarene er oftest at man må benytte et kjempestort område eller at dette ikke er realistisk. Mange blir overrasket når vi regner ut at dette er et areal som tilsvarer et rektangel med sidekanter som er ca. 10 X 6 mil. Dette betyr at Norge har en fantastisk mulighet til dekke behovet for fornybar energi fra vindkraft til havs.

Utbygging av 64 TWh med offshore vindkraft tilsvarer et rektangel med sidekanter som er ca. 5 X 3,5 mil og en installert effekt på 14 600 MW. Dette kan gjennomføres med ca. 1100 turbiner som har en diameter på 200 meter. Dette er kun ment som en illustrasjon. I virkeligheten kan ikke en slik utbygging gjennomføres uten at miljø-, fugl-, fiskeri- og maritime hensyn er tatt vare på. Det dette illustrerer derimot, er at havvind er svært arealeffektivt hvis den ustadige vinden blir kompensert og at andre areal- og miljøhensyn blir håndtert.

For familien på biltur, er tanken på bilen full, og vi har tatt hånd om energibehovet vårt. Men hva med motoren vår, er den sterk nok? Da må vi se for oss en kald vinterdag. Det er helt vindstille, våre vannreservoarer er fulle, men vi har ikke nok effekt fra vannturbinene våre til å dekke behovet i Norge. Dette betyr ganske enkelt at motoren er for liten.

I Norge er vi så heldige at vi kan øke effekten i eksisterende vannturbiner for å imøtekomme dette behovet. Dersom dette gjennomføres i kraftverk som går fra et øvre vannreservoar til et nedre vannreservoar vil miljøpåvirkningen bli minimal. Sintef har gjennomført undersøkelser som viser at Norge har slike kraftverk der man kan øke effekten med over 20 000 MW. Sira-Kvina- og Ulla-Førre-vassdraget er eksempler på dette. For familien på tur betyr dette at de har en sterk nok bilmotor.

Hva gjør vi når det blåser mye og vi ikke har et stort energiforbruk? Da kan vi ganske enkelt stenge av vannkraftverkene våre og kun benytte energi fra vindkraftverkene våre. Det vil selvfølgelig være tilfeller der vi har overskudd på vindenergi. I et slikt tilfelle vil energiprisen være lav, og igjen befinner Norge seg i en god situasjon fordi vi kan bygge om eksisterende vannkraftverk til pumpekraftverk. Det betyr at vi kan benytte lave energipriser til å pumpe vann fra nedre til øvre reservoar. Dette er det som omtales som Norges grønne batteri.

Dette representerer en fantastisk mulighet for Norge på mange måter; Norge kan bli selvforsynt med fornybar energi, ny teknologi blir utviklet for offshore vind og fleksibel vannkraft, og dette vil bringe mange nye arbeidsplasser til Norge. Dersom norsk industri utvikler denne teknologien, og myndighetene er villig til å benytte virkemiddelapparatet til å bygge demonstrasjonskraftverk, så kan dette lykkes.

Vi er faktisk i gang med noen tiltak; konsesjonsområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er lagt ut for offshore vindkraft, Enova gir tilskudd til Equinor for bygging av flytende vindkraft som blir installert på Tampen, og forskningssenteret HydroCen utvikler kompetanse og teknologi for fleksibel vannkraft. Det er også gledelig å se at norske vind- og vannkraftaktører har begynt å diskutere muligheten for å samarbeide i forbindelse med konsesjonene som er gitt for offshore vindkraft.

Vi savner imidlertid større satsinger på vannkraftteknologi i samarbeid med vår nye satsing på havvind, og tilrettelegging for at dette til sammen kan bli en internasjonalt dominerende norsk fornybarindustri. Dette er fagfelt vi i Norge er kjempegode på, så la oss utnytte mulighetene som ligger her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå