Ikke skyt meg, kjære høyreekstremist

Det er ti år siden ungdom løp for livet, gjemte seg og ble jaktet på av en terrorist på Utøya. I dag er demokratier i verden i fritt fall, samtidig vokser de høyreekstreme kreftene.  Kombinasjonen er livsfarlig. Du bør miste nattesøvnen.

Når vi minnes de som ble drept og tatt fra oss, må vi også fortelle hvorfor. Mannen som sprengte bomben i Oslo og som skjøt kuler på ungdom på Utøya, var en høyreekstremist som var villig til å drepe for sin politiske overbevisning, skriver Audun Otterstad.   Foto: Tore Meek

Saken oppdateres.

Nå ti år etter 22. juli har flere venner og bekjente tatt kontakt etter å ha hørt podkastene Hele historien og Noen å hate. Sjokkerte over å ha hørt nødsamtalene fra Utøya med kuleregnet i bakgrunn ber de nærmest om en avkreftelse – det er for mye å ta inn over seg, det er for jævlig å høre unge mennesker dø. Unge mennesker som aldri hadde gjort annet galt enn å tulle litt i skolegården, kaste snøball og få melding med hjem.

«Ikke skyt meg, vær så snill.» Ordene tilhører et barn, blant de yngste som kom levende fra terroren på Utøya. Det stakkars barnet fikk beholde livet, men ble frarøvet barndommen. Han hadde ikke gjort seg skyldig i noe som rettferdiggjorde gjerningsmannens handlinger, det hadde ingen av de 69 som ble drept på Utøya, men i gjerningsmannens øyne hadde AUF gjort det. AUF hadde frontet homofilt ekteskap, gått foran for mer likestilling og bedt regjeringen ta imot flere flyktninger. AUF hadde stått opp for ideene de selv trodde på, nå kom han for å ta livet av dem.

Se panelsamtalen: Renate Tårnes, Sofie Rosten Løvdahl og Hallvard Notaker om det vanskelige oppgjøret etter 22. juli

Terroristen klarte å henrette mennesker uten å blunke. Når vi minnes de som ble drept og tatt fra oss, må vi også fortelle hvorfor. Mannen som sprengte bomben i Oslo og som skjøt kuler på ungdom på Utøya, var en høyreekstremist som var villig til å drepe for sin politiske overbevisning.

Der jeg før trodde fremveksten til ytre høyre ville gå mye saktere, bekymrer jeg meg for nåtida. Hva har egentlig skjedd siden 22. juli 2011? Har de høyreekstreme kreftene blitt slått tilbake, sprakk de som troll av å komme frem i lyset? Hva oppnådde Aftenposten da de ukritisk og uredigert ga spalteplass til Fjordmann, terroristens ideologiske inspirasjon?

LES OGSÅ: Røyken har lagt seg i Washington – snart er det vår tur

Demokratiske nasjoner trues av fremveksten til ytre høyre. Årlig måler The Economist statusen til verdens demokratier. I fjor opplevde nesten syv av ti land en tilbakegang. Blant alle verdens stater er det nå færre enn 20 fullverdige demokratier. Spesielt urovekkende er svekkelsen av uavhengige domstoler, en fri presse, valg til parlamentet og regjeringers respekt for menneskerettighetene.

Utviklingen går i retning av flere diktatur og færre demokrati. Russland og Kina har blitt mer autoritære, og demokratiene i USA, India, Brasil, Filippinene, Ungarn, Polen og Tyrkia svekkes.

Forskere har sett på konsekvenser av demokratier på retrett verden over og funnet fremveksten av ytterliggående, populistiske og høyreorienterte bevegelser. Høyreekstremistiske ledere tar makten og sprer konspirasjonsteorier om jøder, homofile, kvinner, media og politiske motstandere.

LES OGSÅ: Daniel Johansen: Drapene vi ikke ville se

Er svekkelsen av demokrati og fremveksten av ytre høyre et politisk eller rettslig ansvar? Debatten om et politisk oppgjør etter 22. juli ble aktualisert da Geir Lippestad, forsvareren til terroristen, uttrykte at vi var ferdige med oppgjøret etter rettssaken. Tanken om at høyreekstremisme utelukkende kan bekjempes gjennom rettssalen, er holdninger som etter mitt syn gjør Sian, Lysglimt, Document, Fjordmann, HRS og Resett sterkere.

Med et slikt syn er det uproblematisk å gi krefter som ikke spiller etter de demokratiske spillereglene, plass i samfunnsdebatten. Slik Fox News har gitt QAnon-konspirasjonen og Trumps løgner full dekning og spredning i det amerikanske samfunnet. Det er selvsagt ikke tilfeldig at Trump snakker om eliter som styrer, valgjuks og «stop the steal». Han vet at to tredjedeler av de republikanske velgerne nå tror at valget ble stjålet og at 30 millioner av dem tror på konspirasjonsteorien QAnon.

Dette førte til stormingen av kongressen i USA, et kuppforsøk som kostet menneskeliv. Det er konsekvensen når løgn og bedrag blir gjentatt lenge nok til at det blir en sannhet. Når «sannheten» blir uutholdelig å bære fører ord til handling. Det var dette som skjedde på Utøya 22. juli og i Kongressen i USA 6. januar.

Terroristens følgere. Vi vet i dag at Breivik deler verdier med terroristen som drepte og såret mer enn hundre personer på New Zealand. Han viste til manifestet til Breivik, kampen mot muslimer og hvor inspirert han var av terroren på Utøya.

Breivik deler de sammen tankene om Eurabia med løytnanten i det tyske forsvaret som kledde seg ut som en syrisk flyktning for å utføre et terrorangrep mot politikere. Planen var å piske opp raseri og sinne mot flyktninger i Tyskland. Listen av hendelser inspirert av hverandre, er lang. Jeg har fortsatt ikke nevnt det mislykkede terrorangrepet mot en moské i Norge i august 2019 og drapet på en ung kvinne, eller at 600 tyske soldater ble etterforsket og deler av spesialstyrken KSK oppløst som følge av høyreekstremisme.

Har vi glemt PSTs nasjonale trusselvurdering for 2021? – Det forventes økt radikalisering til høyreekstremisme det kommende året. Husker vi ikke da Alliansen ble avslørt av Filter Nyheter i å koble norske skoleungdommer opp til et etablert nazistmiljø?

Hva skal til for at media, politikken og samfunnet tar utviklingen på alvor?
Må flere barn be høyreekstremister på sine knær om å få beholde livet?

Det er ti år siden 22. juli. Jeg har brukt mine kraftigste ord, jeg har ikke flere igjen. Jeg håper du hører podkastene om 22. juli, ser dokumentarer og besøker Utøya eller regjeringskvartalet hvis du har mulighet til det. Prisen for ikke å ta lærdom av ungdommers uskyldige død er altfor høy.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Hei! Vi har stengt av kommentarfeltet. Send ditt debattinnlegg til debatt@adresseavisen.no dersom du ønsker å svare på denne teksten. Vh, debattredaksjonen

På forsiden nå