Stor takk til alle flaggermus-forskerassistenter i Trondheim!

Det er en varm julidag når jeg ringer på døra til et bolighus i Trondheim. Et spørrende ansikt dukker opp i døråpningen og øynene blir usikre når de ser den store svarte antennen jeg holder i hånden.

Flaggermus er urbane dyr. De tre siste somrene har Mari Aas Fjelldal og hennes forskerkolleger på NTNU fått komme inn i hager, på loft og i stuer til gjestfrie Trondheimere i jakten på å finne ut mer om disse mystiske pattedyrene.

Saken oppdateres.

«Hei,» sier jeg så blidt jeg klarer, «Jeg heter Mari. Jeg er biolog og flaggermusforsker ved NTNU! Unnskyld at jeg forstyrrer, men jeg leter etter en flaggermus og jeg tror kanskje at den bor her hos deg?»

Doktorgradsstipendiat ved NTNU, Mari Aas Fjelldal, har fått hjelp av mange trondheimer til å finne svar om norske flaggermus.  Foto: Privat

LES OGSÅ: Bli med på flaggermusjakt i Trondheim

Slik har mange samtaler med vilt fremmede mennesker startet de siste tre somrene. Som doktorgradsstipendiat i biologi ved NTNU undersøker jeg og forskningsgruppa mi, Stawski-laben, hvordan små insektetende flaggermus klarer seg i den norske sommeren med lyse, korte netter og periodevis trøndersk «skitvær». Hvordan klarer disse flaggermusene å legge seg opp nok fettreserver til å få unger, gi dem nok melk for så å feite seg opp nok til å overleve en lang, kald vinter i dvale når de kun har noen få halvmørke timer på å jakte hver natt? Og hva gjør de dersom de må gå flere netter uten mat fordi det pøsregner tre dager i strekk?

Spørsmålene om hvordan disse små dyrene er tilpasset et liv i Norge er mange, og for å finne noen svar starter jeg og kollegaene mine først med å sette opp høye, myke nett i skogen midt på natten. På min første fangstnatt for tre år siden ble det stor jubel da en liten skjeggflaggermus gikk i nettet etter en halvtimes venting. En av kollegaene mine plukket forsiktig ut dyret, puttet det i en luftig bomullspose og rakte den til meg:

«Her, putt den under genseren din.»

Jeg tok imot, men stirret forskrekket tilbake. «Hæ? Under genseren? Hvorfor det?»

«Fordi hvis flaggermusen blir for kald får den ikke til å fly når vi skal slippe den igjen etterpå.»

LES OGSÅ: Hørte flaggermusskrik fra loftet i Klæbu

Mitt første møte med norske flaggermus ble altså mer intimt enn jeg hadde forestilt meg der jeg måtte bruke min egen kroppsvarme for å holde det lille pelskledde dyret varmt nok til å fly. Å opprettholde en høy kroppstemperatur når det blir kaldt kan være ekstremt energikrevende for små dyr og kan gjøre det vanskelig for dem å overleve i nordlige strøk. Men her ligger også noen av svarene til hvordan flaggermus i Norge klarer seg så bra: de prøver ikke å holde kroppstemperaturen sin høy når det blir kaldt.

De fleste vet at flaggermus er dyr som går i dvale på vinteren, men ikke mange vet at flaggermus også bruker både korte og lange perioder med dvale på sommeren. Denne korttidsdvalen kan vare i alt fra en halvtime til flere dager i strekk om været er dårlig, og i dvale-perioden senker flaggermusen kroppstemperaturen ned til omgivelsestemperaturen, reduserer åndedretten, hjerteslag og alt av fysiologiske prosesser i kroppen slik at energiforbruket minimeres. Dette er flaggermusenes ultimate superevne og en av grunnene til at vi kan finne små insektetende flaggermus på alle verdens kontinenter utenom Antarktis.

LES OGSÅ: KRONIKK: Nidelva - fremtidens badeeldorado?

Så for å finne ut mer om sommerdvalen til norske flaggermus setter vi på dem små sendere som registrerer kroppsvarmen deres. Deretter slipper vi dyrene fri igjen, men for å få samlet kroppstemperaturdata må vi sette opp utstyr i nærheten av flaggermusene som lagrer denne informasjonen eksternt. Dermed starter jakten der jeg løper jeg rundt med min store svarte antenne og prøver å få inn signal fra senderne. Det viser seg at Trondheims flaggermus er rimelig urbane og liker seg godt i noen av byens fineste nabolag med gamle trehus og god utsikt.

Og det er her jeg gjerne vil begynne med å si tusen takk til alle dere som har åpnet døren for meg med spørrende ansikter og som har lyttet til meg stotrende prøve å forklare hvorfor jeg står svett og nervøs på eiendommen deres med en antenne rettet mot taket. Samtlige huseiere har vist meg ekte interesse og stor entusiasme når de har fått vite at de deler bolig med en flaggermus og har umiddelbart latt meg sette opp forskningsutstyr i hagen eller bakgården. Jeg har også opplevd stor nysgjerrighet og vitevilje fra folk på gata som har våget seg bort for å spørre meg om hva i alle dager jeg driver med når jeg svinger antenna over hodet i tettbebygde boligstrøk: «Jobber du for lisenskontrollen? Måler du støynivå? Leter du etter ulv?» Og når jeg har fortalt at jeg prøver å lokalisere en flaggermus har jeg fått utrolig behjelpelige beretninger om flaggermus på hytta eller i nabolaget eller, som en veldig hyggelig kvinne kunne fortelle meg, bak Buddha-statuen inne på stua!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Positiviteten og interessen jeg har møtt hos hver eneste person jeg har pratet med har vært fullstendig overveldende. Trondheimerne har gjort det å være i flaggermus-felt til en drøm, og graden av begeistring har til tider overrasket meg når jeg forteller om små flaggermus-hybelboere, de er tross alt dyr som i evigheter har lidd under et dårlig rykte - spesielt nå under pandemien. Å bedrive forskning på urbane dyr gjør oss avhengige av å møte forståelse og velvillighet hos menneskene vi møter underveis, og dermed er holdningene til folket så veldig viktig når vi gjør datainnsamling. Et «nei» når jeg ber om tillatelse til å sette opp utstyret mitt på noens private eiendom ville vært helt legitimt, men det hadde medført et betydelig tap i datagrunnlaget vi trenger for å finne svarene vi leter etter.

Så takk til alle mine kjente og ukjente flaggermus-forskerassistenter i Trondheim, dere har alle bidratt til forskning på noen av Norges mest mystiske og (kanskje ikke helt objektivt) kuleste pattedyr! Forskningen vår tilhører folket, og derfor gjør det meg ekstra glad og stolt over at folket selv har vært involvert i denne datainnsamlingen.

Nå er feltsesongen over for denne gang, så på vegne av meg selv og forskningsgruppa mi: tusen takk for hjelpen!

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!


På forsiden nå