Hans Nielsen Hauge - den skrivende predikanten

Seinsommeren 1799 kom rebellpredikanten Hans Nielsen Hauge til Trondheim og fikk bli fordi han skulle trykke bøker. Men hans forkynnerferder endte med tukthusdom og utvisning.

Adolph Tidemands maleri Haugianerne fra 1848.  Foto: Nasjonalmuseet

Saken oppdateres.

I 2021 er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge (1771-1824) ble født. Hans kritikk av presteskapet fikk langsiktige politiske følger i Norge.

Bondegutten Hauge bygget opp sin autoritet gjennom å skrive og utgi sine skrifter. Hvis man ønsker å forstå Hauge-bevegelsens gjennomslag, kommer man ikke utenom Hauges rolle som skriftlig skikkelse, skriver Trygve Riiser-Gundersen (2005). I «startåret» for hans forfatterskap i 1796 gav han ut hele tre skrifter og han bekostet trykkinga sjøl. Hans Nielsen Hauge rakk å gi ut disse tre første bøkene i til sammen 18 opplag før 1804, og det er vanlig å regne det samlede opplagstallet for Hauges utgivelser før 1804 til mellom 150.000 og 200.000 eksemplarer. Det er store tall for en befolkning på rundt én million.

LES OGSÅ: Stor takk til alle flaggermus-forskerassistenter i Trondheim!

Linda Helén Haukland skriver i 2017 at særskilt to faktorer ble avgjørende for den populariteten Hauges skrifter fikk blant allmuen. For det første skrev Hauge med utgangspunkt i tekster som var kjent for alle nordmenn i hans samtid. Hauge refererte ofte til sin tids klassikere som Luthers katekisme, Pontoppidans forklaring og Møllers Huuspostill. For det andre kommenterte og forklarte Hauge disse tekstene i et språk som folk forsto og slik ble innholdet i disse tekstene tilgjengelige for et bredere publikum. Jeg vil legge til et tredje moment fra Sverre Norborgs biografi om Hauge; disse skriftene ble også solgt billig slik at flest mulig kunne kjøpe dem. I mange tilfeller ble de gitt bort gratis. Skriftet «De Enfoldiges Lære» fra 1798 har et klart budskap på tittelsida; det skal «Gives bort til Fattige av Christi Sinde».

Datidas elite mente derimot at den litterære verdien var tvilsom. Riiser-Gundersen har et morsomt eksempel på dette når han viser til professor Rasmus Nyerups anmeldelse i «Kjøbenhavnske Lærde Efterretninger» i 1799. Nyerup hadde lest Hauges «De Eenfoldiges Lære og Afmægtiges Styrke» og avskriver innholdet som «[..] fantastiske Galimathias og mystisk Nonsens». Dårlige anmeldelser stoppet jo ikke Hans Nielsen Hauge, og han begrenset heller ikke sin skriftlige virksomhet til forfatterrollen. Hauges publiseringmaskineri omfattet trykkeriforbindelser, papirproduksjon, innbinding, distribusjon og finansiering av alt dette. Hauge oppmuntret dessuten sine følgere til å drive lese- og skrivetrening. Her deltok både voksne og barn - og til og med gamle som aldri hadde gått på skole. Slik økte Hauge også sin potensielle leserskare. I følge Haukland bygget Hauge opp en «litterær infrastruktur».

LES OGSÅ: Enestående arkeologisk kunnskap om overgangen fra vikingtid til middelalder

Hauge hadde brukt trykkerier både i Kristiania, Kristiansand og Bergen, men i august 1799 dro han til Trondheim som hadde trykkerikapasitet nok til å ta imot Hauges til da største trykkeordre. Han hadde det dessuten travelt. Misjonsvirksomheten hans hadde vært årsak til flere arrestasjoner, men Hauge fortsatte likevel ufortrødent. Kanskje ville Hauge sikre seg at den planlagte trykkingen ble gjennomført før han eventuelt ble arrestert igjen.

I Trondheim fikk han kontakt med Willum Stephansens trykkeri , og her fikk han trykket opp nye opplag av både «Sandheds Bekiendelse», «Eenfoldiges Lære», «Evangeliske levnedsregler» og «Betragtninger over Herrens Bøn» Dette var allerede populære utgivelser, og etterspørselen krevde nye opplag. I tillegg sendte han ei splitter ny salmebok i trykken. Året før hadde «Evangelisk-Christelig Salmebog» kommet ut i Danmark-Norge, men denne salmeboka hadde vakt en del motstand for sin rasjonalistisk-kristelige profil. Kanskje var Hauges salmebok et slags motsvar; hans salmebok ble i alle fall en suksess og dette første opplaget ble revet bort.

Parallellt med bokutgivelsene drev Hauge forkynnervirksomhet i flere trønderske bygder; Byneset, Orkdal, Oppdal og Meldalen var blant bygdene som fikk besøk av kjendispredikanten. Men rettsforfølgelsen av haugianerne hardnet til denne høsten, og i Trondheim fikk Hauge en rettsprosess som endte med tukthusdom og utvisning fra stiftet vinteren 1800. Soningen var ikke spesielt streng og i tukthuset fikk Hauge både ta imot besøk, skrive og fortsette kontakten med trykker Stephansen. Så dro Hauge sørover med planer om enda flere utgivelser og enda større opplag, og på vårparten seilte han til København.

Her gikk han i gang med å publisere nye opplag av tidligere utgitte skrifter, samt to helt nye bøker; «Den Christelige Lære» og «Christendommens Lærdoms Grunde». En periode var 4-5 trykkerier i København heltidsbeskjeftiget med trykking av Hauges skrifter. Finansieringen av all denne trykkevirksomheten var i følge Norborg en dugnadsinnsats fra ulike kretser av Hauge-vennene. Da Hauge ankom København hadde han bare med seg et mindre beløp som kunne sikre kreditt for trykkingen av de første skriftene. Utover dette bidro Hauge-vennene med penger underveis i prosessen. Noen velstående venner ga rause pengegaver. I andre tilfeller skaffet Hauge-vennene betydelige lån innen egne kretser, og Hauges kommisjonærer sørget for å sette fart i oppgjør for det løpende boksalget.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Ved NTNU Gunnerusbiblioteket finnes de fleste av Hauges skrifter og flere av dem er førsteutgaver. Noen har også proveniensopplysninger. Tidligere AVH-rektor Per Øverlands arkiv har en oversikt over 364 haugianere og brevvekslingen dem imellom. Disse brevskriverne og mottakerne ble regnet som betydningsfulle personer blant haugianerne og 55 av dem er kvinner. Arkivet oppbevares ved NTNU Dorabiblioteket.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå