La storbyene få fjerne flere utslipp

Regjeringen og Stortinget må gi kommunene lov til å handle lokalt. Vi har seks klimakrav som vil bidra til å nå målet.

Forbrenningsanlegget på Heimdalsmyra.   Foto: Terje_Svaan Terje Svaan

Saken oppdateres.

Regjeringen og Stortinget forventer at kommunene skal bli med på klimadugnaden. Sammen skal vi nå det nasjonale målet om å redusere utslippene med 50 til 55 prosent innen 2030. Det kan vi – men ikke med dagens virkemidler.

Ekstremvær og naturkatastrofer preger store deler av verden og FNs klimapanel slår alarm i sin nyeste rapport: Jordens snittemperatur har allerede økt 1,1 grader, og for å stabilisere den globale oppvarmingen må CO2-utslippene ned til netto null. I tillegg må det kuttes kraftig i andre klimagasser. Dette vil og kan vi bidra med, men vi må få mulighetene. Det er i nasjonale myndigheters interesse at byene får handlingsrom til å kunne bidra – også i den globale klimakampen.

LES OGSÅ: Jeg er livredd, men aller mest sint - på feige politikere

Storbynettverket for klima kommer nå med seks klimakrav til nasjonale myndigheter. Hvem tar utfordringen?

1. Klimavennlig avfallshåndtering med karbonfangst
Vi ber om at regjeringen setter langsiktige rammebetingelser som sikrer lønnsomhet for karbonfangst, også fra avfallsforbrenning. Avfallsforbrenning er en viktig utslippskilde i storbyene som har forbrenningsanlegg. I Bergen, Trondheim og Oslo står avfallsforbrenning for 9-22 prosent av våre klimagassutslipp. Det er ikke alt avfall som kan resirkuleres, og derfor må noe forbrennes. Karbonfangst og -lagring er det eneste alternativet for å redusere utslipp fra forbrenning av avfall som ikke kan resirkuleres. En betydelig del av avfallet stammer dessuten fra biologisk materiale. Når vi fanger CO2 fra både biologisk og fossilt avfall får tiltaket dobbel effekt og vil bidra til negative utslipp. For at byene skal kunne leve opp til Parisavtalens mål, må vi få på plass økonomiske og regulatoriske rammebetingelser for karbonfangst og -lagring så snart som mulig.

2. Bruk av biodrivstoff
Vi ber om at regjeringen endrer reglene slik at vi lokalt kan stille krav som faktisk øker bruken av biodrivstoff til transport og bygg- og anleggsvirksomhet. Bruk av biodrivstoff er nødvendig i en overgangsfase frem til utslippsfrie løsninger kommer på plass for tungtransport, anleggsmaskiner med mere. Dagens regelverk og omsetningskrav skaper mye merarbeid for aktører som drar lasset for å få ned bruken av fossildiesel. Vi trenger en endring som gjør det enklere for kommunene å stille krav som øker biodrivstoffbruken, som igjen bidrar til at Norge kan oppfylle internasjonale klimaforpliktelser.

Les flere debattinnlegg knyttet til valgkampen her!

3. Styrke plan- og bygningsloven som klimaverktøy
Vi ber om at regjeringen slår fast at kommunene må bruke handlingsrommet i plan- og bygningsloven til å stille klimakrav, og styrke loven som klimaverktøy der det er nødvendig. Plan- og bygningsloven og kommunal areal- og samfunnsplanlegging er et av de viktigste virkemidlene byene har for å nå ambisiøse klimamål. For at kommunene skal kunne bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet i det tempo og omfang som kreves, må loven styrkes som virkemiddel for klimakrav. Et eksempel er muligheten til å bruke loven aktivt for å redusere utslippene fra bygge- og anleggsvirksomhet, ved å gå bort fra bruk av fossilt drivstoff i gravemaskiner og andre anleggsmaskiner.

4. Videreføre Klimasats-ordningen
Vi ber om at regjeringen sikrer forutsigbarhet for kommunene ved å gjøre støtteordningen Klimasats permanent og øke bevilgningene betydelig de kommende årene. Klimasats er en velfungerende ordning for å utløse klimainvestering i kommuner og fylkeskommuner. Ordningen har bidratt til betydelige investeringer og konkrete klimakutt i kommunene siden den ble opprettet i 2016. I tillegg har den hjulpet frem bruk av klimavennlige teknologier som elektriske tjenestebiler, utslippsfrie anleggsmaskiner og klimavennlige materialer i kommunale bygg. Med en forsterket Klimasatsordning kan vi bidra til ytterligere utslippsreduksjoner.

LES OGSÅ: LEDER: Klimadebatten må opp av skyttergravene

5. Mobilitet og nullutslippssoner
Vi ber om at regjeringen gir norske byer lovhjemmel til å innføre nullutslippssoner. For å bidra til rask overgang til nullutslippsteknologi innenfor nærings- og persontransport bør kommunene få adgang til å innføre nullutslippssoner av klimahensyn. Nye beregninger viser at nullutslippssoner kutter utslipp både i og utenfor sonen. Regjeringen har signalisert at de vil bruke 2021 til å se nærmere på om vegtrafikkloven paragraf 7 kan hjemle etablering av nullutslippssoner i enkelte pilotkommuner. Det juridiske rammeverket for å innføre slike soner som piloter må raskest mulig avklares.

6. Heve byenes rolle i det internasjonale arbeidet
Vi ber om at regjeringen løfter byenes rolle i det internasjonale klimaarbeidet sammen med bevaring av regnskog og fornybar energi. En stor del av verdens klimagassutslipp skjer i byene – og byene blir stadig flere og større. Derfor spiller byene en sentral rolle for å redusere utslippene. Både i utlandet og i Norge ser vi trenden med byer som spydspisser i klimaarbeidet, der byene fungerer som testarena for klimaløsninger, som senere kan skaleres opp til nasjonale og internasjonale løsninger. Det foregår i dag et internasjonalt samarbeid mellom byer med ambisiøs klimapolitikk gjennom blant annet C40 og Climate Neutral Cities Alliance der Oslo deltar, og EuroCities og Local Governments for Sustainability hvor Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Arendal og Lillehammer deltar. Det er avgjørende at konkrete klimaløsninger spres og blir tatt i bruk i byer verden over. Det vil skape større markeder og reduserte kostnader for klimavennlig teknologi.

Storbyene i Norge har ambisiøse klimamål. Klimautslippene skal bort hvis byene får bestemme. Samtidig har kommunene for få virkemidler og lite handlingsrom til å kunne redusere vesentlige utslipp på egenhånd – til tross for at staten forventer stor innsats.

Regjeringen og Stortinget forventer at kommunene skal bli med på klimadugnaden. Vi vil og vi kan – men vil vi få muligheten?

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe


På forsiden nå