Afghanistans historie er en del av Norges historie. Derfor har også vi ansvar for fremtiden

Det er meningsløst å snakke om at det vi har bidratt med i Afghanistan er bortkastet. Det er det ikke. Det har betydd noe, hver dag.

Mars 2021: En rullestol-basket-kamp i Kabul, i regi av Røde kors. - Utviklingen i Afghanistan ville ikke vært mulig uten hjelp utenfra, skriver Ingrid Skjøtskift.  Foto: Mariam Zuhaib

Saken oppdateres.

Noe av det første jeg opplevde da jeg kom til Afghanistan for å jobbe for Røde Kors, var at afghansk Røde Halvmåne satte i gang en kampanje for å samle inn penger til ofrene for jordskjelv og tsunami i Japan. Ett av verdens fattigste land stilte opp for et av verdens rikeste. Afghanistan er så mye mer enn Taliban.

Verden har latt seg sjokkere av Talibans raske fremmarsj til full kontroll over landet. Konkurransen om å beskrive vestens innsats som fiasko er hard. Vårt bilde av Afghanistan er i stor grad formet av det internasjonale militære nærværet, av krigshandlinger og terrorangrep, og mindre av folket og det sivile samfunn. Det er ikke unaturlig, ettersom så mange norske kvinner og menn har satt livet på spill ved å reise dit i uniform. Men for å forstå hva som skjer, og hva som har skjedd, må vi få med oss flere fasetter enn krigshistorien og de militære operasjonene.

For å forstå hva som skjer, og hva som har skjedd, må vi få med oss flere fasetter enn krigshistorien og de militære operasjonene, skriver Ingrid Skjøtskift.  Foto: PRIVAT

LES OGSÅ: Afghanistan-veteran: Endte krigen opp for selvrealiseringens skyld?

Talibans skrekkvelde frem til 2001 forsøkte å ødelegge alt sivilisert i landet. Alt et sivilisert samfunn hegner om, var forbudt: Kunnskap, kunst, kultur, utdannelse, likeverd, personlig frihet, glede. Vold, frykt og terror gjennomsyret samfunnet.

Da kunne de fleste ikke lese og skrive. Jenter og kvinner ble nektet skolegang, bevegelsesfrihet og samfunnsdeltakelse. Regimet var direkte ansvarlig for skyhøy barne- og mødredødelighet. I tillegg kom dårlige vann- og sanitærforhold, manglende helsevesen, dårlig ernæring og generelt lav kunnskap om behandling av sykdom og skade. Dette i et land som ofte er utsatt for jordskred, flom, snøskred, tørke og kalde vintre. På toppen av vold og krig. De menneskelige omkostningene er vanskelig å forestille seg. Gjennomsnittlig levealder på under 50 år sier noe om hvor alvorlig situasjonen var.

LES SYNNØVE VEREIDE: «Taliban er som en hissig kreftform som stadig vender tilbake. Vi har fortsatt ikke funnet kuren»

Jeg er glad for at Norge har tatt et stort ansvar for å bidra til forbedring og utvikling i Afghanistan. Parallelt med Norges militære innsats har vi bidratt med over tolv milliarder kroner i humanitært arbeid. Norge har heldigvis en god tradisjon på å skille det sivile og det militære. Den andre modellen, som blander sivil og militær bistand, i Afghanistan kjent som «winning hearts and minds», er basert på en antagelse om at utviklingshjelp kan bidra til å vinne tillit, gi styrke til sentrale myndigheter og få ned volden. Det har ikke fungert.

Norge og mange andre land mener at det bør være et skille. Likevel var den militære innsatsen helt nødvendig også for å kunne være til stede humanitært. Balansegangen er vanskelig, og den norske modellen er god.

LES OGSÅ: Kan Taliban løfte Listhaug?

Når den sivile innsatsen er tett knyttet til den militære, vil politiske og strategiske vurderinger trumfe de humanitære behovene, eller bli oppfattet slik. Mer penger til usikre enn til sikre områder kan oppfattes som en belønning for vold. Et press for å bruke mye penger, fort, gir enda mer rom for korrupsjon og misbruk.

Da Taliban ble fjernet fra makten i 2001, strømmet internasjonale hjelpeorganisasjoner til. Alle med gode intensjoner. En del av den sivile bistanden, i likhet med den militære, bidro til å drysse penger og bedreviten over landet. Også her er det gjort feil. Men mye er blitt gjort riktig.

Hjelpearbeidet i Afghanistan har stor betydning. Afghanske organisasjoner har for eksempel utviklet kapasitet, kunnskap og standarder med hjelp fra internasjonal bistand. Det er bygget frivillighet og lokalt engasjement for å ivareta grunnleggende helse- og sanitærbehov. Gjennom tyve år har hundretusenvis av afghanere har fått sykehusbehandling, proteser, opptrening, barselhjelp, kunnskap, og blitt satt i stand til å klare seg selv. Ingen skal fortelle meg at det er bortkastet, eller at det er et nederlag.

En enkel indikator som gjennomsnittlig levealder viser at barne- og mødredødeligheten har gått betydelig ned. Nye generasjoner har fått skolegang og høyere utdannelse. Helsetjenestene er bedre og når flere. Flere har rent drikkevann og bedre sanitære forhold. Det er færre barneekteskap. Denne utviklingen ville ikke vært mulig uten hjelp utenfra.

Mange afghanere er blitt bedre rustet til hverdagen på ulikt vis. Gjennom helsetjenester, kunnskap og kompetanse. Derfor blir det meningsløst å snakke om at det vi har bidratt med i Afghanistan er «bortkastet». Det er det ikke. Det har betydd noe, hver dag. Folk i Afghanistan har stått på med støtte fra oss. Tyve års innsats er en hel generasjon.

Mange har med undring hørt Talibans erklæringer om forsoning, at kvinner skal få utdannelse og arbeid, ja endog plass i regjeringen. De nærmeste dagene vil vi se hva de faktisk gjør. Afghanistan er endret gjennom de tyve årene som er gått. Nye generasjoner er vokst opp med andre muligheter og under andre betingelser enn Talibans vold. Befolkningen er ung, 40 prosent er barn under 15 år.

Afghanistan er et land hvor det er ekstremt krevende å drive humanitært arbeid. Historikken, med krig og terror, er én viktig faktor. Naturgitte forhold, kultur og samfunnsstruktur gjør det også vanskelig. Militær innsats og ofre gjorde det mulig.

Afghanistan er fremdeles avhengig av hjelp utenfra. Den må fortsette, og må være langsiktig. Norge må fortsette sitt engasjement, både både på egen kjøl og gjennom internasjonalt samarbeid. Vi har fått en viktig bit felles historie med afghanerne. Den forplikter.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå