Trønderne viktige for fremtidens eldrehelse

Vi blir flere eldre, og vi lever lenger. Samtidig øker også tiden med sykdom. De gamle vil dermed kreve mer helse og omsorg i fremtiden. En ny helseundersøkelse i Trøndelag vil gi svar på hvordan Norge best kan møte denne massive utfordringen.

En ny helseundersøkelse i Trøndelag vil gi svar på hvordan Norge best kan møte denne massive utfordringen, skriver kronikkforfatterne. Arkivbildet er fra åpningen av HUNT 4.   Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

  • Geir Selbæk, forskningssjef, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
  • Bjørn Heine Strand, seniorforsker, Folkehelseinstituttet og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
  • Vegard Fykse Skirbekk, forskningsleder, Folkehelseinstituttet
  • Steinar Krokstad, professor, Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU, HUNT forskningssenter

For første gang i Norge vil vi få en bred oversikt over hvordan alderdommen utvikler seg og oppleves for den enkelte. Dette er uvurderlig kunnskap når tjenester og tilbud til den eldre befolkningen skal planlegges. Undersøkelsen vil gi svar på hvilket tiltak vi kan sette inn for å forebygge sykdom og fremme god helse blant de eldre.

Politisk redaktør Siv Sandvik følger valgkampen tett. Abonner på hennes nyhetsbrev her!

En av verdens største helseundersøkelser. Mandag 30. august startet en av verdens største undersøkelser av helse og funksjon blant eldre – i Trøndelag. Undersøkelsen heter HUNT Aldring i Trøndelag og går over to år, med oppstart i september. Kommunene i tidligere Nord-Trøndelag og en bydel i Trondheim deltar. Alle de mer enn 11 000 70-åringer og eldre, som for fire år siden deltok i første runde av undersøkelsen, HUNT4 70+, inviteres til en ny undersøkelse.

De fleste områder som er viktig for alderdommen blir kartlagt, som fysisk styrke, kognitiv funksjon, fysisk og psykisk helse, funksjoner i dagliglivet, opplevd livskvalitet, mestringsfølelse og sosial aktivitet. Undersøkelsen er like mye rettet mot deltagernes ressurser som deres helseutfordringer.

Å legge til rette for en sunn og god alderdom krever imidlertid et lengre perspektiv. Mer og mer tyder på at grunnlaget for en god alderdom legges gjennom hele livsløpet, fra barndom via ungdom og voksenliv. Utdanning vi får før vi fyller 20, har betydning for hvilke sykdommer vi får når vi er 80 og hvilken funksjon vi har når vi er 90. En lang rekke livsstilsfaktorer som fysisk og sosial aktivitet, kosthold, røyking eller bruk av rusmidler har avgjørende betydning for hvor mye av alderdommen som preges av god helse og hvor mye som er fylt av sykdom, lidelse og funksjonstap.

HUNT Aldring i Trøndelag kan gi svar på sammenhengen mellom livsstilsfaktorer og hendelser i alderdommen i et livsløpsperspektiv. Deltagerne har vært med i tidligere HUNT-undersøkelser, den første på 1980-tallet, og gjennom kobling til andre helseundersøkelser, som f.eks. sesjonsdata, vil man kunne trekke linjer fra 20-årsalderen til 90-årsalderen. Hvilke livsløp skaper en god alderdom, hvilke livsløp skaper en alderdom fylt av uhelse?

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

De som fyller 60 i år i dag, har utsikt til å leve fem år lenger enn deres foreldre kunne forvente da de fylte 60. Barna til dagens 60-åringer vil ha enda fem år mer levetid igjen når de fyller 60 om 25-30 år.

Det blir flere eldre. I 2033 vil det for første gang være flere i gruppen over 65 år enn under 20 år i Norge. Befolkningsøkningen de neste 20 årene vil være særlig sterk blant dem som er 80 år eller mer. Denne gruppen utgjør vel 4 prosent av befolkningen i dag, en andel som vil øke til 8 prosent i 2040.

Vi lever lenger, men ... At vi lever lenger, er en gladsak. Vi høster frukter av bedre livsvilkår; bedre kosthold, bedre utdanning og bedre behandling av sykdommer. Skål for det. Likevel kan det være på sin plass å helle litt malurt i begeret, for hva inneholder de ekstra årene? Av helse, sykdom, funksjonssvikt eller omsorgsbehov. Mye tyder på at en del av den ekstra tiden tilbringes med sykdom og sviktende funksjon. Samtidig som levetiden øker, øker også tiden med sykdom. Det betyr at de gamle vil trenge mer tid og mer ressurser fra helse- og omsorgstjenestene. Er Norge godt rustet for denne utfordringen?

Sykdom og funksjonssvikt øker med høyere alder. Demens er en aldersbetinget sykdom, som øker nesten eksponentielt i forekomst, fra 5 proset i gruppen 70-75 år til 50 prosent i gruppen over 90 år. I dag er det 101 000 personer med demens i Norge, i 2050 vil det være 236 000, og i 2100 trolig nærmere 400 000. Også en rekke andre sykdommer blir mer vanlig i høy alder, som kreft, gikt og hjerte-kar-sykdom. Sykdommene gir funksjonssvikt, som øker behovet for omsorgstjenester. Planlegger Norge for hvordan det økende behovet skal møtes?

Samtidig som det blir flere eldre med behov for omsorgstjenester blir det færre i gruppen som jobber i helse- og omsorgstjenesten. Denne utviklingen er særlig tydelig i distrikts-Norge der yngre grupper har flyttet bort, mens de eldre er blitt boende. I Innlandet fylke er det 2,6 personer i arbeidsfør alder (20-64) per person over 64 år. Dette tallet faller til 1,9 i 2035. Tilsvarende tall for Oslo er 5,3 og 3,8. Trøndelag ligger på landsgjennomsnittet (3,3 og 2,4), men med stor variasjon mellom kommunene.

Dette er utfordringen mange snakker om, men få gjør noe med. Beslutningstakere i kommunene har så vidt begynt planleggingen, men snakker så langt mest om kutt i tjenester og mindre om nytenkning og innovasjon. Dagens kommuneøkonomi strekker ikke til når man tenker i tradisjonelle baner.

Aktiv folkehelsepolitikk hele livet. For å fremme et godt liv i alderdommen og gjøre tiden med sykdom og funksjonstap så kort som mulig, må det legges til rette for de gode valgene gjennom hele livsløpet. Dette vil kreve en aktiv folkehelsepolitikk innen forebygging og helsefremming. For å møte den såkalte eldrebølgen på en god måte, må tiltakene også rettes mot yngre aldersgrupper. Det må bli enkelt å gjøre de gode valgene og mer krevende å velge de dårlige alternativene.

For å fremme god helseatferd for en god alderdom, trenger vi et presist budskap, basert på sikker kunnskap. HUNT Aldring i Trøndelag vil bidra med avgjørende kunnskap til utvikling av folkehelsetiltak for en god alderdom.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå