En ny regjering må skape rom for norsk natur

Grønn omstilling må skje på naturens premisser.

Tap av biologisk mangfols sammen med klimaendringer truer selve grunnlaget for menneskelig eksistens mener to NTNU-forskere. Bildet er fra Leka.  Foto: Leif Arne Holme

Saken oppdateres.

Det er nå utvetydig slått fast at tapet av det biologiske mangfoldet sammen med klimaendringer er av et omfang som truer selve grunnlaget for den menneskelige eksistensen på kloden vår. Som ventet har disse skremmende konklusjonene fra bredt sammensatte vitenskapspanel fått stor oppmerksomhet både her hjemme og verden over. Selv i disse pandemitider har kravet om en grønn omstilling fått en sentral plass på den politiske dagsorden. Her vil vi poengtere at en grønn omstilling må skje på naturens premisser fordi geofysiske prosesser som bestemmer det framtidige klimaet er nært knyttet til biosfærens egenskaper. Dette vil kreve raske og konkrete tiltak fra en ny regjering.

Nye Veiers kriterier for trasévalg og vindkraftutbygging er viktige illustrasjoner av at norsk natur står under press. Behovet for å skape rom for naturen er derfor presserende. I Norge har Artsdatabanken entydig konkludert: arealendringer er den klart største trusselen mot norsk natur. Det er lett å bli engasjert og fordømmende når man ser medieoppslag om nedbrent regnskog i fjerntliggende Amazonas, men vi glemmer ofte at Norge opplever mye av den samme utviklingen.

En medvirkende årsak til dette er flere byråkratiske grep som har vingeklippet sentrale miljømyndigheters påvirkning på forvaltning av natur og miljø. Ett av de viktigste virkemidlene for å hindre uheldige inngrep i miljøet er Plan og Bygningsloven, som regulerer planprosessene i kommunene. Fra 1. januar 2014 fikk Kommunal- og Moderniseringsdepartementet overført dette ansvaret fra Klima- og Miljødepartementet, med et klart uttrykt mål fra statsråd Sanner om at innsigelser var en tidstyv som regjeringen i størst mulig grad ville fjerne. Et strakstiltak vil derfor være igjen å overføre det overordnete ansvaret for praktisering av denne loven til Klima- og Miljødepartementet.

LES OGSÅ: Hvordan kan jordbruk og reindrift leve godt sammen?

Å endre ansvarsområder og beslutningsprosesser er nødvendig, men selvsagt ikke nok for å redusere tap av biologisk mangfold i Norge. Omfanget av problemet vises gjennom at Artsdatabanken har oppført 39 prosent av norske naturtyper som truet eller nær truet. Dette betyr at viktige kjennetegn på den naturen vi har rundt oss er i ferd med å forsvinne. Disse endringene av landskapet vårt er den viktigste trusselen mot det biologiske mangfoldet i Norge.

Omfanget av tapet av natur i Norge er nå så stort at den nye regjeringen raskt må utarbeide en ny nasjonal strategi for å skape rom for naturen. En slik naturbruksstrategi må inneholde to elementer for å lykkes:

1. Kravet til konsekvensanalyser av naturinngrep må skjerpes. I dag stilles det få krav til vurderinger av konsekvensene av nedbygging av norsk natur. Regjeringen må raskt tas grep for å sikre at miljøkonsekvensanalyser blir mer omfattende. I dag står vi for eksempel kanskje på terskelen for en omfattende utbygging av norsk havvind uten at en helhetlig vurdering av konsekvensene for viktige marine ressurser og det biologiske mangfoldet er foretatt.

2. Det må utarbeides tiltakspakker som sikrer at naturtypenes betydning for artsmangfoldet ivaretas. En av de viktigste lærdommene av de seinere tids debatter om norsk natur er at viktige naturtype for det biologiske mangfoldet mangler rettsvern. I tillegg til lovendringer må det vurderes om det skal skje en prissetting av naturtyper basert på betydningen for det biologiske mangfoldet. Når samfunnsmessige nytteanalyser utføres i dag, inngår i ikke tapt natur som en kostnad fordi natur utenom grunneierkompensasjoner oppfattes som gratis. I Norge har vi lang tradisjon for skattlegging av bruk av felleskapets ressurser som for eksempel olje og vannkraft. Dette må også innføres når det gjelder areal.

I dag kan hensyntagen til kulturminner lett begrense bruken og regulere omfanget av ulike inngrep samt pålegge utbygger kompenserende tiltak. Prinsippet om at forurenser skal betale er på tilsvarende måte innarbeidet som et ganske generelt prinsipp både i nasjonal og internasjonal miljøforvaltning. Når det gjelder arealforvaltning, mangler man lignende sanksjonsmuligheter, for eksempel gjennom pålegg om restaurering av viktige naturtyper som går tapt.

LES OGSÅ: Kan vi nå klimamålene samtidig som vi produserer olje og gass?

En grønn omstilling krever at rom stilles til rådighet for naturen. Dette vil kreve ny kunnskap om samvirket mellom biologiske prosesser og samfunnsendringer slik at man kan utvikle et effektivt og målrettet virkemiddelapparat. Denne kunnskapsoppbyggingen må imidlertid skje samtidig med at den nye regjeringen handler: Sanden er i ferd med å renne ut av timeglasset for norsk natur.

På forsiden nå