Hva er en attraktiv by?

En bys atmosfære skapes i møtet mellom arkitektur og mennesker.

Bygningsmiljøet ved Hornemannsgården viser tidsdybde. Her finnes bygninger fra flere perioder som danner helhet og et sted med atmosfære, mener Lise Leanore Nordenborg Linge.  Foto: Lise Leanore Nordenborg Linge

Saken oppdateres.

Når vi beveger oss gjennom byens mange rom, opplever vi ulike stemninger eller atmosfærer. Bygninger, gater og plasser kan være oppløftende eller nedtrykkende. De kan vekke kreativitet eller destruktivitet, være inkluderende eller ekskluderende. Et fortettet bymiljø med høyhus i glass og betong gir en annen atmosfære en småskala trehus. Selv om arkitektur skaper viktige stemmingskvaliteter, kan ikke en bys atmosfære reduseres til det bygde byrom.

Den tyske filosofen Gernot Böhme understreker at sammen med byens mange materielle manifestasjoner, skapes en bys atmosfære også av lys, luft, lyd og lukt, der livsformer og det liv som leves er viktige for vår opplevelse av byen.

LES OGSÅ: DEBATT: En fremtidsvandring gjennom Nyhavna

Lukt kan sies å være et essensielt trekk ved en bys atmosfære. I motsetning til det synlige, kan ikke lukt unnvikes. Det er en sansekvalitet som omgir oss på en intens og tilstedeværende måte. Lukt gjør det mulig å identifisere steder og identifisere oss med steder. Lukt vekker øyeblikkets opplevelse og gjenskaper minner. Lukt har sin tidssyklus, og skifter gjennom årstider, dager og døgn. Byens lukter har sine år og århundre. Samtidig som lukt kan vekke hjemlighet, kan lukt også skape avstand og fremmedhet. Lukt kan markere grenser og definere bydeler. Lukt er en romlig markør når vi beveger oss gjennom byens mange landskap.

I likhet med lukt, skaper lys særskilte atmosfærer. Lys er livgivende for mennesker, planter og dyr. Lys er livskvalitet. Det er derfor betenkelig når etasjehøyder reiser seg som en vegg foran eldre bebyggelse, som en blokade mot sol og siktlinjer. I dag bebygges sjøfronten i de fleste kystnære byer og reduserer lyskvalitet på bakkeplan og skyggelegger bakenforliggende nabolag.

Lys har betydning for hvordan arkitektur oppleves. Arkitekt Norberg-Schultz diskuterer hvordan en sørlig sol i senit skaper andre lysforhold enn de lange nordiske skygger. Han fremhever hvordan bygninger i sørlige solrom fremstår med en individuell og distinkt karakter, mens de lange linjer som dominerer det nordiske lyset vil fragmentere former og ha det vertikale mer en det horisontale som sin idealform.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Gi meg heller et «stygt» hus enn en slapp kopi

Selv om atmosfærer sterkt kan fornemmes, har de en uhåndgripelig karakter, og dermed en uklar vitenskapelig status. Slik sett utfordrer atmosfærebegrepet den klassiske vitenskapsfilosofien der hvert objekt er en enhet som ytrer seg gjennom volum og utstrekning. Sett fra et atmosfæreperspektiv blir ikke bygninger, gater og torg sluttende enheter, men materielle manifestasjoner som trer frem og favner sine omgivelser. De representerer ikke bare en gitt lokalisering, men blir meningsfulle i relasjon til andre fremtredelsesformer. Atmosfærebegrepet undergraver dermed synet på bygninger, gater og torg som sluttet form, til fordel for en relasjonell, performativ materiell virkelighet der sammenheng og stemning blir meningsbærende i opplevelsen av byrom.

En viktig atmosfærefaktor er historisk dybde. En bys historiske dybde referer ikke primært til autentiske og aldersbestemte bygningsmiljøer, men mer en opplevelse av byens tid og alder. Gamle bygninger og restaurerte bymiljøer er derfor ingen garanti for god atmosfære. Det er ikke mulig å verne og restaurere seg fram til god atmosfære eller kopiere historiske bygningsmiljøer. Muligheten ligger heller i spørsmålet om hvordan ny arkitektur integreres i eksisterende bygningsmiljøer. Samtidig som ny arkitektur kan ødelegge en bys tidsdybde og atmosfære, kan ny arkitektur løfte et steds atmosfære og historiske kvalitet.

LES OGSÅ: DEBATT: Vakre hus og hyggelige byrom? Gamla Stan og Bakklandet, så klart!

Mest av alt skapes atmosfære gjennom de mennesker som bruker byen gjennom sin daglige aktivitet. Atmosfærer er uttrykk for det liv som leves i byen. Folketomme gater og plasser har ikke bare mistet sine stedskvaliteter og funksjoner, men også sin atmosfære.

Selv om atmosfærer har basis i vår subjektive opplevelse av et sted, er det også noe som skapes i samvirke med den ytre verden, fra gjenstander, bygninger og omgivelser. Slik sett kan atmosfærer diskuteres på et generelt plan. Det kan søkes konsensus om hvilke atmosfærer som preger et byrom uten at det finnes et hjemmelsgrunnlag i en objektiv sannhet. Dette gjør atmosfærebegrepet til et operativt og interessant begrep å bruke når vi diskuterer urbane kvaliteter.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

På forsiden nå