På tide at kommunen tar styringen i boligutbyggingen

Dagens kommuneplan har bidratt til høyt konfliktnivå og uklare retninger for boligutbyggingen i Trondheim. Nå må det en endring til!

I den nye byutviklingsstrategien er Byåsen blant områdene som i fremtiden kan fortettes med hensyn til eksisterende strøkskarakter. - Dagens kommuneplan har bidratt til høyt konfliktnivå og uklare retninger for boligutbyggingen i Trondheim. Nå må det en endring til! skriver Christoffer Hansen, advokatfullmektig hos Pretor Advokat.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Særlig tre punkter er avgjørende i arbeidet med ny kommuneplan, som starter opp i disse dager:

  • Debatten om hvilke områder som skal tillates utbygd og i hvilken rekkefølge, må få en avklaring–.
  • En utflytende dispensasjonspraksis – som snarere har blitt regelen heller enn unntaket – må strammes inn.
  • Politikerne må få de nødvendige verktøyene for å styre, samtidig som det må bli mer forutsigbart for utbyggere og naboer.

Det er på høy på tid at kommuneplanens arealdel nå rulleres. Det er ikke gjort endringer av betydning i arealdelen siden den ble endelig vedtatt av bystyret 21. mars 2013. Ved vedtaket av någjeldende kommuneplan hadde både Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) og Riksantikvaren innsigelser til de nye utbyggingsområdene i planen. Trondheim kommunens manglende oppfølging av Kommunal- og moderniseringsdepartementets råd om å fastsette rekkefølge for når nye boligområder kunne bygges ut, har satt sitt preg på boligbyggingen og ført til politiske dragkamper om hvilke av områdene som faktisk skal tillates bygd ut.

LES BAKGRUNN: Forventer 14 000 nye boliger i Trondheim. Tror det blir konflikter

I en rekke saker har våre folkevalgte sagt nei til eller utsatt utbygging på arealer som de selv i 2013 la ut til nytt boligareal. I denne sammenhengen kan blant annet Folldal gård, Kastbrekka, og Rotvoll nevnes. En slik mangel på forutsigbarhet kan ikke vedvare når det skal lages ny kommuneplan.

Et viktig tema for arbeidet med den kommuneplanen vil være å sette tydelige rammer for hvordan byen skal vokse innenfra og ut. Kommuneplanen skal være et juridisk styringsverktøy og det må derfor fastsettes rammer som på en forutsigbar måte angir når det kan forventes at områder bygges ut. For grunneiere og boligutbyggere vil det være avgjørende at kommuneplanen kan brukes som et verktøy for å vurdere nye prosjekter. Usikkerhet om kommunen følger opp egen kommuneplan vil til slutt gjøre at spennende utbyggingsprosjekter realiseres andre steder enn i Trondheim.

Mandag 18. oktober inviterer Adresseavisen og UKA til debatt på Studentersamfundet: Nu klinger det … sjukt FORBANNA HØYT #%&! | Facebook.

Det blir ingen enkel avveining å bestemme hvilke områder som skal tillattes utbygd først og sist. Både teknisk og sosial infrastruktur må være med å avgjøre dette, så vel som avstand til kollektive reisemidler, og mulighetene for å redusere bruken av privatbil.

Kommunes hittil ensidige fokus på utbyggingsområdets avstand til Trondheim sentrum og matematiske beregninger av «nullvekst-metoden» bør heller erstattes med en vurdering av avstand til lokalt sentrum, og hvilke funksjoner og infrastruktur som befinner seg der.

I tillegg til diskusjoner om utbygging i utkantene av byen har debatten om fortetting i eksisterende nabolag vært tidvis frisk. En vesentlig utfordring for en fornuftig fortetting og utbygging i bebygde områder er at store deler av Trondheim kommune styres av reguleringsplaner som er over 50 år gamle, noen til og med nesten 100 år gamle.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Det er illustrerende at en av de mest omdiskuterte byggesakene det siste året ligger i et område som styres av en reguleringsplan fra 1938. Byggesaken i Fridtjof Nansens vei 26 skapte stor oppstandelse i nabolaget, og fikk mye oppmerksomheten i media. Statsforvalteren i Trøndelag opphevet til slutt kommunens vedtak om å tillatte riving av eksisterende bebyggelse og fortetting i form av 4 nye leiligheter. Begrunnelsen for opphevelsen var blant annet reguleringsplanens høye alder.

Saken i Fridtjof Nansens vei 26 er bare en av mange byggesaker hvor eldre reguleringsplaner medfører behov for flere dispensasjoner. Når fortettingen i eksisterende nabolag i stor grad baseres på dispensasjoner, forsvinner naboenes forutsigbarhet, og nødvendig infrastruktur bygges ikke i takt med boligene eller antallet beboere.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

For kommunen blir det en viktig, men også vanskelig, øvelse å definere hvilke områder hvor fortetting kan tillates i større eller mindre grad, og hvilke andre interesser som eventuelt skal veie tyngre eller må vike.

Et viktig steg på veien vil være å gjøre noe med alle de eldre reguleringsplanene som fremdeles styrer arealbruken i kommunen. Det er helt åpenbart at man i dag har et annet behovet for konsentrert boligbygging enn hva man la til grunn i reguleringsplaner fra starten av 1900-tallet. Om dette problemet ikke adresseres i arbeidet med ny kommuneplan, vil det være det samme som å si at man er fornøyd med hvordan fortettingspolitikken er ført de siste årene. Det tror jeg ingen vil si seg enige i, hverken naboer, utbyggere eller politikere. Det er et stort paradoks at dispensasjoner som er ment å være plan- og bygningslovens unntaksregel, snarere har blitt hovedregelen i Trondheim kommune.

Kommuneplanprosesser kan være langvarige prosesser. Det er samtidig nødvendig og viktig at det legges ned et grundig arbeid. Kommuneplanens arealdel skal være det overordnede styringsverktøyet for arealbruken og bidra til at arealene i kommunen brukes på en fornuftig måte som bygger opp under kommunens målsettinger.

For kommunens innbyggere det viktig å engasjere seg og komme innspill til hvordan man vil kommunen skal utvikle seg. En bred demokratisk prosess med gode muligheter for medvirkning legger grunnlaget for en god kommuneplan.

Red.anm.: Kronikkforfatter arbeidet frem til februar 2021 som jurist ved byplankontoret i kommunen. I dag er han advokatfullmektig hos Pretor Advokat, der han blant annet arbeider med spørsmål innen plan- og bygningsrett og fast eiendom.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå