Selv med stengt bygg er ikke museet helt utilgjengelig

Det er trist å måtte stenge museumsbygningen for publikum, men det gir også en enestående mulighet til å arbeide med dokumentasjonen og forvaltningen av gjenstandene.

Museets samlinger skal pakkes ned og utstillingene demonteres. Det er et prosjekt som vil ta mange år, skriver Sissel Guttormsen.   Foto: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM)

Saken oppdateres.

En av museenes kjerneoppgaver er å samle inn og ta vare på vår felles, materielle, immaterielle og digitale kunst- og kulturarv. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM) kan se tilbake på en 128 år lang innsamlingshistorie, som har resultert i en av Skandinavias fineste samlinger av kunsthåndverk og design, hele tiden med fokus på sentrale verker innen norsk og internasjonal samtid. Museet er et «skattekammer», med verdens største samling av Hannah Ryggens billedtepper, som ett av høydepunktene. Men kun ca 5% av de totale samlingene har vært på permanent utstilling i de årene museet har hatt tilhold i bygget i Munkegata.

Museet har vært på flyttefot med sine samlinger før. Da NKIM ble etablert i 1893, var opptil fem rom i Stiftsgården første tilholdssted. I år 1900 etablerte museet seg i den gamle Pikerealskolen i Dronningens gate. Det var til et rom i denne bygningen den belgiske arkitekten Henry van der Velde tegnet det som fortsatt er et av landets fineste art nouveau-interiører. Det samme gjelder danske Finn Juhls «Interiør-52», som representerer noe av det fremste innen Scandinavian Design. Først i 1968, etter 75 års virksomhet, flyttet museet til sitt nåværende bygg i Munkegata, tegnet av arkitekt Herman Krag.

Å stenge et museumsbygg over lengre tid, er en vanskelig, men noen ganger nødvendig beslutning, skriver Sissel Guttormsen.  Foto: Mariann Dybdahl

Stengt på ubestemt tid. Siden 1. februar i år har NKIMs bygning i Munkegata vært stengt for publikum. Huset er i svært dårlig forfatning. Det fikk museet bekreftet i en omfattende tilstandsrapport utarbeidet av Multiconsult i 2020. Mange må dele ansvaret for at bygget fikk en slik utvikling både før og etter at staten overlot forvaltningen til MiST.

Å stenge et museumsbygg over lengre tid, er en vanskelig, men noen ganger nødvendig beslutning. Før en istandsetting av huset overhodet kan settes i gang, må det tømmes for alt innhold. Det er ikke forsvarlig å rehabilitere så lenge museets enestående samlinger befinner seg i magasiner og utstillingssaler i bygget.

Hva skjer bakenfor husets fasader nå som bygget er stengt? Museets ansatte er fortsatt på plass og har for lengst tatt fatt på den store tømmeoppgaven. Men, å pakke ned og flytte ut de mer enn 30 000 gjenstandene i museet, vil ta flere år, bl a på grunn av den omfattende digitaliseringsprosessen hver enkelt gjenstand må gjennom før de kan tas ut av huset.

  Foto: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM)

Utstillingslokalene er allerede forvandlet til dokumentasjons- og midlertidige lagringsrom, der foto og arbeidsstasjoner, pakkeutstyr og hyllesystemer er på plass for å romme møbler, glass, tekstiler, mote, sølv og keramikk før gjenstandene flyttes videre til trygge og stabile eksternmagasiner. Hannah Ryggen-salen er blitt midlertidig lager for i overkant av 900 flytteesker nedpakket med 1/3 av museets omfattende biblioteksamling.

Museets egne magasiner, plassert i byggets to loftsetasjer, er preget av trangboddhet, delvis muggproblematikk og overfylte rom, med begrenset tilgang til heis. Hver eneste gjenstand, stor som liten, må fysisk bæres ned til utstillingsetasjene via smale trapper. Dette må skje med stor forsiktighet for at gjenstandene ikke skal utsettes for skade under transporten. Det er like mye en HMS-utfordring for museets stab. Herman Krags arkitektur er et flott bygg med tiltalende fasader, men spesielt velegnet for dagens krav til magasiner og visningsrom er det ikke i sin nåværende disponering.

  Foto: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM)

Ting tar tid. Hvorfor vil arbeidet ta så mange år? Å tømme et museumsbygg er ikke som å flytte på privaten. Vi kan ikke bare pakke glass, keramikk og tekstiler i avispapir og legge dem i kartonger. Hver gjenstand krever spesialbehandling og skal igjennom en godt forberedt prosess før den får sin plass i et eksternt magasin – i påvente av å en dag stilles ut igjen. Den skal registreres, fotograferes, dokumenteres og pakkes forsvarlig. Tilstanden skal vurderes. Har gjenstanden skader? Bør den konserveres? Krever den spesielle oppbevaringsforhold? Det innebærer at hver eneste gjenstand krever tid. Og tekstil krever en annen tilnærming enn keramikk, tre og sølv etc.

Museet har gjennom mange år bedrevet analog registrering av samlingene sine, men i dag benyttes selvsagt digitale registreringsverktøy der alle kjente opplysninger om gjenstanden lagres, alt fra opphav, kunstner, materiale, teknikk, datering, historikk, skader, mangler, rettigheter osv. Dette er et grunnleggende og viktig arbeid og en del av den skjulte museumshverdagen, den som foregår bak kulissene. Men for å lage engasjerende utstillinger og relevant formidling, kreves det god oversikt i og kunnskap om gjenstandene.

  Foto: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM)

En annerledes tilgjengelighet. Fra det digitale registreringssystemet overføres foto og informasjon om gjenstandene til Digitalt Museum (www.digitaltmuseum.no). Det er en online katalog, åpen for alle, som gir tilgang til over fire millioner gjenstander, foto, design, billedkunst, kunsthåndverk og arkitektur fra museer i Norge og Sverige. Her er også per i dag over 3000 gjenstander fra NKIMs samlinger publisert og nye legges til fortløpende.

Selv med stengt bygg, er ikke museet helt utilgjengelige. Med prosjektet Nordenfjeldske Transitt søker vi nye samarbeidspartnere, og vil dukke opp med små og store utstillinger på alternative formidlingsarenaer, kjente og ukjente. Med museet i transitt fortolkes stedene som besøkes med gjenstander fra NKIMs samlinger. På denne måten kan vi også møte et nytt publikum, og gjøre samlingene kjent og synlig også i den stengte perioden. Vi ønsker å fortsatt utføre alle delene av museets sammensatte oppdrag, og en måte å gjøre dette på, er å se mulighetene som krisen representerer.

Det er trist å måtte stenge museumsbygningen for publikum, men det gir også en enestående mulighet til å arbeide med dokumentasjonen og forvaltningen av gjenstandene. Og når det nærmer seg tiden for at museet igjen kan åpne (hvor det nå enn blir), i flotte, tiltalende og klimatiserte utstillingsrom, vil museet ha fullstendig oversikt over den fantastiske samlingen.

Når Trondheim nå inviterer til den store gjenåpningsfesten etter koronaen, inviterer NKIM til besøk bak kulissene. Vi åpner museet i Munkegata seks kvelder i oktober (se www.nkim.no). Vi ønsker velkommen til en annerledes museumsopplevelse!

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå