Jegerstanden: Kaldblodige mordere?

Da er høsten her og det er igjen tid for jakt. Bilder av stolte jegere som poserer med felt vilt publiseres på Facebook, Instagram og andre kanaler, med tilhørende hatefulle kommentarer under.

Jegere Håvard Granøien og Ola Rogstad sliter med å kjenne seg igjen med beskrivelsen enkelte kommer med av jegerstanden.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Jegerstanden fremstilles gjerne som bygdetullinger med våpen som skyter alt de kommer over, mens jegerstanden på sin side karakteriserer jaktmotstandere som byfolk som tror kjøttet kommer fra kjøledisken i nærmeste butikk. Som lidenskapelige jegere selv, så har vi store problemer med å kjenne oss igjen i beskrivelsene som enkelte kommer med. Vi ser det derfor som nødvendig å vise vårt syn på den moderne jegeren, og hvorfor jakt er det store høydepunktet for mange nå på høsten.

SE VILLMARKS PETTER: Etter over 20 år som sportsjournalist vil Petter Rasmus utfordre seg selv med en helt ny oppgave.

Målet med jakta oppfattes gjerne av de som ikke jakter selv, som å få felt mest mulig. De gangene man lykkes blir gjerne også de opplevelsene som deles i sosiale medier. Opplevelser der elgkalven får gå videre da jegeren ikke hadde sikker bakgrunn, skuddet på røya som holdes igjen for å bevare produksjonsfugl, og bomskuddet på tiuren som fløy opp inne i den tetteste skogen, er ikke like naturlig å publisere i sosiale medier. Disse historiene deles heller rundt bålet med bålkaffen i hånda, eller på hytta om kvelden, der mobiltelefonene ikke har dekning og roen kan nytes til det fulle.

LES OGSÅ: Barnehager var med på jakt: – De fleste barna er nysgjerrige og har lyst til å være med på slakting

Jakta gir for oss en tilhørighet til naturen som oppleves annerledes enn hvis man bare er ute og går tur. Ute på jakt blir man oppmerksom på så mye mer. Man lytter og ser etter det man jakter på, men det er ikke bare det man får med seg. Man oppdager detaljer og opplever ting man ikke hadde enset hvis man var i det samme området i andre ærend. Det kan være lyden av granskjæra som kommer nesten lydløst inn på noen meter for å se hvem som ferdes, eller det kan være den helt spesielle furua som du fant på ei bortgjemt myr. En jeger blir ofte også mer interessert i naturen og dens verdi. Man lærer seg kanskje livssyklusen til det viltet man jakter på, hvilke biotoper det trives i, hvilke rovdyr det er utsatt for og hvilke planter det spiser. Man oppholder seg ofte også i terrenget utenfor jakta, og man blir opptatt av å bevare den fine naturen man ferdes i.

Jakt har med årene utviklet seg til å bli en hobby, i motsetning til i tidligere tider der det var nødvendig for å ha nok mat på bordet. For å møte følgene av at befolkningen på kloden øker, i tillegg til at vi lever stadig lengre, profesjonaliseres og optimaliseres matproduksjonen. I forkant av valget ble søkelyset på menneskets påvirkning på klimaendringene vi nå opplever igjen dagsaktuelt gjennom FNs ferske klimarapport. Av tiltakene vi kan gjøre for å redusere vårt klimaavtrykk, ble blant annet å redusere kjøttforbruket trukket fram som ett nøkkelpunkt. De fleste rapporter og oversikter trekker frem klimaavtrykket de ulike husdyrene avgir, men tilnærmet ingen nevner viltkjøtt i sine oversikter. Som nevnt i en artikkel fra Naturvernforbundet, er dette dyr som går ute hele året, lever av naturen og fores ikke opp med mat som ellers kunne vært menneskemat. Å spise norsk viltkjøtt sammenfaller med lav miljøbelastning, i tillegg til den gode smaken kjøttet bringer med seg. Fremtiden i våre hender trekker også frem viltkjøtt som det mest bærekraftige alternativet til storfekjøtt. Det trekkes også frem at norske jegere er stort sett flinke til å hindre unødvendig lidelse hos dyra under jakten.

LES OGSÅ: Økte bestander av rype og skogsfugl – Statskog åpner jaktområder

I forvaltningssammenheng er jegerstanden ett viktig verktøy. Bestandene av elg, hjort og rådyr øker her i landet, og jegere bidrar også til å kontrollere at bestandene holder seg på ett stabilt bærekraftig nivå. Jegere ønsker å høste av ett overskudd, men også holde uttak på ett bærekraftig nivå. Blir bestandene for store, øker sjansene for blant annet sykdomsutbrudd og matmangel for viltet, samt økt risiko for viltpåkjørsler. Tas det ut for mye dyr, vil bestandene over tid reduseres, og til slutt ikke være bærekraftige. Arbeidet med rypetakseringer i forkant av jakta gir grunneiere ett godt grunnlag for fastsettelse av årets jaktkvoter. Hønsefuglportalen er ett samarbeid mellom NINA og Høgskolen i Innlandet, med støtte fra lokale jegere for gjennomføring, og benyttes av både offentlige og private grunneiere over hele landet for å samle resultatene fra takseringene. Dette målbevisste og kvalitetsbevisste arbeidet har bidratt til at rypa har endret status fra nær truet til livskraftig, og er tatt av rødlista.

I jegerregisteret er det registrert over en halv million jegere, jakt er noe mange nordmenn driver med. Det er likevel flere som ikke drar på jakt på høsten enn de som gjør det. De siste årene kan en også få på følelsen at jakt i noen kretser blir sett negativt på. Spesielt i sosiale medier har enkelte jegere til og med har fått ganske stygge trusler mot seg. En må nok likevel tenke at de med mest ytterliggående meninger ofte roper høyest og får mest oppmerksomhet, på tross av at de er i et mindretall. Vi har også forståelse for at jakt ikke er for alle. Man går ikke på jakt hvis man ikke klarer tanken på å ta livet til et dyr, og dette må vi respektere. Andre igjen har andre måter å oppleve naturen på, og det er også fint.

LES OGSÅ: Dette er de beste trønderske matproduktene: – Rørende og stort

Det vi er opptatte av, er at vi jegere ikke går på jakt primært for å drepe dyr. Det er alltid et mål om å få med seg vilt hjem, men det går faktisk an å elske naturen og dyrene, og samtidig gå på jakt. En jeger kan faktisk føle vemod over det flotte dyret som nettopp har endt sitt liv, samtidig som at en kan glede seg over spenningen, naturopplevelsen og den gode rene maten som skal nytes. Hvis vi mot formodning ikke får med oss fangst hjem, så har vi likevel fått med oss en fin dag i naturen, fått avveksling fra hverdagen og kanskje en fin historie om viltet som slapp unna. Vi ønsker alle jegere og ikke-jegere en fin høst i norsk natur. Om det er sol eller regn, det er alltid verdt turen.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå