Ønsker også Støre-regjeringa å styrke forbindelsene til Israel?

Da Solbergregjeringa tapte stortingsvalget, var vi mange palestinavenner som var lettet. Men hva mener den nye regjeringen med «hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast»?

Bildet er av sammenstøt mellom israelsk politi og palestinere på området ved al-Aqsa-moskeen og Klippemoskeen i Jerusalem fredag 21. mai 2021.  Foto: Mahmoud Illean / AP Photo

Saken oppdateres.

Den internasjonale kritikken av Israels undertrykking av det palestinske folket har vært økende. Særlig volder det bekymring i Israel at et stort antall amerikanske jøder slutter seg til kritikken av landets politikk. Da var det sikkert velkomment at den norske Solbergregjeringa i 2019 kom med en varm støtte til Israels politikk. I Granavolden – plattformen skrev de at regjeringa vil «Legge til rette for styrket forsknings – og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel».

Å styrke samarbeidet med Israel etter at Israel, uten hensyn til kritikk fra FN og tallrike menneskerettsorganisasjoner, fortsetter å okkupere nye landområder på Vestbredden og terrorisere der palestinske folket, er oppsiktsvekkende.

LES OGSÅ: DEBATT: Israels angrep på menneskerettighetsorganisasjoner

Da Solbergregjeringa tapte stortingsvalget, var vi mange palestinavenner som var lettet. Den nye regjeringa ville sikkert klart uttrykke kritikk av Israels politikk.

Men hva står det i om dette i hurdalsplattformen? Ingen ting. Under punktet om utenrikspolitikk er ikke Midtøsten, Israel eller Palestina nevnt. Tvert om står det i plattformen at «Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast». Det står at regjeringa vil bruke sitt medlemskap i Sikkerhetsrådet til å «forsterke folkeretten». Det står også at regjeringa vil kjempe mot folkeretts– og menneskerettsbrudd. Men ingen ting konkret.

Hva betyr det at «Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast»? Betyr det at de vil fortsette den ukritiske politikken i forhold til Israel?

LES OGSÅ: DEBATT: Navnet på landet mitt står ikke på verdenskartet

Situasjonen i Palestina har blitt stadig verre de siste årene. President Trump ga Netanyahu-regjeringa full støtte i å utvide okkupasjonen av Vestbredden, i bombing av og isoleringen av Gaza og i styrking av apartheidpolitikken. Den nye israelske grunnloven fra 2018 erklærer at bare jøder har fulle borgerrettigheter i Israel. Tilsvarende lover i Sør–Afrika ble fordømt av en hel verden som apartheid.

Ved å erklære at de i denne situasjonen vil styrke samarbeidet med Israel, anerkjenner de langt på denne politikken.

Det siste året har utviklingen fortsatt i det samme sporet. Bosettere herjer på Vestbredden, ødelegger avlingene til palestinske bønder, river opp oliventrær, raserer palestineres hjem. FN meldte nylig at tallet på palestinske hjem som er rasert av Israel har økt betydelig det siste året. Nylig meldte den Israelske regjeringa at de hadde vedtatt å bygge over 3000 nye boliger på Vestbredden. Dette er grove brudd på folkeretten.

LES OGSÅ: Israels behandling av Palestina kan ikke rettferdiggjøres

Palestinere som bor i Jerusalems Gamleby forteller at byen aldri har vært så militarisert som nå. På hvert hjørne står tungt væpnede soldater. Palestinere blir ransaket og trakassert. De lever stadig i frykt for tilfeldige arrestasjoner.

En av utenverdenens viktigste kilder til kunnskap om israelske overgrep er palestinske humanitære organisasjoner. Flere norske organisasjoner, blant annet Norsk Folkehjelp, støtter deres arbeid. Den 22.oktober stemplet forsvarsminister Ganz seks av disse organisasjonene som terrororganisasjoner. Amnesty International og Human Rights Watch har protestert. Også FNs kommisjonær for menneskerettigheter har fordømt det israelske vedtaket. Norsk Folkehjelp, Palestinakomiteen og andre organisasjoner har bedt Støre -regjeringa om å protestere. Per i dag, 4. november, er regjeringas modige svar: «Vi er veldig bekymret» og Utenriksdepartementet kan berolige oss med at de «er i kontakt med israelske myndigheter om saken».

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Etter at Israel hadde fordrevet nesten hele den palestinske befolkningen søkte landet våren 1949 om medlemskap i FN. Mange var kritiske til søknaden. Også den norske utenriksministeren Halvard Lange, mente Israel hadde gått for hardt fram mot palestinerne. Han var skeptisk til å la Israel få medlemskap i fredsorganisasjonen FN. Men Israels FN-delegat Abba Eban, beroliget Halvard Lange med at Israel både ville la mange flyktninger komme tilbake og de ville betale erstatning for konfiskert palestinsk eiendom. Halvard Lange trodde på løftene. Men som historia har vist var dette ren løgn. I stedet for å la palestinske flyktninger komme tilbake, har stadig nye blitt drevet på flukt. Enorme verdier er stjålet fra palestinske bønder og andre innbyggere uten et øre i kompensasjon.

Til tross for at utenriksministeren fra Arbeiderpartiet ble ført bak lyset av den israelske regjeringen i 1949, har Arbeiderpartiet og norske regjeringer fortsatt sitt tette samarbeid med Israel. Den siste store innsatsen Arbeiderpartiet gjorde for Israel var forarbeidet til Oslo – avtalen i 1993. Takket være innsatsen fra ledende AP-politikere godkjente PLO staten Israel. Til gjengjeld skulle Israel la PLO få opprette en egen stat på Vestbredden og Gaza. Ideen om to stater ble framstilt av AP som en stor triumf for deres dyktige diplomater. Men igjen ble Arbeiderpartiet ført bak lyset av Israel. I stedet for å la PLO få opprette en palestinsk ministat, har Israel fortsatt å kontrollere hele Vestbredden og Gaza. Et militært regime holder den palestinske befolkningen under full kontroll. I dag tror knapt noen lenger på at en palestinsk stat er mulig. Områder som i 1993 kunne inngå i den palestinske staten er i dag kolonisert av israelske bosettere.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Når skal norske regjeringer slutte å tro på israelske løfter og løgner og unnlate å protestere når Israel bryter menneskerettighetene? Når skal regjeringa gjøre alvor av Hurdalsplattformens løfter om at de skal «kjempe mot folkeretts– og menneskerettsbrudd»?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe


Peder Martin Lysestøl 
        
            (Foto: Roar Blåsmo-Falnes)

Peder Martin Lysestøl  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

På forsiden nå