Festningene skapte Norge

Festningsverkene i Trondheim ble bygget for å forsvare byen, men var også med på å forme nasjonen Norge.

Det befestede Trondheim ble særlig bygget etter bybrannen i 1681, der de viktigste elementene var Kristiansten fort og planleggingen av den sivile byen ut ifra militære behov for siktlinjer og brannsikkerhet, skriver Geir Stian Ulstein. Bildet er tatt i år 2000.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

En festning er et utbrodert forsvarsverk som beskyttet byer og grenser. I Norge ble festningene bygget langs kysten, på grensen mot Sverige, og tilknyttet de viktigste byene. Festningene var sterkt delaktige i at grensene satte seg slik de er i dag, dessuten skapte de legender om den norske tapperheten, som gjennom århundrene har fått påfyll av nye episoder tilknyttet våre forsvarsverk – øyeblikk av stolthet som har bundet våre forfedre sammen. Aller viktigst med festningsbyggingen og den påfølgende bemanningen var likevel de ulike impulsene som spredde seg hos befolkningen i det norske området. Disse impulsene formet nordmennene og la viktige føringer for det som i dag er vår fortid, nåtid og fremtid.

Det befestede Trondheim ble særlig bygget etter bybrannen i 1681, der de viktigste elementene var Kristiansten fort og planleggingen av den sivile byen ut ifra militære behov for siktlinjer og brannsikkerhet.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Festningene i Norge falt sjelden – enda svenskene sterkt ønsket seg å sikre Norge for å ha ryggen fri til å gjennomføre andre erobringer. En årsak var at de norske festningene ble utsatt for få angrep, særlig sammenlignet med den vedvarende krigføringen på det europeiske kontinentet. Nettopp avskrekking, det å forhindre angrep, var enhver festnings hovedmål: å skremme fienden fra å gjøre noe som helst.

En annen årsak til at festningene sto seg godt mot fienden var at angriperne aldri troppet opp foran festningsmuren med toppmoderne beleiringsmetoder og -utstyr. Svenskene klarte for eksempel aldri å utnytte svakheten med at Ekeberghøyden rager over Akershus festning. Kanonene de hadde med seg til Oslo var ikke gode nok til slikt. Det var ikke bare et økonomisk spørsmål, men årsaket av den dårlige infrastrukturen i det norske området. Svenskene fikk heller ikke til et skikkelig angrep på Trondheim under den store nordiske krigen og endte isteden opp med Karolinernes dødsmarsj. Det var rett og slett for krevende å frakte tungt beleiringsutstyr til å angripe en norsk festning.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Dermed sto festningene godt som forsvar av norske interesser gjennom de århundrene de var operative. Militært kan det synes lett å måle festningene verdi, det beste eksemplet fra vår nære fortid er Oscarsborg. Historien om Norge i det forrige århundre ville sett ganske annerledes ut uten den handlekraft og mot som var mulig å vise på festningen i Drøbaksundet. Hvor ville Norges konge og regjering da ha vært idet 9. april tok slutt? Verre er det å måle betydningen av festningenes bygging og tilstedeværelse. Ringvirkningene for det norske området var store. I arbeidet med boken Norge stein for stein – historien om festningene våre (Spartacus 2021) har jeg skimtet nettopp dette på en rekke områder.

  • Festningsverkene påvirket – noen ganger bestemte – byplanleggingen, til lærdom og nytte for senere reguleringer av norske byer, blant annet med tanke på brannsikkerhet.
  • De store, komplekse byggingsarbeidene spredte både arkitektur- og håndverkskunnskaper i arbeidsgjengene, som kunne dra nytte av dette i andre prosjekter i Norge. Dette gjaldt blant annet murmestere, tømrere, smeder og seilmakere.
  • Festningsverkene ga lokalbefolkningen både lov og mulighet til å drive næringsvirksomhet innen handel og håndverk.
  • Bygging av og deretter drift av festningsverk krevde et organisert apparat, siden både byggingsarbeidet og forsyningssituasjonen krevde god struktur. Dette ga lokal kunnskap om logistikk som kunne nyttiggjøres på andre samfunnsområder.
  • Behovet for forsyninger skapte et omland av næringsvirksomhet som utviklet samfunnet ytterligere. Tømmer var blant materialene som ble brukt til festningsverkene, noe som skapte ekstra behov for sagbruk. Dette krevde også at man tok kontroll over vannet, en ferdighet som ble svært viktig i norsk industrihistorie.
  • Festningsbygging og -bemanning ga utenlandske impulser. Soldatene kom fra så fjerne steder som Nord-Tyskland, og militærarkitektene kom fra Nederlandene. Mange av dem ble innkvartert hos private husholdninger. Deres kunnskap ble spredd både direkte og indirekte – unge gutter så gjerne opp til mennene og ønsket å bli som dem, og dermed tilegnet de seg raskt kunnskap som kunne hjelpe dem på veien til en slik fremtid.
  • En følelse av felleskap og samhørighet oppsto der festningens forsvarere sto imot fienden. En selvtillit som med tiden skulle få både stormenn og enkle husmenn til å kreve en uavhengig norsk nasjon, først uten å lykkes i 1814, deretter med større hell i 1905 og – til slutt – også i 1945.
  • Soldater, særlig underoffiserer fikk gå på skole i tjenestetiden. Senere i livet brakte disse soldatene kunnskapen videre og var til inspirasjon på sine hjemsteder. Mange fikk smak på mer kunnskap enn det en grunnleggende omgangsskole kunne gi.

Alt dette og mer var de sivile konsekvensene av festningsbyggingen. Tilbake står de norske festningene, stein for stein, historie på historie, bygget opp til et bilde på alt som har vært, og alt vi i dag kaller Norges historie. Med unntak av få skriftlige kilder hadde alle spor vært vekk, hadde ikke festningene stått tilbake. Der kan vi berøre steinene som har stått imot kanonkuler og fremdeles holder stand mot både tid og natur. Festningene er monumenter over alle de nå navnløse som var nordmenn og ikke lenger eksisterer. Om stein kunne tale.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå