Den norske ulvens historie

Da isen begynte å trekke seg tilbake for 12 000 år siden, kunne planter og dyr på nytt etablere seg i vår del av verden. Rein og ulv var kanskje blant de første dyrene som kom da isen forsvant.

Våre resultater viser at den ulvestammen vi har i Norge i dag, er mest genetisk lik finsk ulv, nærmere bestemt ulv som i dag har hovedutbredelse i vestlige Finland, skriver kronikkforfatter. Tre hannulver sosialiserer på Langedrag.   Foto: Heiko Junge

Saken oppdateres.

Denne ulven kom meget mulig sørfra, fra områder i sentrale Europa der den hadde overlevd istiden. Vi har studert historien til norsk ulv. På oppdrag av Stortinget har vi analysert arvematerialet til mer enn 1300 ulv, og en god del hund, fra Norge, Sverige, Finland, Russland, resten av Europa, Asia og Nord-Amerika.

LES OGSÅ: Den norske ulven er finsk

Den opprinnelige ulven. Vi kan slå fast at ulven som levde her fra om lag 1800- og utover 1900-tallet er genetisk lik ulv fra sentrale deler av Europa. Det er ikke utenkelig at disse ulvene var etterkommere etter dem som kom fra sørlige Europa og etablerte seg her til lands etter istidens slutt, men vi vet det ikke sikkert. Denne ulvestammen ble uansett utryddet, godt hjulpet av blant annet jaktloven vedtatt av Stortinget i 1845. Hensikten med denne loven var å utrydde norske rovdyr, herunder ulv, noe som da også skjedde drøye hundre år etterpå.

Noen reagerer på ulvejakta, mens andre mener det er helt nødvendig å ta skadedyr. Nå har det kommet en rapport om ulven i Norge. Ulven på bildet ble skutt i Lierne for noen år siden.  Foto: Leif Arne Holme

Ulven kom som kjent tilbake noen tiår etter dette, fra 1980-tallet og fremover. Det er blitt forsket og spekulert mye i hvor denne nye ulven egentlig kom fra. Flere har foreslått Finland, Karelen og Russland som opphavsland. Mange har hatt meninger om dette spørsmålet, noe som ligger til grunn for Stortingets beslutning om å lage en ny utredning om ulvens opphav, som vi nå altså har gjennomført.

LES OGSÅ: Vedum åpner for å gå til Frp for å skyte flere rovdyr

Nåtidens ulvebestand. Våre resultater viser at den ulvestammen vi har i Norge i dag, er mest genetisk lik finsk ulv, nærmere bestemt ulv som i dag har hovedutbredelse i vestlige Finland. Den opprinnelige stammen er med andre ord genetisk ulik dagens bestand. Det er ikke sannsynlig at denne opprinnelige stammen har bidratt genetisk inn i dagens ulv.

Den opprinnelige norske stammen lever riktignok videre, om enn i begrenset form. Ulver i nordiske dyrehager er genetisk lik ulvene i den utdødde norsk-svenske ulvestammen. Man kan si at den opprinnelige ulven lever videre i fangenskap. Dette er ikke uventet, tatt i betraktning at svenske og finske dyrehager fanget viltlevende ulver på 1950-tallet og fremover.

Det genetiske mangfoldet i tidligere tiders norske ulv, før den ble utryddet, begynte å gå ned allerede fra 1800-tallet og fremover. Dette skyldes antagelig den omfattende nedskytingen av ulvestammen som fant sted på landsbygdene. Med færre dyr blir det mindre variasjon.

Hva med dagens ulvestamme? Det genetiske mangfoldet i dagens bestand er også lavt. Graden av innavl er dessuten svært høy. Norsk-svensk ulv er like innavlet som de mest innavlede bestandene forskergrupper har studert andre steder i verden, for eksempel på Isle Royale i USA. Dette gjør ulven sårbar for sykdommer og miljøendringer. Det er en underdrivelse å si at den norske ulvestammen lever utsatt.

Det er blitt stilt spørsmål om vi kan finne innblanding av hund i den norsk-svenske ulvens arvemateriale. Dette var ett av spørsmålene som Stortinget stilte: Hva er graden av hybridisering mellom ulv og hund i vår del av verden? Svaret er: Det finnes ingen andre ulver i verden med mindre innblanding av hund enn den norske og svenske. Norsk ulv er mer eller mindre den reneste av alle, hvis vi med ren mener «fri for hund». Den eneste med mindre hund i seg i verden i dag er ulv som lever i det kinesiske høylandet.

Den norske ulvedebatten er polarisert, med steile fronter og sterke følelser. Dette er forståelig. Det handler om livsgrunnlag for folk som lever med rovdyr rundt seg. Det handler også om hvilken natur og hvilket mangfold vi ønsker å ta vare på. I et så vanskelig spørsmål blir det spesielt viktig å ha et kunnskapsgrunnlag som vi kan enes om. Politiske beslutninger basert på myter, er farligere for et samfunn enn det rovdyr er.

Et slikt kunnskapsgrunnlag er det vi håper å ha gitt med denne ulverapporten. Vi håper den blir lest av politikere og beslutningstagere. NTNU Vitenskapsmuseet åpner også en stor ulveutstilling nå i desember, kalt «Ulv! Ulv!». Dette er en utstilling basert på kunnskap om det dyret som gjennom århundrer har fascinert og skremt oss mennesker aller mest.

Vi tar for oss både ulven som biologisk art og ulven i den menneskelige kulturen, fra tidligere tider og inn i dagens debatt. Målet er at utstillingen skal være en arena for refleksjon og opplyst debatt. Motorpsycho, med hjelp av Ola Kvernberg og blandakoret Folkets Røst, har laget signaturlåt til utstillingen. Den heter også «Ulv! Ulv!» og kan streames på alle plattformer. Teksten i sangen deres oppsummerer kanskje debatten på greit vis:

Gråbein må fredes!

Ulven skal dø!

Den må dø! Den må dø!

Ulv! Ulv!

Ulven må skytes!

Fenris er fri!

Ja, låt den leva fritt i Norden!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vitenskapsmuseet har i disse dager en utstilling om Ulven. 
        
            (Foto: Faksimile Vitenskapsmuseet)

Vitenskapsmuseet har i disse dager en utstilling om Ulven.  Foto: Faksimile Vitenskapsmuseet

På forsiden nå