Uretten som ble begått mot barna på flukt fra Afghanistan

Reportasjen om Samir i Adresseavisen forrige helg, burde være obligatorisk lesing for den nye regjeringen og alle de folkevalgte som sitter på Stortinget.

Historien til Samir peker på flere utfordringer Redd Barna kjenner fra mange av de enslige mindreårige fra Afghanistan. De ber den nye regjeringen om å ta lærdom fra denne og andre lignende saker.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

For Samirs fortelling er en del av nyere, norsk asylhistorie. Og den handler om hvordan stor urett ble begått mot mange av barna og ungdommene som søkte tilflukt hos oss. Redd Barna kjenner ikke saken til Samir konkret, og kan ikke gå inn i den. Men reportasjen peker på flere utfordringer som vi kjenner igjen fra mange av de enslige mindreårige fra Afghanistan som søkte beskyttelse i Norge under den såkalte flyktningkrisen. De norske innstrammingene i regelverk og praksis i årene etter, rammet barna fra Afghanistan hardt. Det førte til en helt uholdbar situasjon for mange av dem, og utfordret ivaretakelsen av barns rettigheter.

LES OGSÅ: Tore er så bekymret for Samir at han sender penger hver måned for at han skal overleve

Et av innstrammingsforslagene som politikerne på Stortinget vedtok, var å fjerne noe som heter rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen. Endringen førte til at barnefamilier og ungdom som ikke kunne returneres til hjemstedet sitt fordi det var for farlig, i større grad enn før kunne returneres til et annet sted i landet som norske myndigheter vurderte som trygge. Et av stedene var Afghanistans hovedstad Kabul. Lovendringen ble kritisert av blant annet FNs høykommissær for flyktninger for å være i strid med flyktningkonvensjonen.

LES OGSÅ: SONIA AHMADI: Det er viktig for meg å være stemmen til de som må tie!

Stadig farligere i Afghanistan: Endringen fikk særlig konsekvenser for barna som flyktet hit fra Afghanistan. Mens situasjonen i Afghanistan ble stadig verre, ble nåløyet for å få opphold i Norge trangere og trangere. Mens åtte av ti asylsøkere fra Afghanistan fikk opphold i 2015, sank dette til tre av ti to år senere. For enslige mindreårige fra Afghanistan betydde det at barn og unge som tidligere ville fått beskyttelse i Norge, nå kun fikk opphold frem til de ble myndige. Når barna ble 18 år, var det forventet at de returnerte frivillig til Afghanistan. Hvis ikke ble det brukt tvang. Redd Barna så at situasjonen påvirket barnas psykiske helse svært negativt, og meldte fra til utlendingsmyndighetene. Vi var også veldig bekymret for at mange av barna forsvant fra asylmottak i frykt for retur, og la ut på videre flukt til andre land i Europa.

Redd Barna var en av mange som kraftig advarte politikerne mot å fjerne rimelighetsvilkåret. Men stortingspolitikerne lyttet ikke. I 2017 vedtok imidlertid stortingsflertallet å innføre såkalte sårbarhetskriterier som skal vurderes i sakene til enslige mindreårige som søker beskyttelse. Som beskrevet i reportasjen om Samir, fikk noen enslige mindreårige, også kjent som «oktoberbarna», vurdert saken sin på nytt etter de nye kriteriene. Det slo positivt ut for noen. Men det førte også til usikkerhet og fortvilelse for ungdom som ikke møtte kravene for å få saken sin behandlet på nytt.

LES OGSÅ: Sonia ble pisket av Taliban som 12-åring - nå kjemper hun en kamp for afghanske kvinneaktivister

Året etter at den såkalte flyktningkrisen kom, stod Norge for mer enn halvparten av tvangsreturer av barn og voksne fra Europa tilbake til Afghanistan. Vi var også et av få land i Europa som returnerte barnefamilier med tvang. En kartlegging Redd Barna gjorde i 2018, viste at flere av barna og ungdommene som var returnert fra Norge og andre land, hadde blitt forsøkt vervet til væpnede grupper etter retur til Afghanistan. De fryktet å bli drept, kidnappet eller utnyttet i kriminalitet. Mange opplevde diskriminering og stigmatisering, og de opplevde å få lite eller ingen støtte etter retur. Fire av fem sa at de planla å flykte igjen i løpet av det neste året.

Retur er viktig for å ivareta asylinstituttet, og retur til hjemlandet kan være det beste for barn. Men retur til en situasjon hvor barna ikke har fremtidsutsikter, er ikke i tråd med barns rettigheter og heller ikke god langsiktig løsning. FNs barnekomite uttrykte i 2018 bekymring for at Norge sendte barn tilbake til land der rettighetene deres sto i stor fare for å bli brutt, i strid med det folkerettslige prinsippet som sier at ingen skal returneres et sted deres liv og sikkerhet er i fare.

LES OGSÅ: Faizi fra Heimdal var en av de siste som fløy ut fra Kabul

Først og fremst barn: Reportasjen om Samir viser også hvor viktig det er at asylprosessen i seg selv er tilrettelagt for barn. Asylintervju på skype med setteverge, som Samir sitt, er neppe tilstrekkelig. Barn som søker beskyttelse, har ofte hatt traumatiske opplevelser i hjemlandet og på flukten. Da må det skapes trygge rammer for at barnet skal klare å fortelle om opplevelsene, slik at man får informasjonen som trengs for å vurdere beskyttelsesbehovet. De siste årene har det heldigvis blitt gjort en del for å styrke den barnefaglige kompetanse i utlendingsforvaltningen, men det er fortsatt mye som kan forbedres.

Redd Barna ber politikerne i ny regjering og på stortinget ta læring av de mange utfordringene reportasjen om Samir løfter, og sørge for at de aldri gjentar seg. De kan begynne med å gjeninnføre rimelighetsvilkåret, og sørge for videreføring og videreutvikling av den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen. Barn på flukt er først og fremst barn. Deres rettigheter må prioriteres høyt i asyl- og flyktningpolitikken. Det er norske myndigheter forpliktet til.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe


På forsiden nå