Manglende forskning på mat kan være en trussel mot vår eksistens

I dagens samfunn ser vi at en rekke lidelser tiltar i utvikling uten at fagfolk helt klarer å forklare årsakene. Kan det ha sammenheng med maten vi spiser?

Vestfossen 20170712. GPS og datamaskin overvåker spredningen av kunstgjødsel i kornåkeren. Bonden har investert millionbeløp i moderne utstyr for melke- og kjøttproduksjon hjemme på gården i Vestfossen. Foto: Terje Bendiksby / NTB Modellklarert til redaksjonell bruk  Foto: Terje Bendiksby

Saken oppdateres.

Psykiske lidelser øker stadig og dette preger stadig flere, og spesielt de unge. Mange skylder på et stadig økende stress i samfunnet, økende forventninger om utdanning, jobb, karriere og forventninger om utseende og prestasjoner. Depresjon og angst er de vanligste plagene blant ungdom. Antallet uføretrygdede unge har skutt i været de senere årene. Dette er sterkt foruroligende.

Andre framtredende lidelser opplever vi også har en klar vekst i befolkningen. Dette gjelder Alzheimer, Crohns sykdom, Autisme, med flere.

Blant fagfolk er det også stor grad av uenighet om ME (kronisk utmattelsessyndrom) er en psykisk/psykososial lidelse eller om det er en legemlig lidelse fordi den rammer nervesystemet, immunsystemet og hormonsystemet, der hjerne og mage-tarm inngår i sykdomsbildet.

Stadig flere miljø peker nå på en åpenbar sammenheng mellom flere av disse nevnte sykdomsbildene og vår egen sterkt reduserte tarmflora - hvilket har direkte sammenheng med måten vi produserer maten på i vår sterkt industrialiserte matproduksjon.

Slik sett er det foruroligende at forskningen på disse sammenhengene er nærmest totalt fraværende.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Vårt livsviktige immunsystem har forankring i våre gener som vi har fått med oss i fra vår opprinnelse gjennom våre 200 000 år på jorda. De siste 10 000 årene har vi spist mat som vi har produsert ved å dyrke jorda, og vi har lett for å glemme at vi mennesker også er et biologisk produkt av denne utviklingen, på lik linje med dyrene, der mikrolivet i jorda har spilt på lag med oss og bidratt til å ivareta vårt immunsystem gjennom den maten vi spiser.

Ny forskning peker på den nære sammenheng det er mellom å ivareta innhold og variasjon i jordas mikroliv for å sikre vår egen tarmflora, som i sin tur er avgjørende for at vårt eget immunsystem skal sikre oss mot sykdom og lidelser.

LES OGSÅ: Lokal matproduksjon er viktigere enn noen gang

Hvorfor fokus på dette nå? Jo, fordi i alle disse årtusener vi har dyrket jorda og spist maten vi har produsert, har tatt vare på jorda gjennom at vi har spilt på lag med de naturlige og biologiske prosessene, der vi har bygget opp innholdet av organisk materiale, det vi kaller mold eller humus.

Det er nettopp dette jordlaget som er oppholdssted for den rike mikrofloraen og som er avgjørende for at vi får i oss de viktige vitaminene og mineralene i produktene vi spiser. Uten det innhold og den variasjon av dette mikrolivet i jorda vil vår eksistens være ille ute. Det er med andre ord sammenheng mellom innhold og variasjon i mikrolivet i jorda, og innhold og variasjon i tarmen.

- Det er på tide at våre helsepolitikere våkner og tar trusselen på alvor, skriver kronikkforfatter Arve Lian. 

I løpet av den siste én prosent av det tidsrom på 10 000 år vi dyrket jorda, så begynte vi med noe helt nytt!! Vi startet gradvis med det vi populært betegner som industrielt jordbruk. I den aller siste del av denne perioden, det vil si de siste 30-60 årene, har vi intensivert bruken av store og tunge maskiner, økt bruk av sprøytemidler og mineralgjødsel, og ikke minst intensivert monokultur. Vi vet med sikkerhet at monokultur utarmer jorda og bidrar til et forringet mikroliv.

Vi har grenseverdier for hvor mye og hvilke sprøytemidler det til enhver tid er tillatt å bruke, og dette er ut fra minsteverdier med hensyn til hva som kan være skadelig for oss mennesker. Denne forskningen viser ikke hvilken betydning inntak av minsteverdier har å si på lengre sikt, men vi vet at nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til antall miljøgifter i kroppen.

LES OGSÅ: Matløftet 2025 – en plan for norsk matproduksjon

Både FN og norske framstående jordbruksforskere advarer nå mot det de betrakter som faretruende for vår ernæring og vår folkehelse, i det dette nå også gjenspeiler seg i vår tarmflora. Når nå også fremstående fagfolk innen folkehelse påpeker den etter hvert tydelige sammenheng mellom forringelse av vår tarmflora, redusert immunforsvar og tiltakende sykdom og lidelser ved vår psykiske helse, da er det grunn til å etterlyse hvorfor ikke forskningen er rettet inn mot denne problematikken.

Vi er verdensmestere på «brannslukking», på å sette i verk tiltak når problemene melder seg, deriblant også på å styrke behandling av psykisk helse. Men all den tid vi nå kjenner til at dette ofte har sammenheng med miljøfaktorer, deriblant vårt eget kosthold, så er viljen liten til å sette av midler til forskning på dette området.

LES OGSÅ: Klimaarbeid i trøndersk landbruk

Vi er nå rammet av en global pandemi. Forskere har i årevis advart mot denne trusselen, samtidig som de har etterlyst forskning på tiltak og vaksiner mot coronavirus som vi vet har tilhold i spesifikke dyregrupper. Vi har med andre ord kjent til dette, men «vi velger» i stedet å bruke milliardbeløp på å behandle lidelsene og konsekvensene framfor å forebygge trusselen.

Før eller siden blir vi tvunget til å endre måten vi produserer maten på, slik at dette skjer på naturens premisser og på en måte som ivaretar det biologiske mangfoldet. Sist men ikke minst vil dette også være svært klimavennlig.

Den trusselen vi står overfor med hensyn til å rette forskning inn mot vårt eget matsystem er gigantisk, og den er samfunnskritisk for vår eksistens. Det er på tide at våre helsepolitikere våkner og tar trusselen på alvor.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå