La NGU forbli på Lade - nok boligbygging her

Lade har mistet hundrevis av arbeidsplasser gjennom de siste årene. Samtidig har det blitt bygget tusenvis av nye boliger.

Jeg vil oppfordre alle gode krefter i Trondheim kommune – både politikere og planleggere til å gå sammen for å finne en god løsning for NGU på Østmarkneset, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Illustrasjon NGU

Saken oppdateres.

Norges geologiske undersøkelse (NGU), landets sentralinstitusjon for kartlegging av geologi og ressurser, ligger på Østmarkneset på Lade – på en av byens fineste tomter, like ved fjorden og Ladestien. De ansatte trives godt i velegnede og trivelige lokaler i disse omgivelsene. Men nå har toppledelsen ved NGU sammen med Statsbygg satt i gang en prosess med sikte på at NGU skal flyttes til den andre siden av byen (Gløshaugen-Sorgenfri-Sluppen). Statsbygg vil deretter kunne selge tomta – og det blir nok til en utbygger som vil sette opp boligblokker på området.

LES OGSÅ: Her blir det storutbygging

NGU ble flyttet fra Oslo til Lade for ca. 60 år siden og har i dag et tomteareal på 28 mål. Mange av de eksisterende bygningene NGU da overtok, har senere blitt revet og erstattet av nye bygninger med laboratorier, lager, kantine og kontorer. En betydelig del av lokalene er derfor bygget eller oppgradert i løpet av de siste 20–30 årene.

Ettersom NGU ønsker å vurdere alternativer for framtidige lokaler, har Statsbygg gjennomført en konseptvalgutredning (KVN) for NGU. I utredningen har de funnet ut at lokalene ikke er egnet til NGUs formål. Alt vil bli bedre bare NGU flytter til den andre siden av byen. Et av de viktigste argumentene for flytting (såkalt beslutningskritisk) er at kvaliteten på den geologiske kartleggingen skal bli så mye bedre! Hva vet Statsbygg om dette? Det er vel dyktigheten og motivasjonen til medarbeiderne og ikke plasseringen som avgjør kvaliteten på kartleggingsarbeidet.

LES OGSÅ: Et ødeleggende politisk vedtak

Det hevdes også at internt samarbeid på NGU og samarbeidet med andre institusjoner i Trondheim vil bli mye bedre hvis NGU flytter til den andre siden av byen. NGU samarbeider godt med NTNU, NVE og flere andre institusjoner i Trondheim – og svært mange andre steder i Norge og utlandet. Samarbeid med andre institusjoner kan alltid bli bedre, men det er ikke først og fremst hvor NGU ligger som er det viktigste, men at man har et høyt faglig nivå og arbeidsoppgaver innenfor samme fagfelt.

I denne covid-tiden med digitale møter på Teams og Zoom, blir et slikt argument om flytting for å komme nærmere samarbeidspartnere enda mindre relevant. Det må også nevnes at institusjonene på den andre siden av byen kun utgjør en liten del av NGUs samarbeidspartnere.

Det er naturlig å spørre om hvilke interesser Statsbygg har i denne prosessen? Sammenlignet med fortsatt bruk (og nødvendig rehabilitering) vil riving og nybygg trolig gi et klart minus i klimaregnskapet. Kan det være i tråd med Statsbyggs samfunnsoppdrag å rive tjenlige og fullt brukbare bygninger og selge en særdeles verdifull tomt, etter at en institusjon har flyttet basert på dårlig begrunnede argumenter?

LES OGSÅ: Vil bygge opptil 280 boliger på gartneritomt

LES OGSÅ: Nå kan denne tomta i Trondheim få 170 nye boliger: - Grenser til et helt fantastisk område

Det virker også uklokt å flytte NGU til den andre siden av byen hvor det allerede er et sterkt press på områdene, ikke minst med den pågående samlokaliseringen av NTNU (jfr. debatten om bygging i Høyskoleparken). Som en relativt liten institusjon (ca. 200 ansatte) glir NGU godt inn i nærmiljøet på Lade. Men trange gater tåler knapt mer trafikk, og dersom det skulle bli mange hundre nye boliger på NGUs område, vil dette gjøre trafikksituasjonen i området uholdbar, både under og etter en eventuell byggeperiode.

Lade har mistet hundrevis av arbeidsplasser gjennom de siste årene. Samtidig har det blitt bygget tusenvis av nye boliger. Er det ikke hensiktsmessig at boliger og arbeidsplasser ligger nært tilknyttet hverandre, slik at transportbehovet minimeres?

Alle de tusener av mennesker som nylig har eller skal flytte til Lade, bor gjerne i relativt små leiligheter, og de trenger naturområder de kan benytte. Lade har i dag kun en tynn stripe med natur langs sjøen, og det siste vi trenger er at NGUs arealer blir omgjort til blokkbebyggelse. Gjennom flere år har NGU revet mange gamle bygninger, og den delen av NGUs tomt som ligger ned mot fjorden, er i dag gjort om til friområde. Her har det vært planer for utvikling av området med steinpark etc. som vil gi en tettere kobling mellom publikum og NGU.

Allerede vedtatte og planlagte boligprosjekter vil øke presset og forsterke behovet for rekreasjonsområder på Lade. I den forbindelse snakkes det om at det ikke skal bygges på den ene sida av (nord for) Lade allé, blant annet for å skjerme lystgårds-landskapet. Men her er allerede et stort prosjekt godkjent (Gartneritomta). To til er kommet langt i planlegginga. Furulund er planlagt med 170 leiligheter i opptil seks etasjer på ti dekar like ved Leangen gård. Furuhaugen skal romme 26 boligenheter i Jørgen B. Lysholms vei 62 og består av to blokker på fire etasjer like ved friområdene og Ladestien. Og så kommer kanskje NGU-tomta, som kan romme mange store blokker dersom den blir benyttet til boligformål.

Hva vil politikerne med Lade? Jeg synes det er en dårlig idé at utbyggerne styrer utviklingen her. De går nesten alltid for maksimal utnyttelse. I Øvre Nyhavna-prosjektet fikk utbyggeren absolutt alt de ba om (og mer til – 540 boliger har nå blitt til 600 enheter).

Siste grelle eksempel er komplekset som er skviset inn i Lilleby triangel – tett inntil den gamle blokkbebyggelsen i Stjørdalsveien. Hadde denne siste trekanten vært åpen kunne dette blitt en fin inngang til Lilleby-området og en heldig overgang mellom gammel og ny bebyggelse. Isteden har vi fått en monsterblokk og daglig trafikkork og farlige trafikksituasjoner i Jarleveien ved innkjøringen til Lilleby. Vi venter i spenning på hva som kommer mellom krysset ved Riis Glass og ned til rundkjøringa ved EC Dahls bryggeri.

Jeg vil oppfordre alle gode krefter i Trondheim kommune – både politikere og planleggere til å gå sammen for å finne en god løsning for NGU på Østmarkneset. Dette vil gagne fellesskapet og byen. Kommuneplanens arealdel skal behandles på nytt, og her kan kommunen sammen med NGU og Statsbygg komme til enighet om videre bruk av NGUs område, og som også medfører at NGU kan fortsette sin aktivitet på Lade. Salg av tomta for boligbygging er en meget dårlig idé!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Les flere byutviklingssaker her.

LES OGSÅ: Trebarnsfar reagerer på utrygg skolevei: - Jeg ble overrasket og skuffet

LES OGSÅ: - Bevar lystgårdslandskapet på Lade

LES OGSÅ: Protesterer mot blokker på fem etasjer mellom herregårdene på Lade

På forsiden nå