Klimaomstilling: Sånn gjør vi det i Trøndelag

I januar 2022 setter Trøndelag fylkeskommune klimasaken på kartet. Dette gjøres gjennom en serie saker som viser hva flere trønderske bedrifter allerede gjør for klimaet.

Trøndelag skal bli klimanøytrale innen 2030, skriver kronikkforfatterne. Nye elektriske ferjer på sambandet over Trondheimsfjorden er et av tiltakene for å gjøre transportsektoren grønnere.  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Klimakrisen er sannsynligvis vår tids største krise. Samtidig gir klimakrisen det sunne bondevettet ny mening. I det jordnære, konkrete og fornuftige finner vi nemlig løsninger på klimautfordringene. Vi kaller det sunt klimavett.

I bondearven vår har det alltid vært tradisjon for å overlevere gården i bedre stand enn da du selv overtok. I generasjon etter generasjon har vi med sunt bondevett forvaltet vår lille del av verden. Vi har tatt vare på det vi har: Når plogen er blitt sløv, kvesses skjærene, den smøres opp og rusten blir slipt av. Det kjøpes ikke en ny når den gamle kan fikses. Kledningen som tas av den gamle låven kan bli til en trehytte eller en ny port.

Trøndelag har i århundrer vært et bondesamfunn. Det sunne bondevettet er en del av folkesjelen. I møtet med klimakrisen får den en ny drakt. Klimakrisen er vår tids største utfordring, og i søken på løsninger tror vi på å anerkjenne de som allerede er i gang, å sette søkelyset på den jordnære trønderens bidrag til å løse klimakrisen. Mange gjør allerede mye, uten at de av den grunn omtaler det som klimaomstilling eller bærekraft.

Trøndelag endrer seg hele tiden og vi får stadig sunnere klimavett. Etablerte og nye næringer bidrar til flere arbeidsplasser og sørger for at distriktet fortsetter å være en attraktiv plass å bo. Stadig flere tar i bruk sunt klimavett for å tjene penger på grønn omstilling.

Det er ingen økonomisk lov som tilsier at klimagassutslippene må øke i den samme takten som økonomisk vekst. På nettsiden Trøndelagitall.no kan vi se hvor mye verdiskapning ulike fylker har per tonn klimagassutslipp. Viken fylke har klart å øke verdiskapningen og samtidig redusere klimagassutslipp, dette har ennå ikke skjedd i Trøndelag. Det til tross for at vi har alle forutsetninger for å få det til, om vi bare vil.

I Inderøy kommune skaper ReWork verdier av ting som mange ser på som søppel. Byggematerialer, fiskegarn og møbler selges videre med fortjeneste. ReWork har ansatte som en gang sto langt utenfor arbeidslivet. Gjennom ReWork kom arbeidslivet til dem. Alle mennesker passer ikke inn i samme mal, men arbeidslivet kan innlemme de fleste mennesker bare viljen finnes. På byråkratisk språk kaller vi det sosial bærekraft. ReWork beviser at en kan tjene penger og ta vare på naturen på samme tid.

På Oppdal har skiferprodusentene gått sammen og løst problemet med skrotskifer. For noen år siden var kun 15 prosent av skiferen tatt ut av skiferbrudd mulig å bruke, resten ble liggende i svære hauger, som skrotskifer. Noen ildsjeler tok tak i det de mente var en uholdbar situasjon. De hadde ikke klima i tankene da opprydningsprosjektet startet. Det de fikk til er bra for både klima og naturen. Nå brukes kortreist stein, som egentlig var ubrukelig, i byggingen av ny barneskole i Oppdal. Ved å bruke stein som allerede er tatt ut, unngås flere sår i naturen når fremtidens prosjekter skal realiseres.

Sammen har Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune årsbudsjett på ca. 23 milliarder kroner, og vi planlegger investeringer for cirka 16 milliarder kroner de neste tre årene. Her er det et stort potensial i å putte penger bak kravet. Trondheim kommune setter klimakrav når de kjøper alt fra banktjenester til nye bygg. Det kjøpes ikke nytt dersom det ikke er nødvendig. Det handler om å reparere fremfor å kjøpe nytt. Kjøpes det nytt, skal det være av en kvalitet som varer og er mulig å reparere, gjenbruke eller bruke på nytt. Slik det for eksempel gjøres når Trøndelag fylkeskommune planlegger den nye videregående skolen Cissi Klein på Falkenborg i Trondheim.

En offentlig aktør kan gå foran og vise veien for andre. Vi kan ta initiativ til å utvikle og ta i bruk ny teknologi innenfor sektorer der vi allerede er gode. Det kan eksempelvis være nullutslippsteknologi innenfor maritim sektor. Når vi som offentlig aktør handler med sunt klimavett, gir det markedsmuligheter for næringsaktører som vil jobbe frem gode løsninger for samfunnet.

Trøndelag skal bli klimanøytrale innen 2030. Du kan selvfølgelig stille spørsmål ved om det er mulig? Ja det er et hårete mål. Samtidig; hvis ikke vi skal få til dette, hvem skal få det til da? Er det noen plass i verden hvor det ligger bedre til rette enn her? Vi har ressursene og vi er omstillingsdyktige. Samtidig har vi en godt utdannet befolkning med verdensledende fagmiljøer på NTNU, Nord Universitet og i Sintef.

Alt dette, kombinert med et næringsliv og politikere som er frempå og tør å gå foran, gir oss unike muligheter. Med Trøndelag fylkeskommunes klimasatsing i januar vil vi gjennom tekst, bilder og podkast vise at vi kan gjøre det mange andre land ikke kan – å gå foran!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå