Er det noen som klarer det, så er det deg

Skal vi få flere kvinnelige ledere i næringslivet må vi styrke heiagjengen, ikke klagesangen.

En scene i NRK-serien Lykkeland har fått flere kvinnelige næringstopper til å endre navnet sitt til «Arne» på LinkedIn.  Foto: Erik Johansen / NTB

Saken oppdateres.

I NRKs Lykkeland må Anna bytte navn for å bli sett i arbeidslivet. 50 år senere må vi passe oss for at det viktige likestillingsarbeidet ikke blir offer for en selvoppfyllende profeti.

Arnekampanjen, som de siste månedene har fått mange kvinner til å bytte navn på LinkedIn, har gode intensjoner. Den er bevisstgjørende og har satt lys på at vi fortsatt har en likestillingsutfordring når bare 14 prosent av topplederne i de 200 største norske selskapene er kvinner.

Kampanjen etterlater et inntrykk av at diskriminering på navn ikke er en følgefeil fra fortiden, men et særtrekk ved arbeidslivet i 2022. Den forteller en historie om at jeg hadde fått flere muligheter om jeg het Hans, ikke Hanne. At navn fortsatt er en reell barriere for kvinner som vil bli ledere i dag.


Idretten henger etter i likestillingen

Full likestilling burde vært en selvfølge i idretten, men dette er langt fra sannheten.


Ansettelsen av ny sentralbanksjef er et godt eksempel på det. Trolig hadde både media og den interne prosessen utfordringer med å vekte kompetanse og erfaring nøytralt. Navn hadde åpenbart noe å si da CV’ene til kandidatene ble presentert i beste sendetid på NRK.

Selv om denne utfordringen er høyst reell, og kjønnsbalansen i mange bransjer, som bygg- og anlegg, fiskeri og finans, fortsatt er skjev, er jeg likevel ikke sikker på om kampanjen gjenspeiler de viktigste barrierene for kvinner som vil bli ledere i dag. Jeg er også usikker på om vi åpner flere dører for kvinner, ved å nok en gang gi oppmerksomheten til en mann. Motiverer vi de kvinnene som kan og vil, ved å snakke om at det som oftest er menn som får det til?



Jeg har lest om glasstak, og kvinner som blir forbigått. Men aldri kjent meg igjen i beskrivelsene. Jeg har heller aldri tenkt at navnet mitt begrenser mulighetene mine. Jeg har søkt på lederjobber, kommet på intervju. Vært gjennom personlighet- og evnetester. Presentert case, kjent på utfordringene og den gode følelsen etter siste intervjurunde.

Prosessene har gitt jobbtilbud. Men jeg har også tapt på oppløpet. Blitt nummer to, bak mann (42). Kjent på skuffelsen over at jeg ikke fikk jobben. Kanskje var det kjemien og teamsammensettingen. Eller var det mangel på relevant erfaring? Jeg har tenkt at andre var bedre kvalifisert. Ikke at jobben glapp fordi jeg er kvinne. Har det vært naivt?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Min historie handler om alle mulighetene jeg har fått, ikke at jeg har blitt forbigått. Det er en historie om engasjement og innsats, mestring og motgang. Det er en historie om den viktige heiagjengen, som har fortalt meg at «er det noen som klarer det, så er det deg».

Jeg har hatt et støtteapparat og snakket om muligheter, utfordringer og arbeidsoppgaver. Om ballen, aldri mannen. Helt til Arne tok over på LinkedIn. Kampanjen fikk meg til å reflektere. Har navnet mitt begrenset mulighetene mine?

Det er kanskje naivt. Men jeg velger å ikke tro det. Jeg tror heller ikke at det å spekulere i det, fører likestillingsarbeidet raskere til målet.



Så istedenfor å bytte navn, vil jeg heller at vi snakker mer om kvinnene som kan og vil. Forbildene som viser at ledelse handler om godføtter og selvtillit. Forbilder som viser at vi kan bli det vil, bare vi jobber for det. At muligheter ikke handler om kjønn, men om innsats og mot. Uten å blande inn Arne, eller å sette utfordringene våre opp mot hverandre.

For uavhengig av om Arne står i veien, så er det kompetanse, innsats og personlige egenskaper som gjør jobben. Også den dagen vi er likestilt, trenger kvinner selvtillit, mot, og risikovilje for å lykkes. Ledelse, ansvar og utfordringer er noe vi må trene oss til å håndtere.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

I 2022 har næringslivet nok forbilder som heller kunne fått Arnes oppmerksomhet. Forbilder som viser at kvinner kan. Forbilder som viser at kvinner er kvalifisert. Forbilder som lærer oss om motstandsdyktighet, slik at vi er rustet til å møte utfordringene som kommer. Både de som er kjønnsrelatert, og de som er jobbrelatert.

Vi står på kjempers skuldre. Likestillingsarbeidet har ikke kommet av seg selv, og vi har fortsatt mange utfordringer å løse. Men la oss sørge for at bevisstgjøringen ikke blir et blindspor. Kanskje gjør vi arbeidslivet en tjeneste om vi snakker mer om kvinnene som kan og vil, og mindre om mennene som bidrar til at vi ikke får det til?

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!


 
På forsiden nå