Kun et ja er et ja

Vi nordmenn liker å se på Norge som et foregangsland, men stopper dette ved soveromsdøren? På tide å ta et ja for et ja.

Vi er utålmodige etter å få vår egen samtykkelov, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Illustrasjon Shutterstock

Saken oppdateres.

Se for deg et fotballag bestående av 20 unge kvinner. Statistisk sett vil minst én av disse ha vært utsatt for en voldtekt. Voldtekten ble mest sannsynlig begått av noen hun kjente, og det er ikke sikkert at hun ropte «nei» og skrek av full hals. Muligens var hun så full av skrekk at kroppen bare frøs til, og hun klarte ikke kjempe imot. Om hun i det hele tatt våget å anmelde hendelsen, så ble saken mest sannsynlig henlagt etter noen måneder. Nettopp derfor er Amnestys parole under årets 8. mars-tog «Vi vil ha samtykkelov, nå!».

LES OGSÅ: Vi trenger en samtykkelov

Beskrivelsen ovenfor er realiteten for de fleste norske voldtekter. Ifølge Norsk trygghetsundersøkelse 2020 ble seks prosent av kvinner mellom 18 og 24 år utsatt for en voldtekt. I fire av fem tilfeller kjenner offeret gjerningspersonen fra før, og de færreste velger å anmelde hendelsen. Undersøkelser viser at de fleste reagerer på en slik hendelse ved å fryse, ikke ved å slåss. Bildet mange har av voldtekt, er at man blir overfalt på gata av en ukjent og sitter igjen med skader både her og der. Slik er faktisk ikke virkeligheten for majoriteten av norske voldtekter. Som statistikken viser er voldtekt et stort og utbredt samfunnsproblem i Norge i dag, og det er et problem vi må ta på alvor.

Et problem av denne skalaen må bekjempes på to arenaer, både politisk, men også ellers i samfunnet. Dersom man omtaler voldtekt som noe som kun utføres ved bruk av vold eller mot en som er bevisstløs, kommer vi ingen vei. Holdninger til sex og seksualitet, og forståelse av viktigheten bak samtykke er alfa omega for å få bukt med denne mørke statistikken. Istedenfor å vente på et nei, skal du heller spørre om et ja. Dersom et strømselskap ringer deg og tilbyr deg en ny strømavtale, så ville du vel reagert dersom du fikk en ny avtale, kun fordi du ikke svarte nei?

Midtnorsk debatt: Kommuneledelsen bør sørge for full åpenhet

I oktober 2021 bekreftet den nye regjeringen at vi skal få en samtykkelov i Norge. En slik lov vil bidra til å gi rettssikkerhet til alle voldtektsutsatte, noe vi mangler i Norge i dag. Stadig flere land har de siste årene innført en samtykkelov, blant disse finner vi Island, Sverige, Storbritannia, Danmark og Spania. Norge har tidligere også forpliktet seg til en samtykkebasert definisjon av voldtekt, ettersom Stortinget i 2017 forpliktet seg til å følge Istanbulkonvensjonen, som tydelig definerer voldtekt som seksuell omgang uten fritt og gjensidig samtykke. Fem år har gått siden 2017, og nå er vi utålmodige etter å få vår egen samtykkelov.

Regjeringens løfte om en slik samtykkelov betyr allikevel at vi fremdeles har en lang vei å gå. I desember i år vil vi få en gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Deretter begynner utarbeidelsen av konkrete forslag til en samtykkelov basert på utredningene, og til slutt vil forslaget bli lagt frem og tatt opp til votering i Stortinget.

Midtnorsk debatt: Viktig varsko fra politidirektøren

En slik prosess kan strekke seg over flere år, og vi kan ikke la dette temaet bli satt på vent i samfunnsdebatten før noe skjer politisk. Vi må sørge for fremskritt og økt kunnskap angående holdninger til samtykke, slik at ingen er usikker på hva samtykke er. Vi må holde politikerne ansvarlig for å delta i debatten og løfte viktigheten av temaet i mellomtiden, før vi har fått fastsatt en lov. Ellers kan vi risikere å bli stående i stillhet og vente på en slik lov, vel vitende om hvor mange norske kvinner som opplever voldtekt årlig.

Sex skal være en god opplevelse for alle involverte. Men å ha sex uten samtykke er det samme som å kjøre bil uten førerkort, det er ulovlig, i alle fall i Storbritannia, Danmark og Spania. Vi i Amnesty Norge krever derfor at de norske politikerne gjør en god og aktiv jobb for å sørge for at seksuell omgang uten samtykke blir kriminalisert. For å få til dette må det også økes ressurser til politiet, slik at anmeldte forhold kan etterforskes. Dette vil forhåpentligvis endre inntrykket mange voldtektsutsatte har i dag, om at det ikke er vits i å anmelde, noe som igjen fører til store mørketall.

Sist men ikke minst må kunnskapene rundt voldtekt økes i samfunnet, slik at voldtektsofre blir tatt seriøst og ikke risikerer å utsettes for diskriminering i møte med helsevesenet, politiet og rettsvesenet. Fordi en voldtektssak er ikke bare tall i en statistikk, det er noens datter, søster eller venn. Alle kjenner vi sannsynligvis noen, enten vi vet det eller ikke. Det er på tide å ta et ja for et ja.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå