Mor og barn er stadig mer en salderingspost

  Foto: Marthe Amanda Vannebo

Saken oppdateres.

Jeg bli rett og slett sint, og like mye lei meg, når jeg sitter og leser i Adresseavisen, om nybakte mødre og deres barn, som ikke får den oppfølgingen de har rett på etter fødselen. Mange har opplevd å ikke få time på helsestasjonen til de faste kontrollene for babyen sin, og nybakte mødre har blitt frarøvet det viktige fellesskapet som grupper på helsestasjonen er.

Men dette er dessverre ingen overraskelse; det har vært en urovekkende utvikling i mange år, der vi har sett at barselomsorgen bli stadig dårligere, og denne sårbare gruppen har blitt avspist med stadig mindre, år for år.



Det starter allerede på fødeavdelingen. Her opplever mange en hektisk travelhet, der man må fortest mulig ut av fødestua, før nestemann skal inn og føde. På barsel er det like travelt og hektisk, enten man er på barselhotell eller barselavdeling, og mange forteller meg når de kommer på seksukers-kontroll på fastlegekontoret, at de ikke opplevde tiden på barsel som noe betryggende eller positiv. Og det er bekymringsfullt at så mange forteller om det samme; at denne skjellsettende og viktige opplevelsen i livet blir så hektisk, og hvor så mange beskriver at de etterlyser mer ro, rådgivning og hjelp til å bli trygge i sin nye rolle som mor.

I Adresseavisen leser vi at rundt halvparten av alle fødende ikke fikk hjemmebesøk av helsesykepleier i 2020. Året får fikk 98 prosent dette, så det er en betydelig andel som ikke fikk det tilbudet de har rett på. Mange barnekontroller har også blitt avlyst eller skjøvet på i månedsvis, og det sier seg selv at dette er svært uheldig. Ikke minst gjelder det førstegangsfødende, som gjerne er både usikre på hva som er normalt, og som har tusen spørsmål, både små og store, der det er viktig å få luftet disse og får svar. Det er med og ruster en nybakt mor i rollen sin, og er med og øker mestringsfølelsen og trivselen, noe som er viktig for relasjonsbyggingen til barnet sitt også. Samtidig søker disse kvinnene på nettet, og får mange dårlige, og til dels feil råd, og sosiale medier skaper også mange falske og urealistiske krav og forventninger om hva det vil si å være nybakt mor og barselkvinne. Det er svært uheldig da at det er færre gode og trygge arenaer der de får gode og balanserte råd, som virkelig kan være gode å ha i denne tiden.


Mannen min klarer vel å ta imot ungen?

Min tredje fødsel gikk heldigvis bra. Men både jeg og jordmora hadde fortjent en bedre opplevelse.


De ansatte i helsestasjonstjenesten skylder på både høyt sykefravær, smitteverntiltak og nytt journalsystem, når de prøver å forklare hvorfor så mange barselkvinner og deres barn ikke har fått det tilbudet de har rett på. Og ja, vi vet alle at pandemien har tatt på oss alle, og at det også har veltet om på ulike tilbud og muligheter til å holde dem åpne. Men jeg må innrømme at vi har stusset litt på legekontoret vårt, når vi gjennom hele pandemien har holdt åpent, også fysisk for blant andre gravide og barselkvinner. For de har fortalt om helsestasjoner som nærmest har vært stengt for tilbud og timer, og de som har født de siste par årene har mistet enormt mye, som er viktig for å bygge en trygg base i rollen som mor og forelder. Barselgruppene er et eksempel; her møtes flere mødre og deres barn, og de kan dele gleder og usikkerhet, og det utveksles veldig nye i slike grupper som har en stor verdi. Men det er ikke alltid målbart, og da blir gjerne slike tilbud nedprioritert. Det kan aldri bli det samme å sitte og kikke på en skjerm for seg selv, og få råd fra helsestasjonen. Det forteller en kvinne i intervjuet i Adresseavisen også. Det samme ser vi på fødeavdelingen; det er mange år siden nybakte foreldre fikk komme på omvisning på føden, for å forberede seg best mulig til fødselen. Nå er det en videosnutt på hjemmesiden til sykehuset som liksom skal erstatte det tilbudet som var.



Jeg blir ikke noe overrasket over å observere det jeg tror er sammenfallende med at vi ser at stadig flere barselkvinner har depressive symptomer. En ny undersøkelse her til lands viser at en tredjedel strever med dette, og det er svært trist og bekymringsfullt at så mange nybakte mødre kjenner på en manglende mestringsfølelse når de blir mor, og de kjenner seg rett og slett deprimert og trist, i en tid i livet der de skulle ha fått lov til å kjenne mye mer på glede, forventing og at alle rundt dem tok gode vare på den nye familien som skal stable seg på bena.

Jeg mener at det råder en form for kynisme i denne omsorgen for tiden, som dessverre er en villet politikk. Det er pengene som rår, og kapasitetshensyn og sengeplasser som trumfer viktigheten av det omsorgsbehovet de aller fleste nybakte mødre trenger. Fokuset på faglighet kommer også til kort når det skal konkurrere med økonomien, og dette er en kynisk tankegang, mener jeg.

Jeg har i mange år ropt høyt om redusert liggetid ved barsel, samtidig som tilbudet ute i kommunene ikke har vært bygget tilstrekkelig for dem som trenger det. Og vi kan verken skylde på pandemien eller en ny mastodont av et journalsystem som på død og liv må presses gjennom akkurat nå. Det må tenkes helt nytt igjen, og vi må tilbake til å se på fødende kviner og deres små barn med respekt igjen. For også «friske» har et ekstra omsorgsbehov, vi kan ikke ha et så grådig samfunn at vi ikke har råd til å yte det som trengs.

Det taper vi alle på til slutt.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

På forsiden nå