Covid-19 og det grønne skiftet

Covid-19 har ført til en økonomisk krise. Hvordan har det påvirket industribedrifters omstilling til bærekraft?

En NTNU-studie viser at kriser er dårlige tidspunkt for å drive frem grønne endringer. Derfor er tidlig start av grønn omstilling smart, skriver kronikkforfatterne.  Foto: NTB / Adresseavisen

Saken oppdateres.

Norsk industri skal gjennom det grønne skiftet, og tiden er knapp. Industrien, myndighetene og internasjonale forpliktelser har gitt oss en tidslinje vi må følge for å holde oss innenfor 1,5 graders-målet. Spørsmålet er hvordan den økonomiske krisen i forbindelse med covid-19 har påvirket industriens overgang til grønne løsninger.

LES OGSÅ: Nytt senter i Trondheim skal bidra til at verden blir utslippsfri

Den optimistiske tanken, noen ganger målført av «grønne» politikere, er basert på Churchills ordtak om: «Never let a good crisis go to waste». Det er antakelsen om at vi kan bruke krisen til å akselerere en endring. Med andre ord, at bedrifter benytter covid-19 til å raskere tilpasse seg en bærekraftig fremtid.

Den pessimistiske tanken baserer seg på forventningen om at bedrifter i krisetider vil vende seg til trygge løsninger de kjenner godt fra før, og dermed nedprioriterer grønne prosjekter som ofte medfører forretningsrisiko. De vet at de grønne prosjektene er viktig for fremtiden, men kanskje ikke så viktig for overlevelse her og nå. Mange studier etter finanskrisen ga eksempler på det.

LES OGSÅ DETTE INNLEGGET: Trøndelag kan lede an i europeisk hydrogenrevolusjon

Siden vi har klare grønne mål, og et veikart med forpliktelser for å nå disse målene i 2030, tenker vi at dette er et viktig spørsmål å få avklart. Vi lagde derfor en studie for finne ut av hvordan pandemien påvirket utviklingen av grønne prosjekter i norsk industri. Den er basert på svar fra et representativt utvalg av norske industribedrifter. Omtrent 600 bedrifter har bidratt og studien har fire hovedfunn:

  • Pandemien har hatt en negativ påvirkning på norske industribedrifters satsing på grønne innovasjoner
  • Krisen hadde størst negative konsekvenser for de bedriftene som allerede var mest grønne
  • De bedriftene som ble påvirket mest, var også de som gjorde de største strategiske endringene for å tilpasse seg krisen
  • De strategiske endringene som bedriftene gjorde for å tilpasse seg, faller inn i to kategorier. Generelle strategiske grep for å tilpasse seg situasjonen i markedet og grønne strategiske grep. De generelle markedsgrepene dominerer, derfor får vi en generell nedbremsing av grønne innovasjoner

Vår studie støtter altså ståstedet om at kriser generelt er et dårlig tidspunkt å gjennomføre store ønskede endringer. Churchill kan en sikkert si mye bra om, men under kriser er bedrifter stort sett mest opptatt av å overleve og ikke søke ytterligere risiko gjennom store omstillingsprosjekter. Konklusjonen er at om vi skal få til en fornuftig omstilling til et bærekraftig næringsliv, så er det lurt å starte tidlig. Når krisen allerede er der, så blir omstillingen bare vanskeligere.

LES OGSÅ: Sintef ser gigantmarked for hydrogen

Det andre funnet om at grønne selskaper ble hardest rammet av pandemien, er virkelig oppsiktsvekkende. Forskning har alltid sett på bærekraftsstrategier som robuste. Det vil si at grønne strategier er ansett for å være sikre strategier i tider hvor det brått oppstår store uventede endringer, som for eksempel en pandemi. Vår studie finner ikke det. Tvert imot var det disse grønne bedriftene som ble rammet hardest.

Vår tolkning er at grønne bedrifter planlegger mot en fremtid der kunder og myndigheter setter strenge miljøkrav. Men når covid-19 dukket opp, så skyves det fremtidige grønne markedet lenger ut i tid, og også de grønne bedriftene må kjempe for sin overlevelse med tradisjonelle strategiske virkemidler.

Det tredje funnet er fundert i den fantastiske omstillingsevnen det norske næringsliv har vist gjennom covid-19-krisen. Sammenlignet med andre land har norsk næringsliv greid seg veldig godt. Og om en ser stort på det, så er det ganske så utrolig at vi har vært i stand til å ivareta et så høyt nivå av verdiskaping gitt de strenge begrensningene vi har hatt.

Vi sier ikke dette fordi vi ikke ser alle de som har hatt det økonomisk utfordrende gjennom denne tiden. Vi sier bare at i det store og hele, så har det økonomiske maskineriet gått overraskende godt. Andre undersøkelser i Europa viser også det samme – at vårt innovative markedsorienterte økonomiske system tåler mye.

Det som blir spennende å se fremover, er hvor mange av de nye innovasjonene som bedrifter har tydd til under krisen som blir videreført nå når vi er på vei tilbake til normale tilstander. Dette være seg økt bruk at digitale verktøy som gir mindre reising, enklere kommunikasjon og administrasjon, og kanskje en bedre arbeidshverdag for mange. Eller nye produkter, tjenester og forretningsmodeller som løser forbrukere eller bedrifters behov på en ny måte. Kanskje har pandemien ført til innovasjoner som gjør økonomien vår enda mer produktiv enn den var før?

Det siste funnet gir oss egentlig bare forklaringen på hvorfor en i sum ender opp i at covid-19 har senket hastigheten i det grønne skiftet. Det har slett ikke vært uvanlig at norske industribedrifter har tatt i bruk grønne innovasjoner for å tilpasse seg covid-19-krisen. Det er faktisk ganske mange av bedriftene som har gjort det. Det er bare det at enda flere har valgt andre tilpasninger, og satt grønne prosjekt på foreløpig pause.

Det viktigste vi fant ut i denne studien, er at kriser er dårlige tidspunkt for å drive frem grønne endringer. Derfor er tidlig start av grønn omstilling smart. Tidlig omstilling kan gi konkurransefordeler, mens sein omstilling sannsynligvis vil gi det motsatte.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå